2åringen - alt er en kamp...

[Anonym bruker]

Er det normalt at jeg må lokke/lure/trikse/miks/være streng osv i hver minste overgang vi har i løpet av hverdagen? Har nok en liten som er kommet i trassalderen, og å få han inn på badet, skifte bleie, ut av badekaret, pusse tenner, kle på kler, kle på yttertøy, gå ut av huset, handle, spise etc. Alt er en slags kamp, og kreativiteten min tar snart slutt... Jeg er også veldig opptatt av at han skal få mestre en del ting selv, så de oppgavene vi utfører har han ting han får lov til å utføre selv, så jeg mener jo at jeg gir han litt ansvar og mestringsfølelse.

Men, akk! Tålmodigheten min tåler snart ikke mer, det er et styr uten like flere ganger om dagen.

 

Hvordan takler/taklet du barnets løsrivings-prosess og trassen?

[Gjest eelis+kian ♥]

Ja, det er nok helt vanlig. Jeg takler det på samme måte som deg, med lokking/luring/triksing/miksing og noe kjefting. Tålmodigheten min har overgått seg selv, men nå har det vart så lenge at jeg egentlig ikke husker hvordan det var før :-) Vi kan bruke to timer på å komme oss ut døra på morgenen, men jeg har nå på en måte bare innfunnet meg med at sånn er det, og så venter jeg på at det skal gå over. Jeg får heller beregne litt ekstra tid når vi skal noe, og håpe det går bra til slutt!

[Rettoppogned]

Jeg kjenner det igjen ja! Lokker,lurer, trikser og mikser dagen lang..

Stort sett alt skal "diskuteres" og gjøres på alt annet en min "måte"..

Er nok som eelis+kian sier at det forhåpentligvis går over en dag hehe...

[♥ Vinterbarnet ♥]

Akkurat slik er det her også, slitsomt ja! Men det jeg syns er det vanskeligste er at min gutt bare ler når han blir irettesatt. Prøver å snakke med vanlig stemme og prøver å heve stemmen litt, men ingenting hjelper. Det er dette som frustrerer meg mest. Hvordan reagerer deres barn på irettesetting?

[♥ Vinterbarnet ♥]

Akkurat slik er det her også, slitsomt ja! Men det jeg syns er det vanskeligste er at min gutt bare ler når han blir irettesatt. Prøver å snakke med vanlig stemme og prøver å heve stemmen litt, men ingenting hjelper. Det er dette som frustrerer meg mest. Hvordan reagerer deres barn på irettesetting?

[♥ Vinterbarnet ♥]

Akkurat slik er det her også, slitsomt ja! Men det jeg syns er det vanskeligste er at min gutt bare ler når han blir irettesatt. Prøver å snakke med vanlig stemme og prøver å heve stemmen litt, men ingenting hjelper. Det er dette som frustrerer meg mest. Hvordan reagerer deres barn på irettesetting?

[Anonym bruker]

Akkurat slik er det her også, slitsomt ja! Men det jeg syns er det vanskeligste er at min gutt bare ler når han blir irettesatt. Prøver å snakke med vanlig stemme og prøver å heve stemmen litt, men ingenting hjelper. Det er dette som frustrerer meg mest. Hvordan reagerer deres barn på irettesetting?

[♥ Vinterbarnet ♥]

Akkurat slik er det her også, slitsomt ja! Men det jeg syns er det vanskeligste er at min gutt bare ler når han blir irettesatt. Prøver å snakke med vanlig stemme og prøver å heve stemmen litt, men ingenting hjelper. Det er dette som frustrerer meg mest. Hvordan reagerer deres barn på irettesetting?

[Anonym bruker]

Tror nok det er helt vanlig ja. Gutten her kan også være sånn og her beregnes det også ekstra tid.

 

Men jeg har begynt i situasjoner hvor det er mulig å forberede han på ting og snakke om hva som skal skje. Hvis jeg vet at vi snart skal på butikken, så sier jeg f.eks at nå skal vi snart på butikken og kjøpe mat, har du lyst til å finne frem lue og sko? Kan gjerne snakke litt om hva som skal handles o.l

 

Er det f.eks tid for bading og legging, så snakker vi litt om hva som skal skje etter han har spist. At vi skal gå på badet og ta av klær, så skal han bade, etter det blir det på med ren bleie og tannpuss o.s.v.

 

Skal sies at han er veldig rutinepreget og er det da noe som avviker litt fra rutinene, eller avviker fra det jeg har fortalt han at vi skal gjøre så kan det bli "ramaskrik".

