Ny her, desverre

[SologLillegull]

Det blir litt langt dette, men har veldig mange tanker i hodet akkurat nå.

 

Har prøvd på nummer to i snart et år, og tror det har gått gale for tredje gang. Tror jeg har hatt en veldig tidlig MA, det samme skjedde i fjor vår. I mellomtiden har jeg hatt en MA i uke 10, oppdaget uke 13. Mistet graviditetstegn et par dager før ikm, og prøvde å overbevise meg selv om at det bare var at det ikke ble noe denne måneden, men er snart en uke på overtid og testet svakt positivt i dag (tror det er første gangen jeg har tatt en test og stått og håpt på at den var negativ, og at det bare var litt tull med syklusen etter den siste MAen). Har dundrende hodepine og kramper i magen, så kjenner igjen det fra de to gangene før jeg har mistet. Veldig fælt å bare gå å vente på å begynne å blø, for vet at det kan ta både en og to uker til. Skal i alle fall få målt HCG denne uka for å få det bekrefta, om ikke annet så kan jeg da få startet utredning. Hadde fått beskjed om å komme til legen med en gang jeg fikk positiv test denne gangen, for å begynne med crinone og albyl-e. Med tanke på hvor tidlig det gikk galt er det kanskje best å spørre om å få begynne ved eggløsning neste gang.

 

Har en gutt fra før og ingen problemer før det, så har tenkt mange tanker om det er noe som skjedde i det svangerskapet som gjør at det ikke går bra nå, enten en eller annen immunisering eller et problem fra keisersnittet. Man får vel mange rare ider når det er sånt, har behov for å forstå ting som ikke alltid kan forstås.

 

Synst også det er veldig rart at det blir en MA når det går galt i uke 4-5, trodde det skulle bli SA da. Trodde det var det jeg hadde første gangen, når jeg begynte å blø i uke 6+5, men UL viste bare en tom sekk, så utviklingen hadde nok stoppet mye tidligere. Føler at kroppen lurer meg, den vil ikke gi slipp på det som ligger der selv om det ikke er liv laga, i stedet for å bare få det ut som en litt forsinka mens.

 

Vet ikke om det er noen som har noen gode tips å komme med. På en måte har jeg bare lyst til å ignorere hele greia, og vente på at ting skjer av seg selv, men på den andre siden er det nok bedre å få bekrefta hcg synking, og komme meg til gy for å begynne utredning. Samtidig merker jeg at jeg blir veldig stresset, mest fordi jeg ikke klarer å planlegge noe. Har et stort behov for å kunne ha forholdsvis klar oversikt over de neste månedene, og føler det er veldig vanskelig nå. Prøver å ikke sette ting på vent, og planlegge ting uten å ta en eventuell graviditet med i bildet, men det er enklere sagt en gjort!

[Fjelljenten]

Vet ikke om jeg har så mange gode råd, men vil bare si at det er håp uansett hvor svart det ser ut nå. Har hatt noe lignende som deg, jeg mistet 3 ganger i uke 6-7, men utviklingen hadde stoppet før, men dette kalte de for SA, så lenge jeg begynte å blø av meg selv...

Jeg hadde ihvertfall først 2 SA, så prøvde vi i nesten ett år før jeg ble gravid igjen, så endte det på samme måte. Vi fikk full utredning, men de fant ingenting unormalt (vi også har en sønn fra før, og det svangerskapet gikk helt etter boken). Fortsatte å prøve noen ganger med Pergotime uten at jeg ble gravid, og så plutselig nå i september (da hadde vi prøvd i 2 år til sammen), uten at jeg brukte EL-tester, uten at vi prøvde særlig mye, og uten Pergotime, så ble jeg plutselig gravid igjen. Jeg var overbevist om at det kom til å gå galt igjen, hadde jo egentlig mistet fullstendig troen, men nå er jeg kommet til 15 fullgåtte uker i dag, har vært på 3 ultralyder (senest i dag) og sett en kropp som vokser som den skal og et hjerte som banker. Så jeg håper ihvertfall det kan hjelpe deg til å føle at du bare må fortsette å prøve, tro og ikke gi opp håpet.

Denne gangen brukte jeg Crinone for sikkerhetsskyld selv om gynekologen mente det ikke var nødvendig, og i tillegg så hadde jeg lagt om kosten til det som er anbefalt for kvinner med en sånn eggstokksykdom (som jeg aldri husker navnet på), selv om jeg ikke har det tenkte jeg at hvis det kan hjelpe dem, kunne det ikke skade å prøve ihvertfall. Kuttet ut det meste av sukker (en slags lavkarbo-diett, pluss minus), drakk helmelk i stedet for lettmelk, is i stedet for youghurt, nøtter osv... Jeg vet jo selvfølgelig ikke om det gjorde noen forskjell, men deler ihvertfall det jeg har å dele av tips...

Skjønner veldig godt følelsen av å miste kontrollen over livet og planlegging, noe jeg har store problemer med å gjøre selv, men til slutt måtte jeg bare godta det og ta en måned om gangen. Det er utrolig vanskelig, så jeg har ingen gode råd til hvordan du skal tenke, det er vel noe man må bare hente i seg selv... Beklager at jeg ikke kan være til mer hjelp, men jeg ønsker deg ihvertfall lykke til, og det kommer garantert en baby til slutt, det er jeg helt sikker på!

[SologLillegull]

Takk for tips!

 

Vet ikke helt lenger om det var en abort eller bare sen mens jeg hadde. Begynte å blø forrige onsdag, på dagen fem uker etter forrige mens, var ganske letta egentlig. Fikk svar på blodprøve også, og HCG var på 25 dagen før blødninga. Var med gy på fredag, og ho mente at det var umulig å vite hva som hadde skjedd, med en så lav HCG kunne det godt bare være noe som hang igjen i kroppen siden MAen. Trodde HCG skulle være ute av kroppen etter 9 uker (det var nesten 12 siden MAen når jeg tok prøva) men alt er vel mulig.

 

Fikk i alle fall beskjed om å slappe av, ta vare på meg selv og kroppen min, og kanskje vente litt med å prøve. Det siste hadde jeg bestemt meg for allerede, for var et nervevrak hele prøveperioda denne gangen, og når jeg ble klar over at det ikke gikk veien blei jeg skikkelig deppa, sto og grein på jobb forrige uke. Skal også ta en runde med blodprøver om noen uker, ikke utrendning enda, men full sjekk på vitaminer og sånt. Har også klart å stresse på meg litt høyt blodtrykk, noe jeg aldri har hatt før, så tror nok en ventetid med sunn mat, mye søvn og litt trening kan være det rette nå, så får vi se til våren om ting går vår vei.

 

Takk for kostholdstips! Lett lavkarbo funker godt for meg, men ikke med så mye fett, og med en god del grove kornprodukter, så prøver å holde meg til det, men sliter med å trappe ned på sjokoladen;)