Skeptisk til andre enn mamma og pappa

[zassy☆]

Jenta mi har blitt mer og mer skeptisk til fremmede, hun er nesten 5 mnd. Surleppa kommer fort hvis noen andre enn mamma og pappa skal holde henne, og i blant hvis vi ikke tar henne fort nok tilbake så raser hun og kan være vanskelig å roe igjen!

 

Synes dette er vanskelig, særlig besteforeldre og andre nære rundt barnet tanter/onkler har vansker med å forstå dette..prøver å si at hun trenger litt tid men mange tar henne bare likevel og det ender alltid med skriking. Bør jeg være strengere med dem og "skjerme" henne fra å føle seg utrygg eller har hun ikke vondt av det? Er det bare en periode eller blir hun mest sannsynlig et sjenert barn?

 

Har lyst å dra på treningssenteret og ha henne på barnepassen men det blir vel bare katastrofe når det er slik og kanskje ikke forsvarlig?

 

Skal sies av vi er mye her hjemme og omgås ikke så altfor mange til daglig, kanskje det har litt å si?

 

Føles litt sårt i blant når enkelte kommenterer det akkurat som det er vi som har "gjort henne slik"..for barn er vel forskjellige på det punktet!?

[Matrosen og Meg:)]

Hei Zassy:)

 

Jeg kan ikke forklare eller gi deg noe svar på hvorfor. Men slik jeg har blitt fortalt og selv har forstått så er det ganske vanlig i denne alderen. Og det er bare en fase! Vi har det akkurat på samme måte for tiden, og jeg sier det bare som det er og henter han slik at han roer seg fortest mulig. I vårt tilfelle har oldemødrene hans en tendens til å bøye seg ned og drive helt opp i annsiktet hans å dulle, da skriker han rett ut. Men som sagt, jeg har blitt fortalt at dette er bare en fase.

 

Vi i motsetning til deg er ganske mye på farten, er mye på besøk hos bestemor til lille gull, og er ute av huset en liten tur og noen lengre nesten hver dag. Og han er vant til mye folk rundt seg. Men alikevell, så har han nå blitt veldig skeptisk.Ikke bry deg om komentarer om at det er dere som har "gjort henne slik", for jeg tror det er veldig normalt med en sånn fase.

 

Jeg ville nok ikke levert lillegull på barnepass på treningssenter i denne fasen, kanskje du kan reise å trene når far er hjemme med jenta deres? Vi gjør det ihvertfall sånn her. Litt fordi jeg synes det er litt tidlig å levere han til fremmede.

 

Tror dette vil gå over av seg selv om ikke lenge, det har begynt å bli mye bedre her alt. kan jeg spørre når jenta di er født? tror våre små er ganske like gamle:) Gutten min ble født 17 August:)

[Petrine +spire=❤]

Det er nok i denne alderen det begynner. Og det er en fase som går over. Lillemann her (født 20. aug) er også veldig skeptisk til fremmede, men også til folk som ikke er fremmed. Altså folk han ikke ser hver dag er han skeptisk til. Er da ikke noe en gjør som er årsaken til det, er bare sånn hehehe

[C.L.H85]

Her ble vesla skeptisk til fremmede rundt 7 mnd, hun er nå 9 mnd og det er litt bedre nå Er et par onkler hun ikke er helt fortrolig med også vilt fremmede så klart Hun blir ganske fort "husvarm" og åpen hvis jeg lar henne sitte litt på fanget mitt i 15 min når vi er på besøk. Besteforeldrene på begge sider er hun helt fortrolig med, da vi ser dem flere ganger i uken :-D

 

Det er visst veldig viktig for utviklingen deres og det er da du gjerne ser litt mer personlighet Det går som regel over etter noen mnd. Det kan selvfølgelig være slitsomt til tider, men jeg synes gjerne det er litt koselig når hun strekker armene etter meg, eller gjemmer ansiktet sitt i halsen min. At hun finner trygghet i meg og pappan gjør at vi føler oss litt ekstra spesielle... En bekreftelse på at hun er glad i oss

[Babyønske ��]

Jenta mi hadde en periode fra 4-5 mnd hvor hun var veldig skeptisk til andre. Det var ikke snakk om for andre å holde henne eller være veldig nær henne.

Nå er hun litt over 8 mnd og inne i en ny periode, men er ikke så redd som hun var sist.

 

Det er helt normalt at de er skeptiske, og de skal være det. Det er et tegn på god tilknytning til foreldrene. Det bruker jeg å si til de(særlig svigermor!) som uffer og akker seg når hun hyler.

[Prompeloff]

Snuppa her og har hatt en lengre periode nå hvor hun har vært skeptisk til mennesker hun ikke har sett hver dag. Det startet smått rundt 4 mnd alder, og nå er hun straks 6 mnd. Som regel har hun akseptert at andre har holdt henne etter hun har fått brukt litt tid til å bli "varm i trøya".