[Anonym bruker]

Samme her! Tålmodigheten ble tøyd mer og mer for hver dag som går! Er nok tre årstrassen som banker på døra ja..

 

Kle på - Fyllt hyl og kamp på bade

Spise? - Næh, gidder ikke om det ikke passer han.

Sitte rolig ved borde .- Vil ikke

Pusse tenne - nekter

Vaske seg - Kamp på bade igjen

Rydde opp lekene - Ha!

 

Og sånn går nå dagene, men hundrevis av kamper hver dag. Og jeg gjør ikke som deg da, gjør alt til en lek. Mulig det fungerer for deg, men for meg og barnet vil det ikke fungere i lengden. Det nytter ikke å gjøre alt om til en lek, for sånn er det faktisk ikke. Det er ikke en lek å pusse tenner og vaske seg - Det er noe man bare må gjøre hver dag.

 

Så lykke til når du har en femåring som SKAL ha det morsomt å pusse tenner, hvor det skal være en lek å legge seg =p

[Anonym bruker]

Til anonym 08:36.

HVis det var meg "anonym 22:45" du svarte at vi gjør det til en lek, så tror jeg du misforstod innlegget mitt.

Jeg gjør det ikke til en lek, men jeg forbereder han på tingene som skal skje, så sant det er mulig. Og ja, det har gjort hverdagen lettere for her. Bruker også å snakke om hva vi gjør når vi gjør den eksakte tingen. F.eks. bare det å sette på seg sko, så kan jeg si nå skal høyre foten opp i høyre sko. Så peker og viser jeg og han forklarer etter meg. Dette gjør også at det å sette på seg sko også blir en læringsaktivitet.

 

Men ja, vi har våre kamper til tider her i huset også

 

Anonym 22:45

[det er berre mordi]

Jeg synes det er deilig å lese om andre som har det slik også

Jenta mi på 2 år har trasset lenge nå - og er født med et temperament uten sidestykke og det har liksom aldri gått over.

 

I går var vi på juletrefest - (i kirka, av alle ting) alle barna som var der var stort sett i ro, og satt fint på fanget til mor eller far. Jenta mi sprang rundt som om hun hadde fanden etter seg og klatret overalt der hun ikke skulle. Hver gang jeg tok henne bort, var det hyling og skriking. Hun gikk motsatt av alle andre da vi gikk rundt juletreet, tok jesusbarnet ut av krybba, skulle opp på alteret og klatre der...

Er glad det er et år til neste gang. Om jeg tør å dra...

[sillyfilly og Olivia]

Jeg pleier å gi jenta mi to sjanser til å gjøre det selv feks; Komme til gangen og hente skoene. Gjør hun det ikke etter to beskjeder så henter jeg bare ungen og tvinger på skoene så får hun hyle alt hun vil for jeg gidder ikke bruke hele dagen på en enkel oppgave. Vi har måtte ta i bruk time-out. Det hjelper.

 

Bruker Supernanny sin metode.

Først en advarsel med beskjed om at nå må du høre ellers må du sitte på gangen.

Fortsatt ulydig så må hun sitte på gangen i to minutter. Der forklarer jeg hvorfor hun må sitte der(hva som gjorde at hun var ulydig).

Også må hun være der i to minutter(et minutt per alder). Så kommer jeg tilbake og forklarer hva hun gjorde som var galt og sier at nå må du si unnskyld, og så er kos og klem. Det er kun i ekstreme tilfeller når hun overhode ikke hører etter. Som regel er hun villig til å samarbeide.

[satser & vesla]

Å ja her er det til tider kamp mellom meg og vesla (er alenemamma pÅ fulltid). Det begynte litt før hun fylte 2 År (25 mnd nÅ), det har vært del avsporinger, forhandlinger, grensesetting og raseri (vesla). Jeg mÅtte bruke makt par ganger der forhandlingene ikke fungerte (pÅkledning) og vi hadde knapt med tid - det var forferdelig Å mÅtte gjøre det. Det er en tÅlmodighetsarbeid. Jeg mÅ bare skru opp "tÅlmodighetsknappen" for Å tolere en slik adferd og gÅ inn for Å oppdra henne sÅ godt jeg kan. Det er jo ikke for evig, jeg har hørt at fra 4 Års alderen blir det mye bedre :-) Uansett sÅ blir det nok nye utfordringer med alderen.

 

Men, jeg mÅ jo skryte og si at hun er fantatisk til Å pusse tennene og legge seg. Der er det bare smil og latter. Heldigvis :-)