fordeler/ulemper ved vanlig fødsel og keisersnitt...

[tinus med jente06,gutt10 og?12]

jeg har 2 "vanlige" fødsler bak meg der fødsel nr 2 var en vond opplevelse med komplikasjoner.

pga dette har jeg fått fødselsangst og er helt fra meg med tanke på fødsel nr 3.

fikk i oppgave av sykehuset i dag å skrive ned både fordeler og ulemper ved vaginal fødsel og ved keisersnitt(dette for å diskutere hvordan fødsel det skal bli med mine 2 huleboere denne gang.)

er det noen som har lyst å komme med noen innspill om dette?

har aldri hatt keisersnitt så vet svært lite om dette.

blir glad for alle svar

[Gjøkeredet③]

Hei der. Jeg kan jo dele min opplevelse )

Hadde KS med førstemann, og vaginal med nummer 2.

Fødselen med nummer 1 ble satt i gang, men var ikke moden, så etter at det meste var prøvd og de tok vannet og ble satt på drypp og alt det der, så kom jeg bare til 4 cm etter 12 grusome timer, så det ble et snitt på meg. Det gikk veldig greit. Var våken og fikk se han med en gang han kom ut. Snittet gikk veldig greit. Øm neste morra (tok snittet rundt midnatt) men klarte å dusje på egenhånd og gikk tur i ganga på barsel. Jeg var med andre ord i veldig fin form og reiste hjem 2 dager etterpå.

Snittet grodde fint og hadde ingen komplikasjoner.

Jeg syntes faktisk det var verre med stingene og hvor sårt det var mellom beina etter den vaginale fødselen (ble klippet litt). Herregud som det klødde da det grodde... Hehe!

 

Er gravid med nummer 3 nå, og skal føde vaginalt, men hadde den satt seg i sete eller det hadde blitt noen andre komplikasjoner hvor jeg hadde måtte tatt et keisersnitt, så hadde jeg absolutt ikke syntes at det var verdens undergang.

 

Veldig masse lykke til, og bare spør hvis du lurer på noe som jeg kanskje ikke har sagt noe om )

Men jeg har jo kanskje vært heldig ;o)

[mamma til s@lma]

Hei ! Jeg har selv bare vanlig vaginal fødsel bak meg, men det endte i tangforløsning så minner er heller ikke særlig hyggelige..

Det er ofte vanskelig å få innvilget keisersnitt kun pga fødselsangst, dette fordi det er faktisk en operasjon som man skal gjennom, med alle risikoer den innebærer. Alt fra narkose eller annen bedøvelse, til infeksjoner som komplikasjoner etter , og når det er snakk om fødsel, så er det snakk om både deg selv og babyen som utsettes for det. Jeg har ingen intensjon å skremme deg, men når man snakker om fordeler og ulemper så er det jo ganske lite fordeler ved keisersnitt. Det er fort over, helt riktig, men så er det postoperative smerter etter det, man får ikke løfte en god stund etter det for magemuskler er ikke sterke nok, det er ofte lengre liggetid på barsel fordi de må følge mer opp. Vi er forskjellige og har forskjellige forventninger og opplevelser, så de som har hatt god erfaring med KS er heldige, men svært mange angret på det i etterkant. Smerter oppleves forskjellig, ofte har man mer vondt etter vaginal fødsel enn etter KS, men det er tross alt operasjon man snakker om .

 

Jeg hadde som sagt tøff fødsel som varte i 3 døgn og endte i tangforløsning, har ingen lyst på repetisjon, men har ikke vurdert KS en gang. Hver svangerskap og fødsel er forskjellig, hadde du vonde opplevelser før, betyr ikke at du får dem denne gangen også. Tenk deg godt før du bestemmer deg, og hør hva de som bestemmer har å si, dem sier ikke " nei " bare for å si det, det er faktisk grunn til det. Lykke til !

[Gjøkeredet③]

Ikke for å være ufin på noen som helst måte, men syntes det er så spesielt at dere som ikke har egne efaringer med KS føler et behov for å uttale dere. Og å være så negative til noe dere tydeligvis ikke har peiling på.

I de fleste andre land i verden kan man faktisk velge om man ønsker keisersnitt eller vaginal fødsel.

Norge har et fantastisk helsesystem, don´t get me wrong. Men de er absolutt ikke verdensmestre på alle områder.

Kjenner til utallige historier om kvinner som har vært et hårstrå fra å stryke med under vaginal fødsel, noe som kunne vært unngått om de hadde fått de keisersnittene de hadde bedt om i utgangspunktet..

