Et innspill i ammedebatten

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

Min lille prins ble født på litt dramatisk vis for 8 uker siden. Han er perfekt på alle vis og han var en svært etterlengtet krabat. På sykehuset prøvde vi amming forsiktig og jeg synes det var utrolig smertefullt. Jeg fikk beskjed om at amming ikke skal være smertefullt, men at de var fornøyd så lenge gutten vår gikk opp i vekt, Jaja, tenkte vi og reiste hjem. Ammingen ble enda mer smertefull og jeg kontaktet ammehjelpen. De mente at brystknoppen kun trengte å herdes og anbefalte å smøre inn brystet med sårsalve (ringblomstsalve). Ammingen ble fortsatt ikke særlig bedre, men det hele var levelig. Jeg sluttet i alle fall å blø ved hver amming. Jeg har store smerter ved amming og jeg har smerter mellom ammingene. jeg innså etterhvert at dette går ut over forholdet mitt til min søte baby. Jeg krymper meg når han gråter etter mat. Jeg har lyst til å slenge på meg jakka og løpe ut i stedet for å gi han pupp. Jeg gråter periodevis under ammingene, og innimellom hyler jeg ut i smerte. Jeg fortalte jordmor (som visste om mine ammeproblemer) at jeg ved 2-3 anledninger har gitt babyen mme på kvelden for å slippe unna amming og da fikk jeg en pekefinger mot meg om at jeg "måtte huske at det kan føre til at han får allergier senere i livet" og det som verre var ved å gi mme. Hun kunne videre fortelle at hun ammet sine barn til de var 2,5 år...

 

Hva feiler det brystene mine? Gudene vet! Ammehjelpen mener brystet må herdes, men nå har det tross alt gått 8 uker siden fødsel... Jordmor mener at jeg må tåle litt smerte, og mente at det i alle fall ikke var en soppinfeksjon. Helsesøster mener at det ER en soppinfeksjon og at jeg og barnet burde behandles. Legen på helsestasjonen mente at det kunne være en soppinfeksjon, men hun nektet å ta en melkeprøve og hun nektet å skrive ut resept på behandling av barnet. "Kjøp noe canesten på apoteket" var beskjeden. Dette hjalp heller ikke. Ammehjelpen er kontaktet igjen i tillegg til ammepoliklinikk som mener det kanskje kan være Reyneuds fenomen. Felles for disse er at INGEN av de har tatt seg tid til å en gang SE på brystene mine. "Det holder at du beskriver det for meg"... Og alle poengterer at "du Må jo bare amme, som har så næringsrik melk til babyen din" (han har gått opp 2,2 kilo på 5,5 uke). Jaja, det har gått 8 uker og jeg fullammer fortsatt (utrolig nok). Gutten vår har problemer med rygg/nakke, så han bruker i tillegg brystet til trøst og smertestillende. Enkelte dager ligger han på brystet konstant. En dag tok jeg tiden og fant ut at det lengste oppholdet mellom to amminger var 42 minutter!!! Jeg er lei. Jeg er redd for hva dette gjør med forholdet mitt til babyen. Jeg er oppgitt over "hjelpen" jeg får eller mangelen på denne...

 

Konklusjonen min er at jeg skal forsøke enda litt til, men i bunn og grunn er jeg overbevist om at det er mye bedre for mitt barn å ha en mamma som har det godt og som klarer å vise kjærlighet og omsorg for babyen sin enn at han på død og liv skal ha morsmelk!!!

[Anonym bruker]

Den erfaringen har jeg også.

"det er best for babyen om du ammer" det utsagnet er eneste "hjelpen" jeg fikk da jeg slet med å amme mine to barn.

 

Min erfaring er at du må finne ut av ting selv. Søk på nettet for å finne svar på spørsmålene dine. Informer for guds skyld ikke helsesøster desom du bestemmer deg for å gi mme.. Det er den største dødssynd....

 

Husk at det er viktigere at du kan fungere som mor enn at du ammer.

[Maitrollet]

Vil først si at jeg syns du er utrolig flink som har holdt ut så lenge. Også vil jeg si at jeg kom til å tenke på overproduksjon av melk, jeg slet med det samme selv. Gutten la på seg voldsomt og spiste ofte, han virket aldri mett og tilfreds. Så fikk jeg tips om at jeg kanskje hadde overproduksjon, noe som jeg tenkte kanskje stemte fordi det kjentes jo aldri tomt ut i tillegg til det som jeg har nevnt over. Du kan lese mer om det her: http://ammehjelpen.no/artikkel/69/Brystspreng-mye-melk-og-overproduksjon

Kanskje det er håp om å få en litt mer tilfreds baby dersom det er dette som er tilfelle for deg også.

