Blir så provosert av "alle" som må kommentere at jeg er en ung mamma!

[Anonym bruker]

Jeg har aldri fått noen kommentarer på at jeg er ung mor, selv om jeg "kun" var 20 pr. Jeg har konsekvent latt være å omtale meg selv som ung mor, siden det er så mye negativitet i dette uttrykket etter programmer som feks teenage mom og unge mødre.

 

Jeg ser ikke så fryktelig ung ut heller, og oppfører meg heller ikke slik, kanskje derfor det skorter på kommentarer.

 

Kusina mi er like gammel som meg, men går fremdeles kledd mer "ungt" enn meg, har typisk emohår og oppfører seg barnslig og hun har fått masse kommentarer, selv om vi er like gamle.

 

Og JA! det er FLOTT å få barn i ung alder, og de på 30 som får barn og ser ned på de som får barn i 20åra blir jo like mye sett ned på av 20 åringene som syns 30 er for gammelt. Jeg syns at vi bør konsentrere oss mest mulig om oss selv og ikke bry oss om når naboer,venner og bekjente får barn. Ærlig talt - hvorfor bry seg??

[Anonym bruker]

Jeg var 23 da jeg fikk eldste(han har snart 18-årsdag ).

 

Ingen kommenterte at jeg var så ung den gang.

 

Det har da ikke med dårlig mor eller ei å gjøre. Mer med hva du har gjort med ditt eget liv før du fikk barn. For det virker som om mange tenker det er et stort offer å få barn. En må liksom omtrent være ferdig med livet når barna kommer

[Anonym bruker]

Ja. men du er jo en ung mor:) Kan du ikke bare svare at ja,jeg er en ung mor, og det er jeg kjmpefornøyd med:)!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt,og du er sikkert en super mamma. Men..jeg er veldig glad jeg ikke fikk barn når jeg var 21 år. Trodde jo jeg var voksen og alt det der.Nå som 30 åring ser jeg tilbake og tenker at jeg var en skikkelig umoden fjortiss. Det er stor mental forskjell på 20 og 30 åringer,man forandrer seg mye de årene. Men har full tro på at mange ``unge``mødre gjør en fantastisk jobb:)

Jeg er 30 år og den yngste moren i hele barnehagen,det er visst ``inn`` å bli eldre mor..

[Anonym bruker]

Det har vært vanlig i alle tider å få barn rundt 20-årsalderen. Kanskje pga manglende prevensjon, ikke vet jeg. Grunnen til at mange som venter med å få barn til rundt 30, og livet er på plass, sliter med å få barn er fordi man ikke lenger er like fruktbar som man er rundt 20-25 årsalderen. Men jeg sier ikke at de som er over 25,eller 30 er "gamle". Kanskje bare litt mindre fruktbare enn de yngre.

Man prioriterer livet sitt forskjellig. Noen kan bare ikke vente med å få barn da familie er ekstremt viktig for dem. Mens andre igjen bruker årene fra de er 18 - 25/30 med å studere og skaffe seg bra ansennietet på jobb og dermed skape et "bedre" liv for seg selv og eventuelle barn. Mens noen igjen vil oppleve verden og livet før de får barn, for når man får barn er det jo som om livet er "over," selv om det bare akurat har begynt.

Og hva fanken har andre å gjøre med når noen får barn? Får man barn, så får man barn. Spiller ingen rolle om man er 20 eller 30, første barn er jo like spesielt uansett, og man vet jo ikke hva man går til.

Jeg mener fokuset burde dras til folk som ikke klarer å ta vare på barna en har, uansett alder. Klarer man å ta vare på de barna man har/får burde jo det være bra nok!

Er det ikke noe som heter at alder har ingen betydning? til en viss grad kanskje.

[Anonym bruker]

OK, men eldstemann er ungdomskoleelev, og har det veldig fint. Er både faglig og sosialt lang fremme. Vi har aldri lidd nød av noe slag, og barna er harmoniske.. Jeg har fått mye skryt av oppfølgingen i forhold til barna. Dette både av helsestasjon da barna var små, og i senere tid av skolen også.

Dette tar jeg som ett tegn på at hittil så har det gått bra.

[Anonym bruker]

jeg var 21 når jeg fikk mitt barn, og han er da en meget oppvakt, trygg og lykkelig gutt. Jeg er utdannet, har fast 100% stilling, hus, mann og stasjonsvogn. Fikk barn mens jeg studerte, ja, det var trangt økonomisk, men sønnen min led ingen nød. Jeg og mannen min kommer fra resurssterke familier og god støtte. Nå er vi prøvere på barn nr 2, og er fortsatt "unge" til å bli 2 barnsforeldre, men langt fra noen ungdommer

 

Å ha det trangt økonomisk i oppstartsfasen er noe som var helt normalt før i tiden. Mine foreldre og svigerforeldre sier de husker godt når de var nybakte førstegangsforeldre og levde på suppe og knekkebrød og vasket bleier og klær for hånd fordi vaskemaskin var noe de delte med alle de andre som bodde i blokka. Og sånn var det for alle som ikke hadde arvet mange penger.