Jeg er ikke noen forkjemper av keisersnitt, og det er jo en grunn til at jeg selv skal føde vaginalt igjen, men skremselspropaganda hjelper ingen!

[OptimistHoppa]

Det finnes forskningsresultater som viser at sjansen for at barnet senere utvikler allergi og astma er vesentlig høyere ved keisersnitt enn vaginal fødsel. Min svigerinne har vært gjennom to tøffe fødsler som begge har endt i "hastekeisersnitt". Hun slet veldig med sårene i etterkant og hadde fortsatt smerter et halvt år senere. (Dette er ikke ment som skremselspropaganda, kun fakta - det kan skje mye gærent andre veien også).

[lin78 4herligebarn<3]

Jeg har tatt 3 hastekeisersnitt faktisk, og håper jeg denne gangen kan få oppleve en planlagt en...skulle ha planlagt med nr.3, men vannet gikk uka før;)Men det gikk veldig bra, alle gangene, ingen av barna mine har hatt noen plager med verken allergi eller astma, jeg har heller aldri hatt noen problemer etter ks.Rask oppe, dro hjem etter 2 dager alle 3 gangene:)

Håper denne gangen blir like "enkel" også."Bank i bordet":)

[tinus med jente06,gutt10 og?12]

takk for alle svar.

jeg ønsker jo å høre begge sider om begge type fødsler fordi jeg er så usikker.

men jeg tenker ikke på keisersnitt som en lettvint løsning,men fordi jeg er redd for å miste barna mine slik det holdt på å skje forrige gang....

tenker veldig mye på dette og det er ikke lett...uansett kommer det ann på hvordan babyene legger seg mot slutten som er det avgjørende.

håper at det fortsatt kommer flere meninger her og ønsker alle svar velkommen

[esilou]

Jeg har aldri født vaginalt, men kan dele min erfaring med keisersnitt.

Jeg skal prøve å gjøre en lang historie kort...etter to døgn på føden endte det opp i et hastesnitt, da var jeg totalt utslitt etter å ha ligget med drypp for å sette fortgang i fødsel, det halglet på med rier, men lite skjedde. Det var fryktelig vondt å ikke vite hverken det ene eller det andre. Keisersnitt er jo ikke noen lettvint løsning, de som påstår det vet jo ikke hva de prater om.

Jeg følte meg som et slakt da jeg lå på operasjonsbenken, det måtte jo gå litt fort, men huff...det var lite hyggelig opplevelse. Jeg hadde pusteproblemer fordi bedøvelsen var satt relativt høyt oppe i ryggen, så jeg måtte ha pustehjelp under hele prosessen. Jeg hadde bt-fall og besvimte, kastet opp...Ja. Men ut kom det en liten jente, frisk og rask...og det er faktisk det aller viktigste. Tiden etter keisersnittet var lite ok, jeg klarte ikke engang å ta på meg min egen truse, snu meg i senga, å stelle sin egen lille baby i starten var ikke aktuelt. Jeg føler meg så snytt for de aller første dagene av jenta mi sitt liv...Jeg lå jo bare i en seng, ute av stand til å røre meg. Var på sykehuset i 4 dager, da skulle jeg overflyttes til 4-mannsrom, og da dro jeg heller hjem. De første 2 ukene var slitsomme, men det gikk jo gradvis over....

 

Jeg husker at jeg leste Gro Nylander sin bok...der sto det bl.a. at barn som var født m keisersnitt hadde mye større risiko for å dø i krybbedød. Dette førte til at jeg ikke sov stort i flere mnd. Makan til skremselspropaganda rundt dette med keisersnitt skal man lete lenge etter. Jenta mi har hverken allergi, astma, eksem, mageplager. Nå er hun snart tre og har knapt vært syk annet enn vanlig forkjølelse og omgangssyker som følger med barnehagelivet!

 

Nå skal jeg ha barn nr. 2 og aner ikke helt hvordan det skal gå for seg...livredd er jeg. Men ungen må jo ut på et vis.

 

Hmm...jeg klarte ikke skrive et kort innlegg...håpløst

[Jealotta:)]

Jeg har et hastesnitt og et planlagt med mine to jenter.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg hørt godt på hva legene anbefalte, og sagt til dem at du ikke vil ha stor risiko for hastesnitt, det er jo der de største komplikasjonene er. Hvis de anbefalder at du føder, så gjør det. Da slipper du all det operasjonsstyret etterpå, og kan nyte av barseltiden tidligere, og så klarer du deg selv fortere.

 

Den første som ble hastesnitt etter forsøk på 20 fødsel, der fikk jeg en masse komplikasjoner, og en forgiftning som holdt meg på sykehuset i 2 uker. Det planlagte var egentlig greit, men å være nyoperert med et spedbarn og storesøster gjorde at jeg trengte mye hjelp.

