Gruer meg til å fortelle den hyggelige nyheten på jobb...

[babelin]

Er i 12. uke nå og har et møte med sjefen i neste uke i forbindelse med jobben. Tenker da å fortelle henne at jeg er gravid, men gruer meg skikkelig... Begynte i jobben 1. april og har derfor ikke vært så veldig lenge. Hadde det på samme måte med førstemann, men fikk jo veldig positive tilbakemeldinger da. Er sikker på at det nok blir utfallet her og, men synes likevel det er vanskelig å si at jeg skal ut i permisjon 1 år etter at jeg startet i jobben... Noen flere som har det på samme måte??

[Ønsker3gull]

Forstår deg, men jeg er helt sikker på at arbeidsgiveren din blir glad på dine vegne. Dette er jo en gledelig nyhet, og ingen arbeidsgivere ansetter en ung kvinne uten at de vet at de en gang blir både en, to eller til og med tre permisjoner. Slik er det jo bare. Og slik er verden:)

Det kommer nok til å gå helt fint *babelin*. Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde jobbet på min arbeidsplass i 4mnd når jeg ble gravid i sommer... Måtte fortelle sjefen min det når jeg var 4uker fordi det var rett ut i sykemld pga risikosvangerskap

-Gudene skal vite at jeg gruet meg.

Men han tok det så fint. Det var klem og gratulasjoner! "Dette er konsekvensen ved å ha kvinnelige ansatte,sånn er det bare" som han sa

 

Lykke til! Det går nok bra. Og om det ikke gjør det, så bare blås det av.

[Anonym bruker]

Hei dere:)

 

Altså så begynner jeg i ny jobb i januar og er nå 3 uker på vei.

 

Jeg gruer meg også masse til å fortelle nyheten, men det kommer nok ikke frem før i februar engang. Vil først ha min kontrakt underskrevet:)

[kleika]

hei

ja det er risikoen, min jobb ønskede flere kvinnelige ansatte og ansatte 2 kvinner på min alder meg og en til min kollega startede i nov siste år og jeg i februar i år.

min kollega fødte 22 december og jeg har termin 5 feb,min kollega jobbede hele veien men jeg måtte sykemelde meg i septemper.

vår arbeidsgiver har tatt det pent og gratuleret oss mange gange,vi kommer jo tilbake igjen og det er en del av livet .

det er aldrig morsomt følte meg selv litt dum da jeg ble gravid før min prøvetid var over og min kollega fortalte at hun var gravid dagen etter hennes prøvetid var over, men det gikk bare kjempebra og det kommer det osse til for deg :-)

[Anonym bruker]

Ja som du sier Keika det er en del av livet!

De kan hvertall ikke gi oss sparken om vi er gravide!!

 

Jeg jobber for ett mindre privatfirma men har vell akkura de samme rettighetene?

 

En fast jobb er fast uansett..

[Rosarose8]

Må også fortelle det til sjefen selvom jeg er bare 5+0, jobber med anestesigass og må derfor ha tilrettelagt arbeid...jobbet fire mnd og vikariatet går ut i september...Hun har oppfordret meg til å søke fast stilling, blir jo spennende å se om jeg får den!! Tror det da, bra sjef jeg har!

[Lillababy]

Hei hei!

 

Kan eg spørra om dette med risikosvangerskap? Korleis visste dei at det var det alt så tidleg?

 

Eg er tenkt å fortelja det på jobb viss eg på noko tidspunkt får bruk for sjukemelding, elels venter eg. Sjefen min veit at me prøver, og at det å ha gått ugravid etter at me mista i sommar har vore veldig tøft. Så ho kjem nok til å bli glad. Har felt mange tårer på hennar kontor....

[førskolelæreren]

Heisann!!

