Studentmamma88 :)

[Honningmelon]

Hvordan går det med dere nå om dagen? Går det fortsatt bra med maten?

 

Her går det bra akkurat nå. Får vel si akkurat nå, for en vet aldri når det snur.

 

Hun var jo inne i en "spise-veldig-lite-periode", også fikk hun omgangssyke på toppen... Spydde opp igjen det meste av det hun fikk i seg. Kan trygt si det ble en ekstra bekymring. Hun var syk i over en uke, og jeg så hun ble tynnere. Men, hun ble bedre, og gradvis begynte hun å spise mer. Virker som om kroppen prøver å hente seg inn igjen. Og nå spiser hun ganske bra. Men, det hender jeg tyr til litt anledning, om hun virker uinteressert for fort (avledning har ikke funket før).

 

Så nå får vi bare vente å se hvor lenge det går. Hun er blid og fornøyd, og det var hun i den siste småspiste perioden og faktisk. Prøver å fokusere på allmenntilstand i stedet for vekt. Derfor har jeg ikke veid henne på en stund nå heller.

 

Hun har forresten begynt på Zantac brusetabletter da.

[Studentmamma88]

Hei honningmelon:)

 

Du det går veldig bra, og for en gang skyld holder det seg stabilt!!! Lykke!!

Har ikke hatt noen dårlige perioder siden vi var hos han spesialisten og fikk sterkere medisin og kuttet melkeprodukter. Hun er fortsatt ikke så glad i den melka, men siden vi får inn to flasker i søvne (en på natten og en på formiddagsluren) i døgnet så holder det. Hun spiser fulle porsjoner med grøt og frukt, eneste litt kresen på middagen men det handler vel mer om å være bortskjemt:)

Frokosten sliter jeg mye med, får ikke i henne noenting og hun griner og griner av sult. Eneste som funker er pappaen!!? Han får i henne masse mat om morgenen uten problem. Merkelig... Stakkars pappaen blir vekket på alle hans sove-lenge-dager for å mate henne..

 

Hørtes ikke bra ut med omgangssyke, huff... må ha vært utrolig slitsomt. Men det er jo bra at hun har kommet seg, det er utrolig hvordan kroppen henter seg inn igjen etter en periode med lite mat.

 

Vi har heller ikke veid henne på en stund nå og siden det går så bra så tenker vi ikke på det så mye. Det er klart at noen dager spiser hun dårligere enn andre dager, men slik er jo alle barn.

 

Vi har trenet mye på mat-situasjonen. Måltidene er til noenlunde faste tider og vi sitter alle rundt bordet med henne. Hun spiser som bare det når vi alle sammen spiser, hun liker å herme:) Så måltidene er blitt trivelige for alle, men det kan fort ta 1 time med en porsjon grøt da hun egentlig ikke er interessert i maten i det hele tatt. Vi presser ikke og gir kun skjeen når hun gaper etter den, og det tar jo da sin tid. Men vi stresser ikke:)

 

Eneste bekymringen er væskeinntaket. Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig å drikke væske som vann,saft og lignende? Etter tre-fire slurker får hun det i vrang-halsen og hoster og harker. Det virker jo som hun liker det, med hun orker ikke å prøve mer enn to - tre ganger pga. hoste og harking. Hun gisper etter pusten etter noen slurker og forstår overhode ikke at hun kan puste igjennom nesen mens hun drikker. Har du opplevd det før? Og hvordan gir du væske til din?

 

Så bra at hun har fått medisin, min gikk også på zantac, og det fungerte fint:) Tror du medisinen fungerer for henne?

[Tosta <3]

Hei dere 2!

Måtte bare skrive at jeg har lest mange av innleggene dine "honningmelon" Her er mat også ett stort problem, jeg er så sliten av å prøve å få mat i jenta mi! Hvor gammel er barna deres?

[Studentmamma88]

Hei Tosta!

