sliter....barn nr.3, men mangler motivasjon :/

[Emma 84]

Skal ikke klage egentlig. Er kjempeheldig som har ett herlig lite liv voksende inni meg Men i denne graviditeten er ting blitt så anerledes.....

Det går helt fint når jeg tar meg i nakken og virkelig tar meg sammen, men ting er så sinnsykt tungt!!! Har ikke motivasjon til å få gjennomført ting og føler meg konstant alene....har ikke vært her inne på lenge, men er nå inne i en periode der jeg føler at Nå må jeg gjøre noe.Derfor måtte jeg logge meg inn å se om jeg klarer å finne en løsning hos noen av dere. Kan ikke sitte inne i denne boblen min i all evighet.

 

Tror jeg lider av svangerskapsdepresjon, men har ikke fått snakket med lege om det. Var hos legen, men veeeldig vanskelig å selverklære meg selv som smågal.....jeg ble bare overlykkelig av at jeg fikk 50% sykemld!! Skal tilbake om 14 dager så til da skal jeg ha motet meg opp.

 

Trenger flere gravide...føler at ikke-gravide ikke skjønner mine looney-tunes handlinger + at det er vanskelig å snakke med andre for øyeblikket.

 

Hahahaha må flire litt....ble kanskje litt rotete skrevet

[Leirha]

Hallo, først av alt, du er ikke gal på noen måte, for å bruke et uttrykk du bruker

Det er ganske mange som sliter med svangerskapsdepresjon, det er mye som kan føre til det.

Ikke minst hormoner, forventingspress skal heller ikke undervurderes og usikkerhet angående fremtiden, for som 2barnsmor så vet du jo mye om å ha barn og hva det forandrer i livet.

Det blir vel ikke mindre med tre barn, tre å strekke over, det er klart det kan være tungt.

 

Jeg har selv og er selv deprimert, pga svangerskapet, og har vært det i mine to forrige også.

Det er svært vanskelig, for alle rundt deg forventer at du skal være så lykkelig.

Jeg er lykkelig.

Men jeg er også deprimert.

Jeg vet det, legen vet det, samboer vet det og mine beste venner vet det, det er nok for meg.

 

Min første tanke er at du burde for din del, tatt det opp med lege eller jordmor, du trenger bare si at du ikke har det så bra, så skjønner de, og spør nok litt forsiktig ut fra det.

Du skal ikke behøve å bære dette alene.

Min erfaring er at det hjelper å ha noen profesjonelle som spør de rette spørsmål og som også kan gi deg svar, eller bare et øre om det er det du trenger, ofte er det det en trenger. Og disse er ikke dømmende, de ser nok slike tilfeller som oss oftere enn vi ønsker å tenke.

 

Det gjør godt å høre at du ikke er alene, og at du er normal

 

Masse lykke til!!

[kleika]

hei

jeg ved ikke om du lider av svangeskapsdepression,men selv liker jeg ikke å være gravid og blir altid deppa.var veldig overrassket med nr 1 trodde jo det skulle være lykke men jeg kan ikke li det pleier at si de føles litt som en alien der overtar min krop og mitt liv i 9 mdr,det er selvfølglig litt overdrevet og mener det spøkefullt men du skjønner mitt synspunkt.

Jeg venter nr 3 jeg også og da jeg har mistet 3 er jeg selvfølglig overlykkelig over at få en til, men det blir altså bare tøffere for hvert svangerskap,min bekkenløsning krever krykker og har jo 2 barn i forveien,alt føles tungere og ens plikter blir jo også flere med flere barn.

Jeg føler simpelthen jeg blir stengt inne alene med ungene herhjemme og masse av opgaver jeg ikke orker,så litt deprimert er det vel lov at være,har selv funnet det vanskeligt å føle så stor glede denne gang.

nu er jeg 35 +3 og jeg gleder meg til det er overstått.

Jeg syns det er ok at innrømme at det ikke altid er morsomt å være gravid og at vi ikke altid liker det, jeg personligt ville gjerne ha barna uten graviditeten hehe.

det føles noen gange som et tabu og sige sånt,men tror altså det er meget normalt.

hvis det stikker dypere og du finner det vanskeligt å glede deg over noe,eller utføre de enkleste ting må du søke hjelp fortest muligt.

Jeg ønsker deg alt godt og håper du finner ut av det

[Anonym bruker]

Hei

Slemt å si det, men jeg ble litt lettet over å ikke føle meg helt alene.

Jeg venter også nr tre. Og har så mange deppresive tanker. Og jeg gror fast i sofan. Jeg trøstespiser. Og vil bare sove. Jeg er sur, og orker ikke nærhet. Samtidig er jeg veldig lei meg. For jeg føler jo at jeg bare stenger meg selv inne i en boble. Og de andre i familien ute.

