Blir så oppgitt av bedrevitende gravide

[Leirha]

Eller allvitende er vel et like godt ord på det.

I det hele tatt har jeg har jeg litt problemer med å svelge at mange som er gravid eller har vært gravid blir bedrevitere på graviditet og fødsel

.

 

Javel så har du vært gravid og du har født, men det gjør deg faktisk ikke til en ekspert, FORDI, svangerskap og fødsel er så individuelt og kan være så enormt forskjellig fra person til person og fra gang til gang.

En må være litt ydmyk for at vår opplevelse av svangerskap er vår egen opplevelse og ikke uten videre kan tillegges andre som er gravide.

 

 

Jeg kunne skrevet mye her, men jeg ville i første omgang bare dele det.

[litekreativtbrukernavn]

oj, hatt en dårlig opplevelse eller?!

[Leirha]

Ikke spesielt egentlig, det er noe jeg har tenkt på flere ganger.

[2 snart 3 gull <3]

Har til tider følt litt samme frustrasjonen.De mener det jo som regel godt, men som du sier så er erfaringer under svangerskap så veldig individuelt. Mens noen tror at om man ikke har det nøyaktig samme som de hadde det så kan man vell umulig ha et normalt svangerskap. Er også mange som skal fortelle hvordan barsel tid blir og om hvor umulig alt er og den ene brystbetennelsen etter den andre. og om at hvis man ikke gjør sånn eller sånn så er det for dårlig for det var jo en selvfølge for de.. Om man da prøver å være positiv og si at vi får se hvordan det blir.. så er det av og til som om de ser på deg som om man er helt dum, man må da skjønne at når de hadde det sånn da får hele verden det sånn

[litekreativtbrukernavn]

Selv er jeg frustrert over andres morbide trang til å fortelle om deres grusomme fødsler...hva er greia?!

Her skal man trykke ned fakta om blod og smerte, sykehusfeil og nærdød...

Det gikk litt vel langt her om dagen når mannen min kom hjem ifra jobb,hvit i ansiktet. Ei han jobbet med hadde under lunchen følt denne trangen, og det var sugekopp som man dro så i at kjettingen(?!) røyk, heftig blodtap og sying av 20sting (omtrent uten bedøvelse)

(...ja, jeg tar i litt her nå folkens)

 

Takk for den, liksom,tenker jeg da... Tror man virkelig at jeg er så dum at jeg tror det blir som å bæsje en regnbue?!

 

[Leirha]

Ja, det er akkurat det jeg sikter til "ICecilie".

Jeg opplever mange ganger at gravide og de som har født legger fram sin graviditet som selve malen.

Men jeg kan også merke en litt nedlatende holdning blant gravide som er kommet lenger i graviditeten, tenker ikke nødvendigvis rettet mot meg selv, men blant gravide generelt.

Som når en høygravid nærmest rakker ned på en ikke fult så langtkommen gravids problemer, som enorm kvalme, og aviser dette med at "nei, det er da INGENTING, bare vent!" Hva er det for noe å si??

Også dette med barseltiden kjenner jeg igjen.

Og merker spesielt at mange som har fått et barn opplever det som om de vet det meste om barnestell og søvnvaner og hvordan få barnet til å spise... Men barn er jo også svært forskjellige og det som har hjulpet på ditt barn hjelper muligens ikke på et annet barn.

Det var først da jeg fikk nr2 at jeg virkelig så hvor forskjellige barn kan være, og hvor lite en faktisk vet når en har et barn.

Tips er fint og ofte kjærkomment, men ikke påståeligheter om hvordan ting skal gjøres.

Jeg har blant annet fått et utsagn på min gutt med ADHD, "gi ham til meg en uke, så skal du se han får litt folkeskikk"...

 

Jeg tror ikke de er klar over de selv og de mener mest sannsynlig ikke noe vondt med det, men holdningen er der hos noen.

 

"litekreativtbrukernavn"!

Kvinner som har født har ofte en morbid trang til å fortelle detaljert om sin fødsel. Det kan hende de har et behov for å prate om det til noen som muligens vil lytte, for å snakke om sin egen fødsel tror jeg kvinner aldri bli lei av.

Men å tvinge på en førstegangsføde (og gjerne en vordende far) denne informasjonen er drøyt, en kan spare seg for detaljer, og gjerne spørr om de vil høre før en legger ut.

Men det kan jo også være at det har sånn en "spøkelseshistorieeffekt" en skal faktisk prøve å skremme, ikke vet jeg, men ufin er det ihvertfall.