 

Min blir 8 mnd.1.januar, men spisevegringen begynte når hun var ca.3 uker gammel. Egentlig tror jeg at det allerede var tydelig etter fødselen, men det er vanskelig å si sikkert hva som plagde henne på et så tidlig tidspunkt.

Det skulle egentlig vært et eget forum for matvansker, der man kan dele tips og råd og sånt...

men hva kan man si... Velkommen i klubben...)

 

Hvor gammel er din da, og hva er vanskelig?

 

 

 

 

[Tosta <3]

Ja, det akulle absolutt vært et sted hvor man kunne "snakke" med andre i samme situsjon. Leser ofte om de som har store babyer som sluker mat...

Her starta det på sykehuset med at hun gikk ned fra fødselsvekt 2800g til 2500g, hun ble født 2.5 uker før tida. Amminga var ett mareritt i starten, hun bare sovna og var ikke interressert i mat i det hele tatt. Hun var lita og puppene var ekstremt store så var nok ikke lett for henne å få tak heller stakkars. SÅ hun fikk mat med kopp og litt flaske på sykehuset mens jeg satt tilkoblet pumpen dag og natt

Etter 5 dager fikk vi reise hjem, ammingen kom seg gradvis etterhvert, men hun drakk kun 5-10 min og av en pupp til hvert måltid. Ofte har det vært lirking og luring for å få i henne mat, har sittet å bysset på henne og holdt inne tutten og i det hun har sovnet har jeg tatt ut tutten og inne med puppen! Håpløst. Rundt 2.5- 3 mnds alderen stod vekta stille/gikk litt ned, og da hadde hun i tillegg fått 2-3 flasker mme i døgnet. Ble henvist til sykehuset og de mente på at hun kanskje hadde melkeallergi, så ble oppfordret til å kjøre melkefritt i 1 mnd, jeg måtte kutte ut at i min kost og vi fikk mme på resept. Etter 2 uker begynte vekta heldigvis å øke og barnelegen trakk en konklusjon på at hun har melkeallergi, de ville ikke ta test siden de er så usikre på så små barn!

 

Nå er snuppa 5 mnd og veier 5600g, og stort sett hvert måltid er ett styr! Hun har fått grøt i 1 mnd nå men ikke så veldig interressert, spiser kun noen skjeer, får også litt fruktmos. HS sier hun bør drikke rundt 800 ml i døgnet men det klarer jeg ikke få i henne!

 

Dette ble langt men Hva veier jenta di? Ser ut som det er ett jenteproblem!!

[Studentmamma88]

Oii da veier hun ikke stort, min veide 7200g når hun var 5 mnd, og til og med dette var lite i forhold til lengden hennes. Jeg vet ikke ekstakt hva hun veier nå, men tror hun holder fin vekt nå siden hun har fått en valk på låret:)

 

Skjønner at det er vanskelig og det er ekstremt slitsomt å ha et barn som ikke vil spise. Jeg måper når jeg ser andre barn på samme alder som spiser og gaper sulten etter maten, det er liksom helt uvirkelig i min verden.

 

Vi har nesten samme historie: Hun gikk ned fra 3700g til 3300 på barsel, hun sugde ikke inn melken men lå hele døgnet for å sutte på puppen. Jeg sa flere ganger på barselavdelingen at hun ikke svelget melken, men de trodde ikke på meg og hun gråt og gråt, 5 døgn i strekk med en pause på totalt 3 timer! Stakkar hun spiste jo ikke, hun var sulten!! Når jeg kom hjem ringte jeg helsestasjonen og det viste seg at melkekjertlene mine ikke var åpnet, måtte opp 3-4 ganger om dagen for å pumpe ut med elektrisk pumpe på full styrke for å få noe ut. Etterhvert gikk det seg til i tre uker.

Når hun var tre uker begynte hun å karve med puppen, hun nektet å ta sugegrep og ville ikke ligge inntil puppen. Når hun var 6 uker gammel begynte hun å hylskrike bare jeg tok henne på fanget fordi hun trodde hun måtte spise, og da ga jeg opp ammingen. Hun forbandt meg med smerte. Begynte så på flaske, og dette gikk kjempefint til hun var ca. 9 uker.