Før jeg ble gravid så mistet vi en i uke 8. Jeg ble gravid på neste forsøk. Og hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle ha en sundt og aktivt svangerskap denne gangen. Men nå ser det ikke så lyst ut. Jeg tenker hver eneste morgen at denne dagen skal jeg forandre sporet jeg er inne i. Men....

Nå har jeg bestemt meg for at jeg skal ta dette opp med JM.

Jeg er bare litt engstelig for hva jeg blir møtt med. For som du sier også, så vil ikke jeg bli stemplet som gal eller no. Jeg vet at det er graviditeten som gjør meg sånn. For alt var jo bra føre.

Jeg ønsker deg masse masse lykke til.

Klem

[Anonym bruker]

Hei:)

Jeg føler så urolig med dere! og det er egentlig veldig godt! Jeg er gravid for første gang og det tok oss flere år og en spontanabort før vi endelig fikk det til. Og jeg er jo selvfølgelig kjempe lykkelig for det! Jeg hadde også bestemt meg for at jeg skulle ikke klage over kvalme eller at jeg måtte på do hele natta eller noen ting, for jeg hadde bestemt meg for at jeg skaulle ha drømme svangerskapet. Men der gikk jeg på en kjempe smell!

Her ligger jeg lenka til sofaen og er i uke 17. Er onkli kvalm og har vært det hele tiden. Jeg løper på do hvert 15 min og er gørr lei allerede. Og føler meg selvfølgelig utrolig slem når jeg sier det! Dette som vi hadde gledet oss sånn til har ikke blirr noe av det jeg hadde forstillt meg.... Jeg liker virkelig ikke å være gravid, eller jeg liker å være grevid, men allt det som følger med tærer så utrolig på motivasjonen... Da var det veldig godt å høre at jeg ikke var alene. Jeg har snakket med JM om dette og får derfor ekstra oppfølging slik at jeg har noen å snakke med. Det hjelper å ha noen å gå veien sammen med! Derfor er jeg veldig glad for at jeg fant dette forumet og at det er snadre her som jeg kan dele mine opplevelser med og at dere ønsker å dele deres!

Takk!!

[Emma 84]

Tusen takk for svar fra dere

Blitt roligere etter at jeg leste hva dere har skrevet

Og kjempeflott å lese meg igjennom alle svarene fordi det var masse der jeg ikke selv har klart å satt ord på

 

Som sagt så går det litt i bølgedaler og etter at jeg skrev dette så har jeg hatt 2 gode dager Deilig! Har gravd meg litt for langt ned i sofaputen....på tide å komme opp og ut!!!

[spiredrøm]

Hei

Håper formen din er på vei oppover! Kjenner meg igjen i det flere av dere skriver..

Jeg er gravid etter vårt første ivf forsøk, med tvillinger. Er 12+5 i dag og har vært innlagt på sykehuset (pga reaksjon av ivf beh)i beg av svangerskapet og vært sykemeldt siden.

Jeg spyr ikke, så sånn sett er jeg heldig Men er sliten og uggen jevnt. Strever med å få i meg nok mat.

 

Den fysiske formen henger veldig sammen med den psykiske for meg. De dagene jeg har det fysisk dårligst ligger jeg og griner og ber om at jeg må få krefter fra ett eller anna sted for å klare å gjennomføre dette.

Vi har ønsket oss barn i over 4år og gjort mye for å bli gravid men likevel, da det et par ganger har følt som om jeg har vært inne i min siste time så har jeg mista helt fotfeste, grått og spurt mannen om ikke jeg kan få slippe..

 

Legen har konkludert med svangerskapsdepresjon og jeg får jevnlig oppfølging.

Jeg føler en veldig skam ved å ha det sånn som dette, og veldig trist over ikke å ha gleden av å være gravid og venter tvillinger.

 

Jeg gleder meg enormt til barna kommer, det er fremgang Men jeg teller dager... hver eneste dag altså..

 

Krysser fingrene for at ting blir bedre for deg og dere andre som også syns det kan være tungt

[Anonym bruker]

Man hører liksom aldri om de som oss som sliter seg gjennom svangerskapet. man hører bare om alle de som koser seg og som går på kafe og strutter med de fine magene sine... jeg savner sååå utrolig å kunne gå på kafe å slappe av og skravle med veninner, men nei da.... ligger her å holder meg fast i sofaen i stedet.

men jeg skal jo selvfølgelig nevne de gode dagene og det nydelige følelsen av å ligge i senga o mkvelden å kjenne nurke sparke!

 

Så jeg er super glad for å ha en sånn fin gjeng som dere er her inne som jeg kan lufte tankene litt til og håper at vi alle etterhvert kan nyte å være gravide litt før alle miniene kommer til verden:)