Tror kanskje man må ha vært en "sliter" for å kunne glede seg over kvalme <3

[Drømme Stress ned-mamma]

Hadde mareritt i natt, om at jeg begynte å blø, våkner...føler meg fin i formen og puppene var ikke så ømme lengre.......

 

.....sånn gikk morgenen...og jeg ble veeeldig bekymret for at drømmen fortalte meg noe.. Men så, etter noen timer, kjente jeg kvalmen kasta seg over meg, fikk litt brekningsfornemmelser...og jeg gliiiiser....hihi!!

 

Elsker å kjenne på kroppen at noe vokser!! <3 Jeg tar ALT på strak arm!! Dette er fantastisk!!

[Vårbarnet med to små]

jeg skjønner deg sååå godt

 

Jeg gleder meg til å bli kvalm igjen Jeg var kvalm under første graviditet, men den gikk jo ikke bra. Det gjorde jo ikke de tre neste heller, men NESTE gang - DA skal jeg klare det - og jeg gleder meg sååååååå til å bli kvalm! Gleder meg såååå til å kjenne på kroppen at det er noe som skjer!!!!

 

Det er nok bare vi slitere som klarer å sette pris på slike ting tror jeg

[Mamma`n til Ole Kristian]

Gleder meg med deg.......hehe:)

 

Klem

[Drømme Stress ned-mamma]

Da ble jeg sykemeldt.. Gubben syns det var nok,og satte foten ned og "tvang" meg til legen..

Er så sliten og trøtt at nå går det utover matlysta...klarer ikke få i meg mat når jeg skal-/er-/har vært på jobb. I tillegg til muskelknuter i hele nakken og halve ryggen så... 10 timer søvn er visst ikke nok om dagene :-/

 

Føles som det nederlaget..men har heldigvis verdens koseligste sjef, som er dame, som forsto akkurat hva jeg går igjennom, så det var ikke noe problem!

 

Så nå skal det soves, spises og slappes av noen dager, frem til jul, så kanskje jeg orker å reise ut julaften uten at det føles som det største hinderet. Har jo kommet hjem fra jobb den siste uka, og vært gråtkvalt for jeg er så sliten.. Men syk? Neiidaa!!Frisk som en fisk! Haaaha..... Godt jeg har en mann som har litt bedre vett enn meg om dagene

 

Og du kommer snart du også, Vårbarnet <3

 

Og alltid kjekt å se Tirilgirl svinge innom for min del!! *whee*

[Mamma`n til Ole Kristian]

Det er godt at nien lytter til kroppen din når du ikek gjør det selv.....hehe:) Ikke noe nedelag å ta seg en liten pause, husk alt du har vært igjennom både på det fysiske og ikke minst det psykiske plan!!! Så bruk denne tiden godt og plei deg selv, og ikke minst den lille som vokser og gror der inne:)

 

Og det er virkelig nå i livet man har lov til og være egoistisk og tenke på seg selv, jobben ordner seg selv om du ikke er der:)

 

Fortsatt mange varme klemmer fra oss to i Drammen:)

[Drømme Stress ned-mamma]

Pheew!! Her var "mitt" forum..

 

Jeg er altfor privat av meg, at jeg syns dette er noe å dele overalt, til tross for man er "anonyme"...

 

Kommer til å få stooore problemer i fremtiden når en mage kommer frem, for jeg syns ikke det er ok å bli spurt om all slags. Og nåde den som tar på magen min!!!!!

 

...har tidligere blitt svikta så utrolig mange ganger, og..ja..har hatt ei venninne, ingen familie, som har vært der når ting har vært ekstra vanskelige. Og nå skal alle være sååå venner og spørre og grave og bry seg så mye om meg, plutselig?? Bare fordi det nå er en positiv sak? Nei, vet du hva... Kommer ikke på tale, merker jeg..må bare finne noe lurt å si når folk begynner sånn.. T.o.m. familien kan bare klappe igjen, kjenner jeg. De er ikke der når jeg trenger dem, så da får det bare vær.

 

ære være mannen min som holder ut med meg om dagene, for det er myyyye tårer ute og går. Fryktelig mye...!!

 

Og mor mi som har klart å si det til ALLE, inkl. mine små tantebarn, som kanksje ikke klarer å forstå hva en evt. spontanabort er, og da vil gå å fortelle ALLE om dette.................fysj.........kan ikke fordra det mennesket, for å være ærlig, akkurat nå. Eneste hun bryr seg om er at jeg ikke må legge på meg igjen. Ja, jeg har gått ned masse i vekt, men jeg driter vel for søren i om jeg legger på meg under et svangerskap!?!? Hengehud og strekkmerker har jeg allerede, så det går heeelt fint. Kan gå ned igjen etterpå.

 

Aaaah... Hormoner, hormoner.. Fy faderen så sint jeg er om dagene..og lei meg..og frustrert!! Aaaaargh!!! *godt å klage seg en plass!!!!*

 

Tror jeg må gå å grine litt i armkroken på den sladrekjerringa jeg er gift med. <3 Men han kan jeg forstå vil fortelle det til en kompis og to..at min mor "måååå" fortelle det til barnebarna på 5 og 7 år.., DET forstår jeg ikke!!!