Etter dette begynte spisevegringen sakte men sikkert å ta virkelig form, og et måltid kunne ta 3 timer, i tillegg gråt hun 1-3 timer etter måltidene. Vi trodde på den tiden at det var luftsmerter, og legene forklarte det med kolikk. Når hun var ferdig å gråte, måtte hun ha mat på nytt. Og slik gikk dagene. Begge oss foreldre måtte være hjemme sammen for å overleve dagen. Vi var utkjørt, og vi oppsøkte hjelp uttalige ganger men vektkurven var normal. Ikke så rart når vi brukte hele dagen på mat.

 

Når hun var 4.5 mnd klarte vi ikke å holde ut mer og vi kontaktet lege på nytt. Men denne gangen hadde vi med vilje ikke gitt henne mere mat enn det hun ville ha. Dette førte til rask vektnedgang og fare for dehydrering. Det var den eneste måten vi fikk hjelp på.

Vi ble innlagt, og de tok masse prøver. En barnelege observerte henne ved matingen, og hun mente at dette måtte være refluks med spisevegring. Vi fikk medisiner mot dette, og ti minutter etter første medisindose spiste hun 150 ml!! Noe hun ikke hadde gjort på månedsvis.

 

Siden dette har vi fått god oppfølging både fra lege og sykehus. Vi kan ringe barneavdelingen direkte dersom vi lurer på noe og vi får hjelp med en gang. Fastlegen tar dette mye mer seriøst nå som hun har "fått en diagnose" og vi er jevnlig på kontroll på sykehuset. I ettertid har vi også kuttet melkeprodukter og fått en sterkere medisin etter anmodning fra en spesialist på sykehuset.

Problemene har bedret seg MYE, og det viktigste av alt: VI FÅR HJELP!!

 

For vår del er det også blitt bedre i takt med fast føde, melken har vært hovedproblemet og siden hun nå ikke trenger så mye melk så går det bedre.

 

Jeg tenker at dette er et problem du burde ta opp med fastlegen eller sykehus, da helsesøster ikke har spesialistkompetanse på dette. Det er mest sannsynlig en grunn for at jenta di ikke spiser, blant annet refluks, betennelse i spiserøre, mage- tarmproblemer osv.

Dette kan slite deg ut, og det er bedre å søke hjelp før du blir helt utslitt da leger og sykehus er slitsomt i seg selv.

 

Det virker som om dette ikke er noe forbigående for jenta di da dette har vart en god stund. Jeg har ikke noe løsning til deg men jeg skal gi deg noen tips:

 

- Ta kontakt med helsevesnet/fastlege med en gang og forklar situasjonen nøyaktig slik den er!

- Prøv å gi melk i vippestol dersom du har det. Gjerne forran tven eller andre "spennende ting". Noen ganger beveger jeg bare fingrene forran ansiktet på snuppa for å avlede henne samtidig som jeg synger en eller annen sang. Vær kreativ ang. mating med flaske; i bilen, på sofaen, på gulvet, i sengen osv. Avled oppmerksomheten vekk fra flaska.

- Fokuser på grøten, og ikke gi for mye frukt med mye syre i da dette kan gi halsbrann å forverre problemene. Banan funker fint. Vi må fortsatt blande en halv porsjon med fruktmos i grøten for at hun i det hele tatt skal spise den, regner med at din også får melkefri grøt (sinlac)?

- Tomatsyre er kjempesterkt for magen, ikke gi så mye middagsmat som inneholder tomat.

- Prøv å juster opp hodeenden på sengen med ca. 25 grader, det samme på vognen slik at det ikke ligger gulp i spiserøret.

 

- Vi skriver logg i dårlige perioder som vi kan vise til helsepersonalet. Vi skriver opp mengden på mat, drikke og melk. Også for at vi selv skal ha kontroll på matingen og væskeinntaket.

