Matnekt på 3åring. Hjelp!

[Gutt 08 Jente11]

Gutten min på 3 år har funnet ut at han skal nekte å spise. Dette er spesielt ille på barnehagen der han faktisk ikke spiser noe hele dagen! (Vi har han heldigvis ikke så lenge i barnehagen, men 6 timer uten mat er likevel ille)

 

Han har funnet ut mange ting han ikke lenger kan spise: Brød med hull i (alle brød omtrent med andre ord), banan, klementin, pære, mat med klumper osv.

 

Hjemme kan vi få han til å spise knekkebrød, og noen ganger havregryn med melk med litt bær oppi. Middag går bra om han kan få det samme som lillesøster (finmost mat).

 

Hjemme har vi så vidt begynt å få snudd trenden ved å bare overse alle negative kommentarer om maten, og prøver å gjøre måltidet ellers koselig. MEN på barnehagen er det ille. Han trives godt på barnehagen ellers, men måltidene er visst håpløse...

 

Jeg er hjemme med lillesøster, og kan jo strengt tatt ha ham hjemme(Kjenner det er det jeg har mest lyst til), men han har mange gode venner i barnehagen og trives der ellers. Og så får jeg ikke hatt ham ute så mye hjemme som han egentlig ønsker siden lillesøster fort blir kald ute...

 

Uff, hva skal jeg gjøre! Går dette over av seg selv? Noen som har opplevd det samme og kan gi meg en oppskrift?

[Gjest Filifjonka]

Nei, jeg har ingen oppskrift, men noen tanker kan du jo få. Stryk det som ikke passer. Og husk, jeg er ikke utdannet på feltet barn og mat.

 

Har du sjekket at det ikke er noen fysiske årsaker til matnekten? Jeg tror jeg ville ha begynt der, og tatt ham til legen for en sjekk. Slik at det ikke er noe med halsen f.eks som gjør at det er vanskelig/ekkelt/vondt for ham å svelge. Og at han ikke har noen allergier eller intoleranser.

 

For mine barn har løsningen vært å gi hele problemet minst mulig fokus. Vi har vært strenge på at alle må sette seg ved bordet, og det er ikke lov å komme med negative kommentarer om maten. Utover det har jeg aldri stilt krav til at de må smake på alt eller spise så og så mye, eller spise før de får drikke eller noe slikt.

 

Vi har heller ikke hatt krav om at alle må sitte ved bordet til alle er ferdige. Barn må vente på barn, men de er ofte ferdige veldig mye raskere enn oss voksne (som liker å ta oss god tid), og får da gå fra. "Kravet" er at de sier de er mette, og sier takk for maten (selv om de ikke har smakt på den).

 

Jeg har aldri gitt mine barn masse alternativer i matveien, og vi har hatt faste måltider hele veien. Velger de å ikke spise så får de oppleve hvordand et er å hoppe over et måltid. Dette er ikke farlig for friske barn. Jeg har i så stor grad som mulig prøvd å unngå at måltidene blir en maktkamp og at ungene bruker maten som et middel til å presse meg. Jeg har derfor i stor grad valgt å fokusere på at det er verst for dem hvis de ikke spiser, og ikke vist at det stresser eller bekymrer meg.

 

Jeg har i svært småspiste perioder valgt å kutte ned på næringsrike drikker som melk, som metter godt for barn, og heller gitt bare vann som tørstedrikk og til måltidene.

 

En annen ting som jeg ikke har rpøvd selv, men som funket for en venninne av meg, var at hun i en periode skrev opp alt hennes vledig småspiste barn puttet i munnen. Hver eneste munnfull. Det viste seg for hennes del at barnet spiste langt mer enn hun trodde, så hun fikk roet seg betraktelig ned i forhold til måltidene.

 

Hva er ditt forhold til barnehagen? Kunne du ha bedt om en samtale med ped.leder og tatt opp det med maten? Skriv en huskelapp på forhånd, og ta med konkrete eksempler på hvordan du vil at de skal takle situasjonen. La dem få lappen av deg. (Eks. ignorere, oppmuntre, mase, la barnet slippe, snakke om andre ting...)

 

Dette ble visst veldig langt, så jeg skal gi meg nå. Husk at det ikke finnes noen fasit på dette her, for alle barn er forskjellige. Og jeg har ingen erfaring med barn som har en eller skade eller sykdom som årsak til at de ikke spiser.

[Gutt 08 Jente11]

Tusen takk for svar! Jeg synes måten du takler dine barn hørtes veldig bra ut, og skal selv prøve å bli mer konsekvent. Tror jeg lett lar det skinne igjennom at jeg stresses opp av at han ikke spiser, og da blir det fort en maktkamp.

 

Heldigvis gjør vi allerede det meste du nevner: Vi gir ikke alternativ mat om han ikke liker middagen, og om han ikke spiser et måltid stresser vi ikke av den grunn. MEN da han begynte å gå hele dager uten å spise, da ble jeg bekymret. Han trenger heller ikke sitte helt til alle er ferdig, men bare til han er mett.

 

Han har nettopp tatt polypper i nesa, og var da sår i halsen en stund, men tror ikke det er noen fysisk grunn til matnekten for han får ned både kaker og knekkebrød ganske så greit:)

[Anonym bruker]

Hva med og ta barnet med i butikken og han får velge brød og pålegg selv? får være med og velge hva dere skal ha til middag, så klart ikke hver eneste gang, men høre med hva han har lyst på til middag. involvere han i matlagingen?

 

fins jo andre ting enn skive, fks polarbrød,knekkebrød,rundstykker osv, enten dere kjøper eller baker selv.

 

Det er ikke bare bare, har selv hatt ei som en periode siste lite og noen ganger bare 1-2 måltider om dagen.

 

men om man maser og gir oppmerksomhet rundt det at han ikke vil spise vil nok bare gjøre det verre.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg har en jente som begynte i barnehagen når hun var 2 år og 8 måneder, et halvt år etter hun ble storesöster. Frem til hun var 2,5 år spiste hun alt med god apetitt. I tiden etter begynte vi å merket at hun ble mer "kresen", men vi regnet med det var naturlig i forhold til alderen hun var i. Når hun så begynte i barnehagen var det full matnekt. Hun får frokost og lunch i barnehagen og så henter vi henne. I 6 (!) uker nektet hun å spise noe som helst. Vi var kjempefortvilet. Hun var så sulten når hun kom hjem og gikk rett til kjöleskapet, mens de ansatte i barnehagen sa at hun ikke var påvirket av at hun ikke spiste. Ví forsökte alt, lokket og lurte til ingen nytte. Så snakket jeg med en bekjent som sa at det er to ting barn selv kan kontrollere 1) spise eller ikke 2) gå på do eller ikke. Så vi bestemte oss for å kjöre den harde linjen. Vi fikk lås på kjöleskapet og var bestemt på at selv om hun ikke spiste i barnehagen så var det ingen mat å få hjemme för neste måltid og det som ble servert var det hun spiste eller valgte ikke spise. Hun forstod fort at vi mente alvor og etter 6 uker fikk vi beskjed når vi hentet henne at hun hdde spist godt til begge måltid. Etter det har det gått veldig greit. Hun spiser generelt mindre enn det hun gjorde tidligere, men hun er veldig flink til å smake på alt. Vi var sikker på at det ikke var noe fysisk galt med henne i og med at hun spiste hjemme og at dette var hennes måte og protestere på. Vet ikke om dette var til noe hjelp, men vit i alle fall at han ikke er den förste med matnekt!

 

Lykke til!