Tror dere på positive tester og uteblitt mens?

[PrinsesseHengepupp]

Jeg vet det høres teit ut å spørre, men skal omformulere litt. Når dere har mistet gjentatte ganger og oppdager at du på nytt er gravid. Blir du like oppspilt som første gang? Hvordan forholder du deg til hvorvidt andre skal få vite det sent eller tidlig? Legger du noen som helst planer?

 

Vi har prøvd i snart to år. På den tiden har vi hatt en BO, en MA og 2 slike kjemiske graviditeter, tror jeg. Det vil si at jeg har testet svakt positivt, men positivt, så har det gått noen dager så har mensen kommet og positiv blitt til negativ igjen i løpet av en uke.

 

Denne gangen vet jeg ikke helt hva jeg skal tro eller tenke. Jeg fikk etter siste abort i sommer uregelmessig mens, samt en av disse kjemiske graviditetene. Så syklus har variert fra 28-36 dager. Så fikk jeg mistanke forrige helg og testet frem en spøkelsesstrek mandag for en uke siden. Ny test torsdag ettermiddag som var knall positiv. Men jeg har fortsatt ikke sagt noe til hverken mannen eller noen andre. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg er tydeligvis gravid, men det føles ikke som om jeg har noen grunn til å juble. Og mannen knekker fullstendig sammen hver gang jeg mister så han har jeg valgt å holde utenfor til jeg er sikker på at det ikke er en slik kjemisk greie. Jeg tenker hele tiden "om jeg blir gravid igjen", ikke "nå som jeg er gravid igjen". Forstår dere? Hvordan tenker dere som har vært gjennom noen runder før?

 

Og burde jeg komme meg til legen for å få dokumentert graviditeten, i tilfelle behov for videre utredning dersom det ikke går nå heller? Vi er søkt inn, men ikke startet noen prosess enda.

[Julestrømpa]

Har aldri vært i din situasjon, men jeg håper virkelig dere har skutt gullfuglen. Krysser fingrene for deg!

[Anonym bruker]

Skjønner at dere har hatt det tøfft! Vi mistet en gang etter å ha prøvd i to år, når jeg da ble gravid igjen etter det var det vannskelig å vite hva man skulle føle. for min del har det vært viktig å dele allt med min mann. oppturene har vært gode å dele også er det noe med det at når det er tungt så er det godt å ikke være alene om det. min mann har følt det godt å være med til gyn for også å få svar på sine spørsmål å ikke bare min gjenfortelling av ting.det gjorde at det ble lettere for han å svelge alle de negative testene og SA. Det som ble vårt punkt for å senke skuldrene i svangerskap nr 2 var tidlig ultralyd i uke 8. Da kan man se hjerte dunke. Da hadde vi gått på nåler siden den positive testen og håpt at vi ikke skulle miste igjen. så ventetiden frem til det kan være tøff, somregel innen da kan du begynne å kjenne at kroppen er gravid også, jeg ble både kvalm og fikk ømme bryster. men troe ikke det finnes noe fasitsvar på hva man skal gjøre, men en tur til legen for testing og eller en tur til gyn er nok lurt. de kan jo ta en blodprøve som viser mer enn en urinprøve. vet ikke om de da skal skille mellom en ekte og en kjemisk graviditet.

ønsker dere uansett masse lykke til. og selv om du sikkert har hørt dette før så var det når vi sluttet å prøve at vi fikk det til. fikk beskjed om at vi skulle begynne på hormoner men utsatte det litt så ikke det skulle krasje med bryllupet vårt. da klaffa det plutselig:) så da måtte vi utsette brylluppet:)

Beste ønsker sendes hvertfall deres vei!