 

Veldig spennende tema her inne:)

 

Jeg selv har jobbet i samme privatfirma siden oktober, hvor jeg hadde en kontrakt til 23.12.2011

Den er nå gått ut men sjefen har sagt de vil ansette meg 100% i januar. Så da stoler jeg på ham:)

Men kommer nok ikke til å fortelle noe før i februar en gang for da vil jeg jobbe med nokså store barn, blir ikke mye tunge løft:)

[babelin]

Dere er jo så hyggelige, og det er godt med litt støtte og oppmuntring før jeg skal inn på det kontoret. Har jo selvfølgelig ingenting å si, men har snakket med sjefen om temaet og hun er selv en "karrierekvinne" som ikke vet om hun ønsker seg barn... Men samtidig veldig omsorgsfull og snill. Dette går nok mer på meg og min ansvarsfølelse ovenfor jobben min, fremfor andre rundt. Og som dere sier, det er en del av livet og jobben kommer jeg jo tilbake til:) Kom liksom bare gjennom nåløye, med nesten 40 søkere på en jobb og føler da at forventningene stiger i tråd med dette. Men den som har høyeste forventninger i fht jobben er nok meg selv...

[Anonym bruker]

Hei hei! Kan eg spørra om dette med risikosvangerskap? Korleis visste dei at det var det alt så tidleg?

 

..hos meg viste man det alt før jeg ble gravid (at det ville bli det) pga a)historikk -mange spontanaborter og b ) genetisk sykdom og medisiner man må gå på pga det.

 

Risikosvangerskap kan være mange ting, og de fleste vet man om på forhånd f.eks Leidenmutasjon, antitrombinmangel, medisinbruk, diabetes, tidl svangerskap m komplikasjoner osv osv osv... (og så kommer de man oppdager senere som placenta previa, blødninger, premature rier, unormal vekst hos foster, mye fostervann osv osv osv...)

[MammaElisabeth]

Jeg gruer meg også, jeg har nylig vært sykemeldt helt eller delvis i ett helt år, og nå som jeg endelig kommer tilbake på jobb 50% er det bare for å jobbe der i ca ett halvt år, så går jeg ut i permisjon.

 

Men, det er jo typisk jente å være så samvittighetsfulle da, en mann ville aldri tenkt det. Vi får legge fra oss flink-pike-syndromet og tenke på oss selv. Har ikke vi fortjent å få barn kanskje? JO! Og, et barn er tross alt mye større enn en jobb, hvis ikke arbeidsgiveren forstår det - så synd for de! Når jeg tenker meg om, så tror jeg nok det bare er vi som tenker for mye. Jeg tror de på jobben blir glade på våre vegne, de bør i alle fall bli det.

[førskolelæreren]

Ja det er liksom en blandet følelse??

Men uansett hva så kan de ikke si oss opp selv om vi er helt nye i jobben eller ei. De må bare ta den gode nyheten til seg og gjøre det beste ut av det:)

[Gutt 08+juli bonus]

Jeg gruer meg også, jeg har nylig vært sykemeldt helt eller delvis i ett helt år, og nå som jeg endelig kommer tilbake på jobb 50% er det bare for å jobbe der i ca ett halvt år, så går jeg ut i permisjon.

 

Men, det er jo typisk jente å være så samvittighetsfulle da, en mann ville aldri tenkt det. Vi får legge fra oss flink-pike-syndromet og tenke på oss selv. Har ikke vi fortjent å få barn kanskje? JO! Og, et barn er tross alt mye større enn en jobb, hvis ikke arbeidsgiveren forstår det - så synd for de! Når jeg tenker meg om, så tror jeg nok det bare er vi som tenker for mye. Jeg tror de på jobben blir glade på våre vegne, de bør i alle fall bli det.

 

Hei! Jeg er i lik situasjon som deg og har termin 25 juli ..har vært sykemeldt siden mars i fjor men starter nå i januar 50%

Har tenkt mye på det med at man må være yrkesaktiv de 6 siste månedene for å få svangerskaps permisjon?

Hvordan klarer man det med 50% jobb frem mot sommeren?