[BABY-JENTE]

Jeg er ihvertfall lei av å høre hvor forferdelig det blir å få barn nr to!!! Har en i familien som hele tiden skal si noe sånt som " Ja, det blir andre boller." "Si ha det til kjærlighetslivet." "Det blir utrolig tøft!" Hun skal få lov til å ha sin opplevelse, men jeg synes hun skal holde seg for god til å skremme meg med sin bedrevitenhet. Hun vet da ikke hvordan unge jeg får. Og er det så viktig å fokusere på hvor slitsomt det er? Livet er slitsomt!!

 

Merker jeg ble veldig engasjert under dette emnet. Jeg er enig i at flergangsfødende er litt vel påståelige. Jeg pleier å ha det i bakhodet selv når jeg snakker med en førstegangsfødende venninne eller bekjent... La oss håpe at dette innlegget får flere til å tenke mer gjennom hva de sier til vordende mødre/fedre.

[Gjest Kira 1 + 1 underveis ♥]

Skjønner hva dere sikter til, men samtidig må jeg humre litt for meg selv noen ganger når jeg snakker med venninner som er gravide for første gang. Dvs de som er i uke 5-6 og sier at "Skjønner ikke hva folk klager over, å være gravid merkes jo ikke engang". Da har man nesten lyst til å si bare vent og se;)

 

Eller når de sier at det å få barn ikke kommer til å forandre noenting. De har nemlig bestilt barn som sover hele natten, og gjerne til kl ti neste morgen. Eller utsagn som at "mitt barn skal alltid sitte ved bordet til alle er ferdige med å spise" osv.

[kleika]

hei hiver meg lige på her

kom en tur fra 3 trimester og venter nr 3.

jeg vil aldri påstå at vite alt men vil gjerne lige vende den litt,jeg var nemlig den første i vår omgangskreds der fikk barn og jeg synes som kira ovenover sier at det værste er de som ikke har fått barn enda og alle deres menninger og gode råd.

Min vennine har nå 2 på 1 og 3 og gav meg en kjempe unnskyldning for de bemerkninger hun har kommet med i årenes løp, og helt ærligt jeg har prøvd og holde mine kommentare for meg selv,men hvor har jeg dog vært fristet mange gange og gledet meg til hun selv skulle får prøve og opdra 2 barn.

for bemerkninger som sådan skal mitt barn ikke opføre seg,og vi skal altid osv er faktisk rett sårende.

Jeg skal ikke si jeg aldrig har virket bedrevitende eller kommet med uønskede råd for det har jeg helt sikkert,men det går faktisk begge veie og noen gange er det virkelig fristende og si jaja bare vent og se for selvom alle er forskjellige og vi ikke vet alt,har vi faktisk prøvd å ha barn hvilket jeg ikke tror er muligt at forestille seg eller bli 100 prosent klar til før de er der.

[Leirha]

Jeg må si meg enig i at svært mange som IKKE har barn også kan opptre som bedreviter.

Jeg har selv opplevd å få spydige kommentarer og rare blikk fra venner som ikke har barn, når det gjelder barna mine. Kommentarer som " Mine barn hadde aldri fått lov tio det" "jeg hadde aldri akseptert at han/hun ikke satt fint med bordet og spiste all den maten jeg lagde, for det har jo bare med vår holdning å gjøre....." "Jeg hadde aldri akseptert at barnet ikke ville sove..." Faktisk...

 

Det har vært mange slike kommentarer, spesielt siden jeg nå har en utagerende tenåring med kraftig ADHD problematikk, det har jammen meg ikke vært enkelt, og mange mener å vite hvordan dette skal håndteres, men de glemmer at et barn og oppdragelsen ikke bare er satt sammen av enkle episoder, men at det heller er en kontinuerlig prosess å oppdra barn og vise dem kjærlighet og gi dem det de trenger.

SOm foreldre kjenner en sine egne barn best, og jeg tørr påstå at de aller fleste foreldre vet mye mer om oppdragelsen til sine barn enn de rundt.

 

Men vi har alle vært barnløse en gang, og vet hvilken overgang det er til faktisk å få barn, ingen kan faktisk forestille seg det.

Dette kunne blitt en enormt lang og flott diskusjon, men jeg må nok stoppe for jeg kan jo skrive til krampa tar meg

 

Men, jeg må si, uansett hvor påståelige og bedrevitende de barnløse venninne kan være, så er min personlige mening det at de som er gravide og bedrevitende om andres svangerskap og fødsel, hakket verre.