[C.L.H85]

MME er ikke farlig, men mat til babyen din... Bare så det er sagt. Tar av meg hatten for at du har orket så lenge! Klem fra meg

Gjør det som er riktig for deg, om det er amming, delamming, pumping eller mme. Selv om du gir mme er ikke det dermed sagt at ungene dine får allergier. Slikt skjer mange, uavhengig av om du får mm eller ikke. Hysterisk og noe tåpelig å av HS å si det til deg.

 

Min HS sa til meg at man ikke skulle amme for enhver pris... Det er bare dumt. Gubben min ble fullammet til han var 1 år, imens jeg fikk mme fra jeg var 1 uke gammel... Han har støvallergi, eksemer osv... Og jeg har faktisk ingenting... Ikke brødrene mine , foreldrene mine eller bestemoren min som faktisk fikk kumelk fra 4 mnd alder. Tror mye sånt er genetikk, miljø osv.... Vil du fortsette å amme så må du kreve at noen ser på brystene dine, burde ikke være for mye forlangt!

 

Gjør det som fungerer for deg å baby og ikke sluk alt hs sier... Da de alle sier forskjellig allikevel

Stol på deg selv og lykke til! Uansett hva du velger

[Tauriel]

Jeg satt og skrek i smerter når jeg skulle amme på sykehuset, jeg til og med ba dem om å få henne bort pga smerter.

 

De "tillot" at jeg pumpet og gav flaske, å det klarte jeg i ca 3-4 uker før melka bråstoppet (familie fenomen).

 

Her ble ungen flaskeunge.

 

Jeg fikk også foredrag om hvor bra ammingen var, ble nesten truet med barnevernet pga jeg ikke klarte og amme. Men ungen gikk fint opp i vekt da hun fikk mme (hun la nesten ikke på seg av melka mi og ble dårlig). Hun er også ekstremt lang, og jeg har kommet i såppas konflikt med helsesøsteren min at jeg måtte få inn flere meninger. Jentungen min var i følge henne feit og overvektig.... i følge de andre var hun "perfekt" i balansen vekt og lengde

[Gjest yrild]

Kjære deg :-)

 

Tar av meg hatten for at du holder ut!!

Er selv veldig for amming, men du skal da ikke lide deg gjennom barseltiden med barnet! Hvis de ikke ser på brystene dine og gir deg ordentlig veiledning slik at det blir bedre ville jeg helt klart gitt MME i tillegg til å delamme. Ville også sluttet å la ham/henne bruke puppen som kosesutt, slik at puppene får minst to timer pause mellom hver amming (stort sett da).

 

Jeg har reynauds (eller hva det nå heter igjen) og må passe ekstremt på at jeg ikke blir kald på puppene (kan ikke lufte puppene som det står så fint at man skal gjøre!). Det gjør også veldig vondt i begynnelsen av ammingen, men det går over etter 30 sekunder.

 

Prøv å kjenn etter hva du vil og hva du kan. Ikke tving deg selv til å fullamme hvis det kun gjør vondt. Litt amming er bedre enn ikke noe amming og en fornøyd delammingsmamma er nok gull verdt for den psykiske utviklingen til barnet :-)

 

Lykke til :-)

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

Jeg takker for innspill! Jeg leste artikkelen om overproduksjon og begynte å tenke på at det kanskje kan være det som er problemet. Jeg prøvde meg på "blokkamming" i går (som står beskrevet i artikkelen) og jaggu har det ikke blitt bedring på ammingen. Brystene mine har blitt mindre over natten, babyen må suge hardere (han har ei gigantisk overleppe i dag) og det ble plutselig tydelig at han ikke har sugd i seg mat, men prøvd å begrense den evigvarende strømmen av melk som kommer ved å bruke brystknoppen som ventil!!!

 

Takk!

[Anonym bruker]

