Mine dine og våre barn

[Anonym bruker]

Er det noen som sitter slik som meg,med nettopp mine,dine og våre barn??

Jeg har 6 barn,hvorav 1 er vårt barn. Mannen har 2 forutenom vårt felles.

Eldste barnet til mannen min er ofte og lenge på besøk hos oss. I de siste årene har oppførselen til dette barnet endret seg kraftig til det negative. Barnet bor hos mor som igjen har 2 andre barn.Mor vet hvordan barnet KAN oppføre seg,og har informert far litt om dette. Som igjen beskriver barnet helt anerledes enn mor. Jeg ser hva dette barnet holder på med og prøver på. Men uheldigvis ser ikke far dette. Mine barn,er lei og ikke minst fortvilet til hvordan dette barnet endrer seg,og lyver og skal legge skylden på alle andre.

MEN hvordan kan jeg og mine andre barn som "ser" hvordan dette barnet lyger og snor seg unna,alt som heter skyld og ideer. Problemet er hvordan skal jeg få åpnet øynene til far-slik at han ikke beskytter henne. Dette sliter på forholdet vårt,og jeg merker at jeg begynner å få apati mot dette barnet.

Barnet går i 3 klasse,og er fult viten om hva hun gjør,og alt dette er med overlegg.

Jeg vurderer skillsmisse for slik som det er nå,er det uholdbart for meg og mine barn (som er 11 år (6 klasse) og 17 år (2 året på videregående)

Noen tenker nok hvordan kan hun som mor legge skylden på et barn?

Kanskje barnet mangler noe? kanskje barnet sliter med noe??

Ja jeg tror også at hun sliter med noe,men hva får jeg gjort,som egentlig ikke har noe jeg skulle ha sagt.

Hun har vært til vurdering til behov for psykolog,men dette var det ingen grunn til.

Jeg er bekymret for hva dette barnet kan gjøre,da barnet har knekt nakken til en kattunge som vi hadde for 2 år siden. Barnet viste ingen anger for hendelsen ei heller skyld. Dette ble skrinlagt,av far. Hvorfor vet jeg ikke. Nevner jeg at barnet har gjort eller sagt noe,så reagere far overfor meg med sinne og forsvarer barnet. Barna mine går ikke lengere til "stefar" og forteller,fordi barna føler seg slik at dem ikke blir tatt på alvor og at det er de som lyger.

Far ser heller ikke at han gjør forskjell på barna. Dette er igjen med på å skape enda mere splidd mellom barna og oss som ektepar.

Dette kan være så lite som et klapp på hodet,noe han aldri gjør på andre enn sin eldste.. Dette ser barna,og blir enda mer sint på dette barnet.

Hva kan gjøres for å åpne opp øynene til far-for jeg VET at barnet hans ødelgger oss som familie med viten og vilje.

Jeg trenger hjelp nå !!!

[Anonym bruker]

Om barnet bl.annet knekker nakken på en kattunge uten å vise anger så er jo det tegn på psykopatiske trekk. Noe som far virkelig må åpne øynene for slik at dette barnet får det det trenger før det gjør noe slikt igjen eller noe verre.

For å være ærlig hadde jeg tatt barna og flyttet om jeg var deg, om far ikke vil åpne øynene.

Man kan ikke la barnet komme unna med slik oppførsel.

Hva om det senere utvikler seg til å skade andre dyr og skade søskene sine eller andre barn.

Dere har et barn sammen så jeg renger med at dette barnet er en del yngre en sin søster som sliter med disse problemene.

 

Far gjør her en stor bjørnetjeneste til barnet sitt, seg selv og resten av familien og samfunnet rundt med å nekte å innse at dette er et problem.

Jeg håper han får opp øynene slik at barnet kan om mulig få den hjelp hun trenger før oppførselen er for innarbeidet i henne.