- Vi har faste rutiner rundt måltidene. Eks.frokost - grøt og melk, lunsj - brødskiver og vann, middag - middagsglass, vann og 1/2 frukt osv. Vi sitter alle sammen rundt bordet og spiser gjerne noe vi også, da hermer hun.

- Vi mater henne i søvne når hun ikke vil spise eller ifølge loggen har spist lite. Det samme gjør vi dersom hun har lite tissbleier, eller at fontanellaen er nedsunket.

Når vi blir bekymret lar vi henne sove 30 minutter av neste lur, og så tar vi med flasken ut og gir henne melj mens hun sover i vogna. Som regel våkner hun etterpå pga.luft. Det samme gjør vi på kvelden eller natten, bare at vi legger henne ned igjen for å sove videre.

 

Dette var noen tips, har sikkert flere, men du må finne DIN måte å gjøre det dette på og det finnes egentlig ikke noe fasit på dette. Du må bare prøve deg fremfor å se hva som fungerer best for jenta di for å spise, men jeg anbefaler deg virkelig til å oppsøke hjelp hos lege istedet for helsestasjon.

Du må bare prøve å nyte de positive tingene med barnet ditt, og prøve å slappe av rundt måltidene uansett hvor lang tid det tar. En fattig trøst er iallafall at barnet ditt blir mye sosialt stimulert av dette, og det er jo bra!!

 

Lykke til:)

[Tosta <3]

Tusen takk for masse gode råd!!! Er så godt å få litt tips fra folk som faktisk sliter med det samme, selvfølgelig må man finne sin måte som ting fungerer på, men alltid litt godt med tips

 

Vi veier som sagt nokså ofte og hun ligger gjennomsnittlig på 150 g i uka nå ,og det mener HS på er bra, hun sier at hun er ei lita jente som følger sin kurve.

 

Hun skriker ikke etter hun har fått mat, hun kan skrike visst hun ikke vil ha flaska men det føler jeg ofte er fordi hun er trøtt. Er hun våken så ligger hun bare å tygger/smatter på flaska, gliser og gir meg ett blikk som sier: Tror du jeg gidder å drikke?!

 

På natta derimot går det som greit å få i henne mat, får stort sett i henne litt før hun sovner halv 7, hun våkner selv i 23 tida, da kan hun drikke 150-170 ml i søvne vel og merke, så våkner hun mellom04-05 og spiser ca det samme. Så begynner morroa når jeg skal prøve å få i henne mat igjen i 09tida! Så er noen rare greier. Skrev ned antall ml i 2 mnd men måtte bare slutte for ble tullete av det, tenkte på det hele tida!!!!

Får se hvordan det går nå i jula og evt ta kontakt med legen min på nyåret!

[Honningmelon]

Hei igjen!

Ja, nå syns tydeligvis snuppa hun hadde fått fylt opp matlagrene sine, for nå er ikke mat sååå interessant (igjen...). Får i henne noe, men det er ikke store posjoner akkurat da. Og det må til en del avledning med leker for å få inn noe. Tror jeg rett og slett må finne meg i at hun bare er sånn... Men, hvordan skal jeg klare det da? Det er ikke så mye mer vi kan prøve nå. Jeg kan ikke la dette ødelegge hverdagen min fullstendig hver gang det kommer en ny dårlig periode. Men, det er så vanskelig...

 

Jeg har i allefall skjønt at etter en god periode, kommer det garantert en dårlig. Sikkert som banken.

 

Men, hvordan går måltidene deres, Studentmamma88? Dere bruker ca en time? Er det slik at hun kniper igjen og gaper litt sånn om hverandre? Hvordan er interessen for maten under måltidet?

[Mamma`n til Ole Kristian]

Må bare få si nok en gang at jeg føler så med dere foreldre som sliter sånn i matsituasjoner:/

 

Nå har Mini her hatt en forkjølelse og en infeksjon, og matlysten går drastisk ned. Men han får jo i seg noe hver dag. Og jeg vet jo at det bare er for en kort periode. Likevel blir jeg super stresset de dagen han spiser så lite, iforhold til det han spiser vanlig.