Min lille prins ble født på litt dramatisk vis for 8 uker siden. Han er perfekt på alle vis og han var en svært etterlengtet krabat. På sykehuset prøvde vi amming forsiktig og jeg synes det var utrolig smertefullt. Jeg fikk beskjed om at amming ikke skal være smertefullt, men at de var fornøyd så lenge gutten vår gikk opp i vekt, Jaja, tenkte vi og reiste hjem. Ammingen ble enda mer smertefull og jeg kontaktet ammehjelpen. De mente at brystknoppen kun trengte å herdes og anbefalte å smøre inn brystet med sårsalve (ringblomstsalve). Ammingen ble fortsatt ikke særlig bedre, men det hele var levelig. Jeg sluttet i alle fall å blø ved hver amming. Jeg har store smerter ved amming og jeg har smerter mellom ammingene. jeg innså etterhvert at dette går ut over forholdet mitt til min søte baby. Jeg krymper meg når han gråter etter mat. Jeg har lyst til å slenge på meg jakka og løpe ut i stedet for å gi han pupp. Jeg gråter periodevis under ammingene, og innimellom hyler jeg ut i smerte. Jeg fortalte jordmor (som visste om mine ammeproblemer) at jeg ved 2-3 anledninger har gitt babyen mme på kvelden for å slippe unna amming og da fikk jeg en pekefinger mot meg om at jeg "måtte huske at det kan føre til at han får allergier senere i livet" og det som verre var ved å gi mme. Hun kunne videre fortelle at hun ammet sine barn til de var 2,5 år...

 

Hva feiler det brystene mine? Gudene vet! Ammehjelpen mener brystet må herdes, men nå har det tross alt gått 8 uker siden fødsel... Jordmor mener at jeg må tåle litt smerte, og mente at det i alle fall ikke var en soppinfeksjon. Helsesøster mener at det ER en soppinfeksjon og at jeg og barnet burde behandles. Legen på helsestasjonen mente at det kunne være en soppinfeksjon, men hun nektet å ta en melkeprøve og hun nektet å skrive ut resept på behandling av barnet. "Kjøp noe canesten på apoteket" var beskjeden. Dette hjalp heller ikke. Ammehjelpen er kontaktet igjen i tillegg til ammepoliklinikk som mener det kanskje kan være Reyneuds fenomen. Felles for disse er at INGEN av de har tatt seg tid til å en gang SE på brystene mine. "Det holder at du beskriver det for meg"... Og alle poengterer at "du Må jo bare amme, som har så næringsrik melk til babyen din" (han har gått opp 2,2 kilo på 5,5 uke). Jaja, det har gått 8 uker og jeg fullammer fortsatt (utrolig nok). Gutten vår har problemer med rygg/nakke, så han bruker i tillegg brystet til trøst og smertestillende. Enkelte dager ligger han på brystet konstant. En dag tok jeg tiden og fant ut at det lengste oppholdet mellom to amminger var 42 minutter!!! Jeg er lei. Jeg er redd for hva dette gjør med forholdet mitt til babyen. Jeg er oppgitt over "hjelpen" jeg får eller mangelen på denne...

 

Konklusjonen min er at jeg skal forsøke enda litt til, men i bunn og grunn er jeg overbevist om at det er mye bedre for mitt barn å ha en mamma som har det godt og som klarer å vise kjærlighet og omsorg for babyen sin enn at han på død og liv skal ha morsmelk!!!

 

Hei!

 

Jeg er mor til en jente på 8 måneder og slet meg helt ut i barsel tiden. Da hun var 3 mnd var jeg så sliten at jeg besvimte, jeg hadde tviholdt på ammingen til tross for 4 amminger om nettene, lite søvn og generelt mye som skjedde i familien min. Jeg nevnte til helsesøster at jeg var trøtt og ammet så mye om natten, men fikk ingen tips/ info at jeg måtte si når nok var nok og gi hun tillegg på kvelden, hun trengte jo trossalt mye mat.

 

Problemet med besvimelsen er at når en har ekstremt mangel på søvn kan de slå ut på epliepsi tester som blir foretatt på sykehuset ( gjorde hos meg, til tross for at ingenting ved besvimelsen tyder på at jeg har epliepsi) nå sitter jeg her uten lappen i sykehuskøer for å ta nye tester nå som jeg får søvn om natten, slik at de kan utelukke epliepsi. Først ved en ny test som ikke viser utslag eller ved 1 år siden jeg besvimte kan jeg få lappen igjen. Nå har jeg vært 5 mnd uten lappen, fordi jeg slet meg ut. TA VARE PÅ DEG SELV.

 

... Etter besvimelsen får jeg all hjelp og støtte fra helsesøster...

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

Huff, det du beskriver er jo grusomt... Miste lappen fordi man har så stor mangel på søvn!!! Håper det går bedre nå! Jeg merker at mangelen på søvn går utover konsentrasjon og hukommelse, men hver 14. dag får jeg sove hele natta. Det hjelper MYE! Da har jeg pumpet melk gjennom de to ukene og så er det pappaen som tar gutten alene! *Luksus*

 

Babyen min likte ikke særlig at jeg reduserte melkemengden, så det siste døgnet tok han seg rett og slett et økedøgn for å øke mengden melk...! De siste 24 timene har vi ammet, ammet og atter ammet! Takkskarruha! Hehe!