[Anette_33]

Enig i mye, men ADHD barn trenger ekstra tydeligere rammer og regler for å fungere best mulig. Å vite hvordan man skal oppføre seg i samspill med andre, gir trygghet for b arn/ungdom.

 

Ønsker deglykke til å håper dere kommer i mål med oppdragelsen slik at annet vil fungere bet mulig

 

 

[Anette_33]

Barnet, huff mye skrivefeil i dag..... Best mulig I samsvar med andre barn.

[Eucerin]

Jeg er enig på mange måter, det kan være utrolig irriterende med alle som vet best fordi de har vært gravide, eller er kommet lenger. jeg merket det godt første gang jeg var gravid, men jeg tror det har mest med min egen usikkerhet da at jeg bet meg merke i det.

 

Men jeg tror folk mener det godt, de vil komme med gode råd de selv erfarte. f.eks når man har ligget kvalm og uvel i en ukes tid, prøvd alt som er men endelig funnet "mirakelkuren" da burde man tipse andre om det! Man glemmer kanskje litt at det verken er likt for alle, og at det er en veldig personlig opplevelse å være gravid og man vil kanskje erfare feil, gode råd osv selv

 

Men jeg blir stadig sjokkert over folk som kommenterer så rett fra levra når man er i en ganske så følelsesesmessig tidvis ustabil situasjon.. Som " en jeg kjenner kjenner en som ungen døde brått en uke før termin, moren måtte føde den døde ungen" Ok.. takk, jeg har to uker igjen Eller "dere kan ikke kalle ungen deres det, det høres merkelig ut" ja.. mulig, men det er nå det han/hun skal hete... Men i bunn og grunn tror jeg det er "folk" sin trang til å snakke før man tenker, og jeg tror det sjeldent er vondt ment

[Leirha]

Enig i mye, men ADHD barn trenger ekstra tydeligere rammer og regler for å fungere best mulig. å vite hvordan man skal oppføre seg i samspill med andre, gir trygghet for b arn/ungdom. ønsker deglykke til å håper dere kommer i mål med oppdragelsen slik at annet vil fungere bet mulig

 

Jeg har et barn på snarrt 15 år med ADHD som har hatt diagnose i 11 år, tror du ikke jeg vet at de trenger ekstra trygge rammer og ekstra oppfølging på alle plan?

Det er nettopp slik jeg møter ute i den vide verden, mennesker som skal fortelle meg disse tingene. Som jeg vet og utfører til punkt og prikke.

Men selv barn med denne diagnosen trenger å sett som den personen/barnet de er og ikke bare en med en diagnose som trenger ekstra rammer og struktur.

Jeg kjenner faktisk ingen barn idag som har så mye rammer og oppfølging som nettopp min sønn.

Men når det ikke alltid hjelper, selv om vi gjør alt vi mulig og umulig kan klare å få til, da er det vondt når andre skal påpeke hva de mener og har hørt barnet trenger.

 

Jeg mener at jeg ville ikke vært en ansvarlig mor hadde jeg ikke satt meg inn i både diagnose og oppdragelse av barn med adhd, i tillegg søkt den hjelpen jeg mener han trenger, og tillegg gi han nok kjærlighet til at han faktisk kan mestre sin vanskelige hverdag.

[catyn]

Jeg tror at foreldre med syke barn ihvertfall de aller fleste som er oppegående kjenner sitt eget barn best, og gjør så godt de kan med de ressursene de har. Man liker liksom å tro at når barnet får en diagnose så får man den info man trenger, men det gjør man ikke alltid.

De fleste foreldre prøver det meste,saumfarer nettet og blogger for info, hører med foreninger. og hun over skriver : det er gjør vi jo.

Som regel er det som blir gitt råd om allerede prøvd.

å ha et sykt barn er tøft ( hver fall for meg )

Jeg sørget over dette, og masse tilrettelegging må til, men det er jo viktig at folk godtar at man velger å gjøre det på den eller den måten ,for man ønsker kun det beste for barna sine, og ingen ønsker uoppdragne barn.

Det er veldig lett å gi råd når man ikke er i situasjonen, er opplagt å våken å bare kan gå hjem til seg selv når man er sliten.

Kanskje ikke like lett å følge når man sier en ting for n'te gang, man er sliten og oppgitt.

Man gjør det beste man kan, og som regel blir det folk av de fleste.

