søvn

[mille260]

Nei nei. Snuppa vår på 6 mnd har vi hele tiden slitt med og legge på kveldene. Sovner greit med våkner etter 40 min og er da lysvåken. Da kan hun ligge opptil 3.- 4 timer. Noen ganger ligger hun der bare og snakke for seg selv. andre ganger så griner og skriker hun. Har da tatt henne opp og roet henne.Setter oss i sofaen og der kommer det gliser.Yey mamma tok meg opp. Er så lei!!Vil ha en baby som legger seg på normal tid..

Dagtid er det ingen problem

 

har også gjort en annen brøler. Samboeren min har fri i i jula og når hun har holdt på til vi skal legge oss har vi lagt henne inn i vår seng..da sovner hun pokker med med en gang!!!!!!!

Lurer på om det er dette hun vil.Altså komme i vår seng..

Noen som har noen tips!! Nå er vi slitne og tolmodigheten borte. Hun har holdt på sånn over en mnd....Vil ha kveldene for meg selv!!

[Bad habits har tre små]

For det første, så vil jeg bare si at dere ikke har "ødelagt alt" når dere har lagt henne i deres seng - eller tatt henne opp når hun nekter å sove. Barn er mennesker og ikke maskiner, og de går inn og ut av rutiner og rytmer. Ofte har de ubehag - noen ganger trenger de litt ekstra nærhet. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Med min første var jeg ekstremt opptatta av rutiner, og at disse skulle opprettholdes. Jeg tok aldri datteren vår inn i sengen vår, for da tenkte jeg at hun ville bli liggende der til evig tid;-) Sånn er det heldigvis ikke. Alle vaner og uvaner kan avlæres. Det er viktig å leve litt her og nå også. Hva fungerer nå? Hvordan skal vi som foreldre få mest mulig overskudd og søvn? Dersom du er helt bestemt på at hun skal sove i sin egen seng, så planlegger du ut fra det (sitte ved sengen, stryke, løfte opp dersom hun gråter veldig etc - men ikke ta med barnet ut av rommet). Dette kan være en langdryg prosess (opptil flere uker), men dersom hun ikke er altfor temperamentsfull så vil du oppnå resultater. Om du kjenner at du ikke orker dette, så legg henne i deres seng og tilvenn soving i egen seng ved en annen anledning. Det kan være at hun er i en periode nå hvor hun trenger mer trøst. Tannfrembrudd og andre ubehag vil gi økt behov for nærhet. Separasjonsangsten går i bølgedaler, og det kan være hun er inne i en slik periode nå.

 

Rutiner er fint, og babyer liker at de samme tingene skjer til de samme tidspunktene - men rutinene må også justeres dersom foreldre eller barn utviser misnøye over lengre tid. Forsøk å kom frem til noe dere kan leve med alle mann.

[mille260]

Tusen takk for svar Godt og høre at vi ikke har ødelagt alt.nemlig fått høre det og det har ikke vært noe gøy.Alle vi kjenner har aldri hatt barn som er vanskelig og legge. Virke som vi har fått alt Hun hadde kolikk da hun var liten og ingen forsto hvor slitne vi var inntil vi fikk avlsastning.Var på overnatting hos besteforeldre og tanter.Da ble det andre boller ja

 

Har fått så mye råd av familie at vi bare skal la henne grine. Det orker jeg ikke.Prøvde en kveld og da lå hun og hyl skreik i 20 min.Tok henne til slutt opp og da var hun gjennombløt av svette.Så dette gjør vi ikke igjen. Fikk helt vondt etterpå.

 

Vil jo helst at hun ska sove i sin egen seng. Men ser nå at det ikke nytter. Vi har prøvd og sitte med sengen og stryke osv.Men da tror hun vi skal lege og våkner enda mere. Kan være det er tenner men dette ha vart så lenge.

Veldig glad for at samboeren har fri nå i romjula. Da står vi opp annehver dag med ho og den andre kan få sove ut.Dette har vært gullvært!!

Vi får vel ta en dag av gangen. Må jo snu dette en dag!!

[Bad habits har tre små]

Du er ikke alene om dette. Her inne er vi mange som har barn som til tider er vanskelig å roe. Barn er født med forskjellige temperament. De som aldri har hatt noen utfordringer mht søvn, har som regel barn med lette temperament. Det er mange i generasjonen over oss som er opptatt av at barn ikke skal få "uvaner". Men hva er egentlig en uvane? Det er ingen dødssynd å la humla suse innimellom. Ikke tenk på at dere Må legge grunnlaget nå, og at det er avgjørende at barnet lærer seg å sove selv. Dersom dere er fornøyd med å la henne sove i foreldresengen i en periode, så gjør det. Gjør det som fungerer for dere alle. Med mine to eldste var det aldri et alternativ å sove sammen (jeg sov så dårlig). Jeg la meg heller på en madrass ved siden av sprinkelsengen i de periodene barna var urolige. Minstemann har derimot ligget i vår seng til-og-fra i 7 mnd nå. Jeg har sovet greit selv om han har ligget i vår seng, så da har vi gjort det sånn. Alt for søvnen;-)

 

Jeg forsøker allikevel å øve med ham hver kveld. Han blir lagt i egen seng kl 19, men ender som regel opp hos oss i løpet av natten. Jeg merker at jeg har blitt mer og mer avslappet etter hvert barn. Jeg vet at ting ordner seg tilslutt! Stol på deg selv, og ikke gå på akkord med egne følelser og meninger. Du vet som regel best hva som fungerer for ditt barn (og dere som foreldre).

[Anonym bruker]

Det høres ut som hun har kommet inn i en feil døgnrytme og kanskje tar igjen med mer søvn på dagtid?

 

Begge mine barn har hatt den vanen at de våkner 30 min etter de er lagt for kvelden. Hvis de er tilstrekkelig trøtte er det lett å få dem til å sovne igjen. Hvis de har sovet for mye på dagtid tar det lang tid.

 

Jeg ville gradvis kuttet ned på dagsovinga. Kanskje to dupper er nok Og latt det gå ca tre timer fra hun våkner fra siste dupp til hun legges.

 

Det tar sikkert litt tid å få til ny døgnrytme og kanskje det blir litt sutring. Men mye er nok gjort i løpet av en uke.