 

Jeg har slått ro med til at det er helt normalt, og at det er en viktig del av utviklinga

[81-Mamma<3<3]

Hvis du er interessert kan du lese deg opp på "tidlig tilknytning". Det omhandler barnets psykiske utvikling. Det du beskriver er den andre av fire faser i barnets tidlige tilknytning. Veldig interessant lesning

[zassy☆]

Godt å høre det er flere Ja vet jo egentlig at det ikke er vår feil, men enkelte rundt meg (en person..) har sagt at det er fordi vi iler til og tar henne når hun skriker at hun ikke blir vant til å være hos andre folk.. :/

 

Mamma til augustnurk ja da er babyene våre like i alder, født tidlig i august min.

 

Får google "tidlig tilknytning" og lese meg opp litt da 81-mamma

 

ikke barebare å være førstegangsmamma..hater at andre gjør meg usikker på om jeg gjør noe feil i tillegg til at jeg fra før er usikker på det jeg gjør! Godt jeg har dere

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jenten vår på 8 mnd har ikke likt fremmede siden dag 1. Hun liker seg best hos mamma, til og med når kun meg og sambo er hjemme. Når hun var nyfødt var det minimalt andre fikk holde henne, hun hyyylte! Frem til hun var 5,5-6 mnd ville hun ikke være hos sambo på kveldstid i det hele tatt, det var helt grusomt for de begge. Når vi er på besøk vil hun helst sitte hos meg, og jeg kan ikke vise meg hvis andre holder henne, for da strekker hun ut armene og gir meg et beende blikk.

Vi har vært litt på babytreff, men hun syns ikke det er noe kjekt i det hele tatt. Hvis vi får besøk her hjemme går det veldig bra, hun er blitt veldig trygg her den siste mnd. Hadde besøk av min onkel og hans familie før jul, og hun lå på gulvet med søskenbarna mine kjempe lenge og var såå fornøyd, selvom hun bare har sett de én gang før.

 

Svigerfamilien (selvfølgelig, hvem ellers:p ) har veldig vanskelig for å akseptere det. Ifølge svigermor er det heeeelt vanlig å være skeptisk fra de er født og til nå, hehe... Svigerfar har gault inn i ansiktet på småen og vært helt vill siden hun var 3 mnd, noe som har ført til at hun er livredd han. Men det forstår ingen av de, for det er jo bare såååå sjarmerende og alle de andre barnebarna elsker det!

 

De fleste har vanskelig for å skjønne at de faktisk må bli kjent med ett nytt menneske og at de ikke finner seg i alt bare fordi de ikke kan snakke eller bevege seg vekk. Sambo sa "hun får bare være hos deg, så blir hun vandt med det" når svigermor holdt henne og hun skrek. Da sa jeg at han kunne spise en hel brunost når vi kom hjem, for han kom garantert til å like det om han bare ble vandt med det;)

 

Hør på mammahjertet du Zassy! Det er veldig sårende når man føler seg kritisert av andre, fordi man vet at man gjør en god jobb - men blir usikker selvom.

[zassy☆]

Hehe måtte le av det siste der lillelykkelig Er svigers her også som er litt "voldsomme" Vet du, samboeren min sa også at da svigermor holdt henne og hun skrek at "hun måtte ikke gi opp for hun måtte jo bli vant til det" mens jeg satt og bet meg i tunga..svigermor er veldig god og hyggelig her da, men jeg og samboer er kanskje litt uenige ang det å bare gi vesla til andre når hun skriker.. skal si det om brunosten til han også!

 

Har forøvrig merket at noen personer godtar hun mye lettere og det er de som er rolige og som ikke "styrer" sånn med henne..hun blir også urolig hos dem som ikke "holder henne rett" altså de som ikke har holdt barn før virker det som. Den ene tanten min som vi nesten aldri ser, bare noen ganger i året der trives hun godt, men hun er en veldig stille og rolig person, kanskje har det noe å si.

 

Det viktige her er vel at jeg og samboer blir enige..er slitsomt når vi gjør/mener forskjellige ting.

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Ja, jeg har også merket at hun godtar de som er rolige mye mer enn de ville! Men det er vel sånn vi voksne også er, til en viss grad? Jeg prøver å tenke på hva jeg ville likt, også ser jeg hvordan småen reagerer:)

 

Ja, det er nok viktig at dere er enig om det meste så det ikke blir unødvendige diskusjoner. Vi pleier å ta opp ting etterhvert som det dukker opp:) Vi har vært uenig, men det har alltid løst seg heldigvis, hehe...siden det er jeg som er mest med henne stoler sambo på meg, og er oftere enig enn uenig i hvert fall, puuuh

[mily80]

veldig kjent! her e rjenta våres snart 1 år og hun strever fortastt med fremede!

Her gir vi henne tid. hun får selv bestemme seg for om hun er klar til å gå til andre folk. dette har gått bra!

 

Rett før jul barbert e fraen min seg og da nekta jenta mi å se på morfaren før nyttårsaften.

 

holdt ut stå på å bruk tid! ikke la noen skremme eller utsett barnet for negtive sitvasjoner...

.

Tilbringer dere selv intimtid med fremmede folk!

husk at babyen ikke kjenner familiemedlemer og trenger lange tid på å studere personen foran seg. mor og far studeres hver dag!