 

Men så glad i dag da når formen er så mye bedre etter oppstart av antibiotika, og i dag sitter han og gaper og er sulten:) Ble så glad at jeg gråt faktisk litt:) Tenkte faktisk på dere som kjemper deres kamp hver dag.....

 

Oversender mange varme beundring og respekt klemmer:)

[Studentmamma88]

Tusen takk tirilgirl, det var veldig godt å høre:)

[Studentmamma88]

Ja det er ikke lett, kjenner at eplet ikke er like surt å bite i nå som tidligere. Har blitt litt herdet og vant til det, og det er kanskje riktig å bare godta det, men samtidig blir man desperat etter å finne løsninger. Men går det bedre i de dårlige periodene eller er det full matnekt?

 

Ja det går gjerne en time med grøt, og det går gjerne 2 timer med flaske til jeg bare gir opp og bysser henne i søvn for å mate henne når hun sover.

Hun er ikke interessert i mat i det hele tatt, men siden vi aldri presser eller lurer i henne skjeen så trenger hun ikke å knipe igjen. Hun må gape selv etter skjeen og det er dette som tar lang tid. Tidligere knep hun igjen og ville ikke smake engang, og dette var fordi vi prøvde å lure i henne mat, og vi mistet tillitten helt. Nå bygger vi hele måltidet på frivillighet. Og hun gaper nå og da etter grøten, som regel spiser hun en hel porsjon, det bare tar lang tid. Hun snur seg alle andre veier, og syntes alt annet er spennende. Atferd som uttrykker sult eksisterer ikke, heller ikke lysten til å spise, men det går ned til slutt. Hun får masse ros når hun tar en skje, og vi skøyer en del. Vet ikke helt, men hun tar kanskje 3-4 skjeer ganske godt etter hverandre, og så vil hun har en pause på et par minutter for å se og røre på andre ting. Hun snur hodet vekk fra meg når hun ikke vil ha, og når hun snur hodet mot meg igjen løfter jeg skjeen mot munnen hennes og venter til hun gaper.

 

Har du prøvd å blande ut grøten med noe du vet hun liker? Det går som regel 1 beger med fruktmos eller et 1/2 glass sviskemos i grøten for at hun skal spise den.

Middag spytter hun ut tvert, aner ikke hvorfor. Tar din middag lettere?

 

Men det som er litt rart er at hun stikker inn hele knyttneven i munnen og brekker seg med vilje etter hver skje med mat. Skjønner ikke helt poenget med det da, det må jo være ubehagelig...?

[januarbaby + novemberspire]

Hei

 

Beklager at jeg hopper inn i tråden deres men her sliter vi også med mat! Ser at jeg kanskje har endel å lære av dere. Jenta mi er 11,5 mnd og hvis hun fikk velge hadde hun nok levd på bare mm. Jeg fullammet henne til hun var 5,5 mnd. Startet da forsiktig med grøt og gulrotmos. I starten syns hun det var spennende og godt men vi greide aldri å øke matmengden. Spiste bittelitt til hvert måltid også ble hun lei. Tror at det var pga tenner at det toppet seg helt, hun ble hard i magen og hadde nok veldig vondt i munnen så da ble det spisenekt.

 

Nå får hun tilbud om 4 måltider med fast føde. Brødskive er helt uaktuelt selv om hun får spise selv. Spiser en bit også spytter hun ut resten. Spiller ingen rolle om vi spiser akk det samme som henne. Når vi kommer med mat til henne begynner hun som oftes å sutre og vri seg unna når hun ser skjeea. Dersom vi greier å få litt grøt bort på leppene hennes så hun så kjenner smaken kan det være hun gaper etterpå. Kan da gape noen ganger etterhverandre også vrir hun seg unna igjen. Virker som at hun blir fort lei. Jeg har alltid masse fruktmos oppå grøten, for fruktmos er hun glad i

 

Middag er hun heller ikke glad i. Det eneste som fungerer er om hun får mat fra min tallerken og blir maten med min gaffel eller får holde fiskekake e.l i hånda.