 

Marit

[MammaElisabeth]

Jeg gruer meg også, jeg har nylig vært sykemeldt helt eller delvis i ett helt år, og nå som jeg endelig kommer tilbake på jobb 50% er det bare for å jobbe der i ca ett halvt år, så går jeg ut i permisjon. Men, det er jo typisk jente å være så samvittighetsfulle da, en mann ville aldri tenkt det. Vi får legge fra oss flink-pike-syndromet og tenke på oss selv. Har ikke vi fortjent å få barn kanskje? JO! Og, et barn er tross alt mye større enn en jobb, hvis ikke arbeidsgiveren forstår det - så synd for de! Når jeg tenker meg om, så tror jeg nok det bare er vi som tenker for mye. Jeg tror de på jobben blir glade på våre vegne, de bør i alle fall bli det. Hei! Jeg er i lik situasjon som deg og har termin 25 juli ..har vært sykemeldt siden mars i fjor men starter nå i januar 50% Har tenkt mye på det med at man må være yrkesaktiv de 6 siste månedene for å få svangerskaps permisjon? Hvordan klarer man det med 50% jobb frem mot sommeren? Marit

 

Hei Marit

Det er ikke noe problem, lillesøster gikk 100% sykemeldt de siste 7 måneder av svangerskapet. Du er i jobb selv om du er sykemeldt. Går det bra å begynne på jobb igjen? har du gitt beskjed på om at du er gravid?

[Gutt 08+juli bonus]

Jeg gruer meg også, jeg har nylig vært sykemeldt helt eller delvis i ett helt år, og nå som jeg endelig kommer tilbake på jobb 50% er det bare for å jobbe der i ca ett halvt år, så går jeg ut i permisjon. Men, det er jo typisk jente å være så samvittighetsfulle da, en mann ville aldri tenkt det. Vi får legge fra oss flink-pike-syndromet og tenke på oss selv. Har ikke vi fortjent å få barn kanskje? JO! Og, et barn er tross alt mye større enn en jobb, hvis ikke arbeidsgiveren forstår det - så synd for de! Når jeg tenker meg om, så tror jeg nok det bare er vi som tenker for mye. Jeg tror de på jobben blir glade på våre vegne, de bør i alle fall bli det. Hei! Jeg er i lik situasjon som deg og har termin 25 juli ..har vært sykemeldt siden mars i fjor men starter nå i januar 50% Har tenkt mye på det med at man må være yrkesaktiv de 6 siste månedene for å få svangerskaps permisjon? Hvordan klarer man det med 50% jobb frem mot sommeren? Marit

Hei Marit Det er ikke noe problem, lillesøster gikk 100% sykemeldt de siste 7 måneder av svangerskapet. Du er i jobb selv om du er sykemeldt. Går det bra å begynne på jobb igjen? har du gitt beskjed på om at du er gravid?

 

Jeg har ikke gitt beskjed.Tenkte manne meg opp å gjøre det snart, for det vises ganske mye allerede..

Synes det er veldig kjedelig og man føler seg ikke så høy i hatten, men man må jo bare gjøre det..

 

Arbeidsgiver har ikke så mye de skulle sagt heller når man er fast ansatt, å familie og barn er viktigere enn jobb uansett...

 

Takk for svar:)

[MammaElisabeth]

Jeg gruer meg også, jeg har nylig vært sykemeldt helt eller delvis i ett helt år, og nå som jeg endelig kommer tilbake på jobb 50% er det bare for å jobbe der i ca ett halvt år, så går jeg ut i permisjon. Men, det er jo typisk jente å være så samvittighetsfulle da, en mann ville aldri tenkt det. Vi får legge fra oss flink-pike-syndromet og tenke på oss selv. Har ikke vi fortjent å få barn kanskje? JO! Og, et barn er tross alt mye større enn en jobb, hvis ikke arbeidsgiveren forstår det - så synd for de! Når jeg tenker meg om, så tror jeg nok det bare er vi som tenker for mye. Jeg tror de på jobben blir glade på våre vegne, de bør i alle fall bli det. Hei! Jeg er i lik situasjon som deg og har termin 25 juli ..har vært sykemeldt siden mars i fjor men starter nå i januar 50% Har tenkt mye på det med at man må være yrkesaktiv de 6 siste månedene for å få svangerskaps permisjon? Hvordan klarer man det med 50% jobb frem mot sommeren? Marit

Hei Marit Det er ikke noe problem, lillesøster gikk 100% sykemeldt de siste 7 måneder av svangerskapet. Du er i jobb selv om du er sykemeldt. Går det bra å begynne på jobb igjen? har du gitt beskjed på om at du er gravid?

 

Jeg har ikke gitt beskjed.Tenkte manne meg opp å gjøre det snart, for det vises ganske mye allerede..

