Gå til innhold

Singel, snart 40 lurer veldig..!! Noen andre?


Anbefalte innlegg

Vært singel i 6 år. Tenkt på å få barn alene noen år, men ikke tatt steget ut. Vil helst få barn med Mannen i mitt liv. Men nå er jeg snart 40. og ikke truffet han. Nå har jeg alle prøver klar, og de så fine ut.. og lurer på om jeg skal komme meg videre mot Stork el.l. eller om jeg skal vente på Mannen. Synes det er et veldig stort steg å ta. Få barn alene... Jeg er veldig glad i friheten min, lever et aktivt liv og har mange interesser... Kan se for meg et godt, rikt liv uten barn. Men vil gjerne prøve før det er for seint. Synes dette er vanskelig, og skulle gjerne hørt hva andre i liknende situasjon tenker.

Fortsetter under...

Vel, jeg snakker rett fra levra, jeg er bare skapt sånn :-D

 

Du har ikke tid til å vente på Mannen i ditt liv!

Den biologiske klokken din tikker, sånn er det bare ;-)

 

Det er ikke bare å hive seg rundt å dra til utlandet å bli gravid, det høres enkelt ut, men det er det ikke.

 

Please ikke bli fornermet, jeg sier ikke at du er gammel. Jeg er nemliig like gammel selv og jeg har brukt 3-4 år på denne reisen. Om du leser profilen min kan du se hvor mye jeg har strevd og jeg er ikke alene om å ha strevd.

 

Men da det er sagt er det mange strever jo mye MINDRE enn det jeg har gjort. Enkelte blir lettere gravid enn andre.

 

Men det er klart at jo yngre man er, jo lettere er det :-)

 

Masse lykke til :-D

Jeg er desverre enig med KLP. Jeg er 37 og akkurat kommet i gang. Det jeg har tatt med i vurderingen er at hvis jeg treffer mannen i mitt liv om et par år, så er sjansen ganske stor for at han har egne barn. Det er jo ikke alltid den beste starten på et forhold å begynne diskusjonen om barn og når og hvordan. Det har i alle fall jeg konkludert med. Men jeg er jo samtidig enig med deg at det helst er best å få barn med mannen man vil leve resten av livet med. Men det er jo ikke alltid at alt blir slik man planlegger eller ønsker. Uansett masse lykke til! :)

absolutt ikke fornærmende det du sier KLP. jeg er jo gammel mht biologisk klokke! (selv om alle blodprøver og UL så fin ut). vært i kontakt med klinikker i DK (første gang for over tre år siden), men klarer ikke ta det siste steget. er vel bare jeg som må finne ut hvor viktig barn er for meg... ! skal lese om reisen din... takk for innspill i alle fall. kanskje det jeg trenger er et spark bak. ;-)

 

 

Det er et stort steg å ta og få barn alene,og man kan ha et godt og rikt liv uten barn. Så spørsmålet er jo om du vil risikere at sjansen går fra deg fordi du venter på denne mannen. Jeg drev også og ventet på den rette mannen å få barn med, men han dukket jo ikke opp og tiden gikk og jeg visste at jeg hadde ting som tydet på at jeg kunne støte på problemer med å få barn. Noe jeg også gjorde. For meg ble det avgjørende at jeg visste at om 10- 15 år så kom jeg til å angre på at jeg ikke engang prøvde å få barn mens jeg hadde sjansen. Og nå når jeg nettopp har lagt min lille skjønne datter på 6 mnd så angrer jeg ikke i det hele tatt. Jeg var 40 da jeg begynte veien med undersøkelser ol og rakk å bli over 41 før vesla kom til verden. Selv om at alt ser bra ut på prøver ol, så vet man jo at jo eldre man er jo lengre tid kan det ta og man vet ikke hvor mange forsøk det krever så hadde jeg vært deg så hadde jeg gått for det i stedet for å sitte der om noen år og angre på at du utsatte det å få barn fordi du ventet på mannen i ditt liv. Han kan like gjerne komme som en bonus i etterkant ;-)

akkurat perspektivet med de 10-15 årene framover er nok det jeg har tenkt på mest når jeg er på vei til å ta det store steget. inspirende å høre at du var like "gammel" som meg... jeg tror jeg kommer til å angre på ikke å ha prøvd, selv om jeg ikke føler at jeg MÅ ha barn nå..... !! takk for innspill. lykke til! jeg tror det skal noe til å angre på å få barn. (bonus)mann eller ei...!!

Annonse

Jeg har vært grundig undersøk i Norge og fikk innvilget IVF da jeg hadde samboer. På denne undersøkelsen fant de ingen feil på meg og likevel har det tatt så lang tid og vært så innmari uheldig.

 

Har lært en ting i denne prosessen at det er jammenta mye som skal klaffe.

 

Jeg bruker å være inne på assistert befrukting og det mange "Strevere", desverre!

 

Jeg ble tipset inne på assistert befrukting om at det var en del single mennesker "her inne", så jeg vet ikke hvor mange strevere det er her inne!!!! Håper virkelig det er færre enn på Assistert Befrukting.

 

 

 

 

Hei på deg!

Dette er et av de virkelig store spørsmålene i våre liv: Barn eller ikke barn? Det er kun du som vet hva som er riktig for deg.

 

Jeg har ønsket meg barn lenge og tenkte absolutt at Mannen skulle komme og ta meg med storm og alt skulle bli lykkelykke med 2-3 barn og rekkehus - men den gang ei. Jaja, uansett kom jeg etterhvert frem til at de mennene jeg datet/kommer til å date, gjerne har barn og ikke nødvendigvis er keen på å få flere. Og etter et par år med froskekyssing, tenkte jeg at dette med å møte Mannen kan fort ta litt tid - og tid og fruktbarhetosv:))) Jeg angrer ikke på at jeg satte kursen mot København, jeg gir ikke opp håpet om kjærligheten og lever i troa på at jeg får alt, til slutt:)

 

Jeg er gravid med tvillinger og har termin om en måneds tid og er lykkeligalene:) Snart lykkelig familie:)

 

Ønsker deg hell og lykke med dine tanker, avgjørelse og din ferd videre!

Du er helt rett i at det skal noe til å angre det å få barn. Ble rett og slett litt feil ordvalg. Kan heller si at jeg er uendelig glad for at jeg tok det valget jeg tok og nyter hver dag jeg har sammen med det lille vesenet som ble sluttresulatet og jeg har blitt mer forelsket og glad i frøkna enn jeg trodde på forhånd var mulig. Skal ikke legge skjul på at alenemortilværelsen til tider er slitsom for man er trøtt og sliten og man drømmer til om å bare få en natts uavbrutt søvn, men den er også fylt med masse glede, kjærlighet og tannløse glis som veier opp for det.

tusen takk og lykke til selv, lykkeligalene! så spennende med bare en mnd igjen! jeg har liknende erfaringer/tanker som deg ang. frosker og menn. jeg har i alle fall stor tro på kjærligheten, og lever godt i trua på at kjærleiken finnes. Tviler ikke på at alt ordner seg til slutt! ;-)

 

 

Herregud, jeg trodde jeg har prøvd i 3-4 år, men det har jeg ikke, det er 2-3 år!!!

 

Føles bare kanskje som det har gått lengre tid!!!! Har tenkt det lenge...:-) men så datt plutselig ned i hodet på meg at det er jo 2-3år!

 

Skal ikke gjøre det værre enn det faktsik er ;-)

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...