 

Lykke til. Og syntes du høres flink ut jeg

[Anette_33]

Høres ut som du gjør det riktige ikke meningen å virke sårende. Kjenner bare så mange i omgangskrets som har adhd barn og ofte er det den enkleste veien som blir valgt. Foreldrene er helt utslitt, forståelig nok. Forstår det ikke er enkelt. Ulike steder gir også ulik helsehjelp til foreldrene. Men heldigvis veldig bra at det finnes så mange oppegående foreldre og foreldrene er jo til syvende og sist de som kjenner sine egne barn best..

 

Lykke til og ønsker deg og dine en god Nyttårs feiring

 

[BABY-JENTE]

Jeg tror at foreldre med syke barn ihvertfall de aller fleste som er oppegående kjenner sitt eget barn best, og gjør så godt de kan med de ressursene de har. Man liker liksom å tro at når barnet får en diagnose så får man den info man trenger, men det gjør man ikke alltid. De fleste foreldre prøver det meste,saumfarer nettet og blogger for info, hører med foreninger. og hun over skriver : det er gjør vi jo. Som regel er det som blir gitt råd om allerede prøvd. å ha et sykt barn er tøft ( hver fall for meg ) Jeg sørget over dette, og masse tilrettelegging må til, men det er jo viktig at folk godtar at man velger å gjøre det på den eller den måten ,for man ønsker kun det beste for barna sine, og ingen ønsker uoppdragne barn. Det er veldig lett å gi råd når man ikke er i situasjonen, er opplagt å våken å bare kan gå hjem til seg selv når man er sliten. Kanskje ikke like lett å følge når man sier en ting for n'te gang, man er sliten og oppgitt. Man gjør det beste man kan, og som regel blir det folk av de fleste. Lykke til. Og syntes du høres flink ut jeg

 

Godt sagt!

[tonesnupp]

Ja, det er akkurat det jeg sikter til "ICecilie". Jeg opplever mange ganger at gravide og de som har født legger fram sin graviditet som selve malen. Men jeg kan også merke en litt nedlatende holdning blant gravide som er kommet lenger i graviditeten, tenker ikke nødvendigvis rettet mot meg selv, men blant gravide generelt. Som når en høygravid nærmest rakker ned på en ikke fult så langtkommen gravids problemer, som enorm kvalme, og aviser dette med at "nei, det er da INGENTING, bare vent!" Hva er det for noe å si?? Også dette med barseltiden kjenner jeg igjen. Og merker spesielt at mange som har fått et barn opplever det som om de vet det meste om barnestell og søvnvaner og hvordan få barnet til å spise... Men barn er jo også svært forskjellige og det som har hjulpet på ditt barn hjelper muligens ikke på et annet barn. Det var først da jeg fikk nr2 at jeg virkelig så hvor forskjellige barn kan være, og hvor lite en faktisk vet når en har et barn. Tips er fint og ofte kjærkomment, men ikke påståeligheter om hvordan ting skal gjøres. Jeg har blant annet fått et utsagn på min gutt med ADHD, "gi ham til meg en uke, så skal du se han får litt folkeskikk"... Jeg tror ikke de er klar over de selv og de mener mest sannsynlig ikke noe vondt med det, men holdningen er der hos noen. "litekreativtbrukernavn"! Kvinner som har født har ofte en morbid trang til å fortelle detaljert om sin fødsel. Det kan hende de har et behov for å prate om det til noen som muligens vil lytte, for å snakke om sin egen fødsel tror jeg kvinner aldri bli lei av. Men å tvinge på en førstegangsføde (og gjerne en vordende far) denne informasjonen er drøyt, en kan spare seg for detaljer, og gjerne spørr om de vil høre før en legger ut. Men det kan jo også være at det har sånn en "spøkelseshistorieeffekt" en skal faktisk prøve å skremme, ikke vet jeg, men ufin er det ihvertfall.

 

 

 

seriøst sa de virkelig det der med en uke å folkeskjikk.

Makan til manerer på folk som ikke vet bedre.

så mange som har holdninger rundt det der å adhd barn at jeg blir helt kvalm av det..

 

 

Ingen kjenner sine egene barn bedre enn foreldrene selv. å påstå at de hadde gjort en bedre jobb er bare smakløst.

[Leirha]

Folk får seg til å si mye rart, og jeg kan være tilbøyelig til å være enig med hun ene her oppe, at folk ofte snakker uten å tenke... Ihvertfall før de har tenkt grundig.

 

Men jeg tror mange ser det som enkelt å skylde på foreldrene når barns oppførsel avviker fra det normale.

Og av og til er det nok rett også, men det er nok langt ifra alltid.