Synes det er veldig kjedelig og man føler seg ikke så høy i hatten, men man må jo bare gjøre det..

 

Arbeidsgiver har ikke så mye de skulle sagt heller når man er fast ansatt, å familie og barn er viktigere enn jobb uansett...

 

Takk for svar:)

 

Nå har jeg gitt beskjed på jobben, sjefen fikk total hakeslepp og jeg følte meg ikke spesielt bra når jeg så hvordan hun reagerte... MEN, hun sa også at hun var glad på våre vegne, selv om hun var sjokket. De andre kollegaene ble imidlertid kjempeglad, og de syntes det var veldig koselig.

 

Det var veldig tøft å komme med denne beskjeden etter så lang sykemelding, men det føles så godt å ha gitt beskjed. Det er en tung bør som er tatt av skuldrene mine. Nå er jeg mye roligere og sover mye bedre før jeg skal på jobb

 

Jeg anbefaler alle å gi beskjed så snart de kan og føler seg klare, så får man mye mer forståelse. Jeg bekymret meg veldig for hvordan kollegaene ville reagere, så det er så godt å slippe alle de rare tankene rundt det ...

Endret 9. januar 2012 av MammaElisabeth

[Anonym bruker]

Ja gruer meg masse!!!

Er leder for ikke mindre enn 3 avdelinger. Jeg er yngste ansatte og har vært i jobb i 2 år.

 

Men alle tror jeg er ferdig med å få barn, man får jo max 3 stk eller? Men ikke denne dama, nå kommer nr. 4 i juli/august.

Jeg er selv en av de med ansvar ved ansettelse. Vi hadde inne en flott og flink dame på 31 år, som hadde vært i fast forhold i flere år til intervju. Da var jeg den første å si henne skulle vi hatt, men der blir det baby før året er omme. Noe vi alle var enig i og hun fikk ikke jobben. Sånn er det dessverre i det private.

 

Nå sitter jeg her og gruer meg til å si at jeg skal ha baby. Skulle nok fortalt det alt, da det ikke er lett og finne en erstatter. Men kommer ikke til å fortell før i slutten av mnd.

 

Skal sies at alle har jobbet der i mange år, så jeg er nest siste som er ansatt. Det er aldri fravær der engang. En super arbeidsplass...

[friogfrank]

Fra den andre siden...

Jeg ansatte en ung dame i november 2010, som allerede i februar 2011 fortalte at hun var gravid. Som sjef, er det klart jeg ble skuffet! Jeg ansatte jo henne fordi jeg gledet meg til å jobbe med henne! Men det er også klart at jeg var glad på hennes vegne og gratulerte henne. Ingen sure miner selvsagt, men det var kjipt å måtte finne en vikar så raskt.

Nå kommer hun tilbake allerede i april, så tiden går fort. Og vi har klart oss bra! :-)

Som dere sier- det er sånn det er.

...og nå er det jo snart jeg som skal ut i permisjon...

[pauline og knerten]

Jeg er selv en av de med ansvar ved ansettelse. Vi hadde inne en flott og flink dame på 31 år, som hadde vært i fast forhold i flere år til intervju. Da var jeg den første å si henne skulle vi hatt, men der blir det baby før året er omme. Noe vi alle var enig i og hun fikk ikke jobben. Sånn er det dessverre i det private.

 

Hm... det var en ærlig og interessant innrømmelse fra en sjef, jeg må innrømme at jeg syns den holdningen er helt hårreisende. Et gufs fra en fortid vi IKKE ønsker oss tilbake til.

 

Jeg jobber også i det private, men på min arbeidsplass tar mennene stort sett ut omtrent like lang pappaperm som det damene gjør. å diskriminere på bakgrunn av kjønn ved ansettelser er dermed, og selvfølgelig av flere grunner, helt utelukket.

 

Her er katta ute av sekken på jobb, måtte fortelle det etter 8 uker da jeg var for dårlig til å jobbe fullt. Det er ikke morsomt å fortelle det, for man vet jo at det innebærer komplikasjoner og at den børen en plutselig selv ikke kan ta, er det andre som må ta seg av.

Men fikk gratulasjoner og gode hilsener med det samme. :-)