 

Vi lar henne ofte se på tv når hun spiser for da blir hun underholdt og spiser bedre. Dersom vi har besøk/ er borte når hun skal spise får vi ikke i henne noen ting.

 

Vektoppgangen var bra fram til hun var 9 mnd, da hadde hun lagt på seg 75 g på 2 mnd. Nå veier hun 8,7 kg.

 

I starten av desember hadde vi 1,5 uke som hun spiste normale mengder mat og gapte så fort hun så skjeea noe som var utrolig deilig.

 

Ammer ca 4 ganger i døgnet, hun får ikke pupp på natta.

 

9 januar begynner hun i barnehagen - hjelpes! hvordan skal det gå!

 

Dette ble jammen meg langt, men er så sliten og lei mating i dag så var godt å få "tømt" seg.

 

Kanskje dere kloke damer har noen gode råd/tips?

[Honningmelon]

Dette med mat er ikke lett... når det skjærer seg blir det en stor bekymring.

 

Jenta mi (snart 8 mnd), er også sånn at hun får nok og går lei (eller noe...) etter alt for lite mat. Hun er opptatt av alt mulig annet. Og vi har desverre måttet ty til leker som avledning for å få i henne akseptable mengder i disse dårlige periodene (som alltid er mye lenger enn de gode periodene). Og det er egentlig helt i mot mine prinsipper. Leking og mat hører ikke sammen :-s Den kamelen har vi enn så lenge måttet svelge. Men, hun kan alikevel ha måltider der leker ikke hjelper, og hun spiser lite uansett.

 

De gode periodene er så deilig! Jeg slapper mer av, og gruer meg ikke sånn til måltidene. Måltidene er faktisk koselige. Og da spiser hun uten avledning, spiser det meste, spiser bra mengder, og kan til og med drikke melk! Det nekter hun totalt i dårlige perioder. I de dårlige periodene virker det som om hun er lei all mat. Nå har hun nok en dårlig periode, men det er ikke full nekt. Hun spiser noe, heldigvis, selv om jeg til tider syns det blir for lite. Men, det er strevsomt å få i henne mat i disse periodene, og det er det som er så slitsomt. Syns hele dagen dreier seg om mat. Og det er også veldig slitsomt at disse dårlige periodene er så mye lengre enn de gode... De varer jo i evigheter...

 

Jeg lurer fortsatt på hva som gjør at det er slik... er vanskelig å la være å tenke på om det er noe fysisk som plager henne, selv om hun har blitt GODT undersøkt. Skal uansett prøve å Zantacdosen fra i morgen. Da får hun max dose av den. Men, er godt mulig hun bare er sånn. I perioder. Og da må jeg vel bare venne meg til det.

 

Min vil helst ikke putte skjea med mat i munnen selv. Hun sleiker heller ikke på fingrene om hun får mat på de, men er ikke redd for å grise med maten. Hun putter heller ikke brødbiter i munnen selv. Men, om jeg gir henne en halv skive i hånda, kan hun sitte å gnage på den. Bør la henne delta mer med skje, men det er litt tiltak da det blir mye gris. Får ha som mål å gjøre det en gang pr. dag.

 

Det som irriterer meg veldig, er at jeg lar dette påvirke hverdagen min så veldig. Jeg VET hun kommer til å spise lite igjen, jeg VET hun er sånn, alikevel påvirker det meg alt for mye når det skjer. Jeg tror ikke dette er over på en stund, og for alt jeg vet, så kan det hende hun er sånn "for alltid". Og da må jeg, på et eller annet vis, lære meg til å ta dette på en annen måte. Ta det mer med ro, la henne styre og ikke la det stresse meg. Men, det er nok en vei dit enda.