 

Så mitt tips er at du sier til legene at du vil unngå hastesnitt, og hører på deres anbefalding:-))

 

Jeg vil føde nå, men legene fraråder meg det, på grunn av risiko for bløding, så jeg gruer meg litt...:s

 

Dette er ikke noe enkelt valg, lykke lykke til...

[Glajenta ♥]

Min fødselsopplevelse er veldig lik den esilou beskriver. Hadde en fødsel 12 dager på overtid, 3 dager etter vannavgang - vonde modningsrier i 7 dager i forkant og aktiv fødsel 17 timer. Var mildt sagt utslitt.

 

Fikk beskjed om at bekkenet min muligens var for smalt, siden jeg fikk nesten full åpning (8-9 cm) men barnet kom ikke ned i bekkenet.

 

Hadde en hendelse hvor pulsen til babyen ble dramatisk lav, og fødestuen på 5 sekunder var full av hvite frakker. Akkurat i det de skulle trille meg til katastrofesnitt, så kom pulsen opp igjen, alle de hvite frakkene forlot rommet, untatt en jordmor som ble sittende pal resten av fødselen. Jeg var skrekkslagen og livredd for at jeg skulle miste babyen min.

 

Tilslutt ble det bestemt keisersnitt. Jeg var skrekkslagen. Det eneste jeg var sikker på var at keisersnitt skulle jeg ikke ha... jeg var livredd.

 

Men jeg ble så godt tatt vare på. De spøkte og lo på operasjonsstua, min kjære var med hele veien.

Jeg var livredd for at det skulle være vondt, men jeg merket ingenting.

 

Det som var ufattelig sårt og vondt var at jeg ikke fikk se henne før de kom med henne tullet inn i et teppe. Og at far og barn gikk tilbake til fødestuen, mens jeg ble trillet til observasjon de første timene. Det var vondt.

 

Keisersnittet ble utført i 01-tiden på natt til fredag. Ikke før lørdagmorgen var jeg ute av sengen. Måtte ha mye hjelp til både meg selv og babyen det første halvannet døgnet. Jeg var livredd for å kjenne smerten, så takket ja til alt av smertestillende jeg fikk tilbud om.

 

Jeg hadde ingen komplikasjoner, var fort i fin form igjen. Hadde problemer med å komme meg opp i og og ut av senga, men det var igrunnen det. Skremselspropagandaen sier at de som tar ks oftere får problemer med amming, for oss gikk det veldig lett.

Jenta er nå 3 år, og er nesten ikke syk. Allergi og astma har vi ikke sett noe til. Hun er ei frisk og fin jente.

 

Jeg er nå gravid på nytt og aner ikke hva jeg ønsker når det kommer til fødsel.

 

Men for å si det slik, for meg var ks i den situasjonen jeg var i en befrielse.

 

Heldigvis er ikke dette en beslutning man tar alene, men i samråd med de som kan det.

[Ikkesåallerværst]

Jeg har aldri hatt ks, så kan ikke uttale meg om det. Men som jeg skjønner har du hatt en traumatisk fødsel tidligere? Min fødsel opplevde jeg traumatisk, selv om den rent objektivt var delvis normal. Jeg opplevde så store smerter under fødselen, at jeg har tenkt på det hver dag siden, nå er det snart 2,5 år siden. Jeg klarte ikke knytte gode følelser til barnet på grunn av dette. Jeg revnet mye, og ble sydd med dårlig bedøvelse. De smertene var like vonde som åpningsriene frem til 6-7 cm. Jeg klarte på grunn avfødselsskadene og blodtap (som var på 500-1500) og det jeg har beskrevet over, ikke å stelle barnet de første to dagene. Den siste dagen på sykehuset turte jeg løfte han alene. Hjemme slet jeg med å bevege meg på grunn av underlivet og sting der, og dette bidro til at ammingen var vanskelig. Så det er ikke bare operasjonssår som kan gjøre barseltida pyton!

 

Jeg vil ikke forsøke å få ks nå, selv om det er et alternativ for meg. Jeg vil heller forsøke å bruke erfaringene fra sist fødsel, til å få tilrettelagt ting for meg underveis i neste fødsel. Håper at det funker... Håper du også finner et godt valg for deg .

[ani89]

Det var litt morsomt med de forskningsresultatene. Vi er 3 søstre og jeg er den eneste av oss som er født vaginalt. Men her er det jeg som har fått astma og allergi

[ani89]

Den skulle stått lenger opp:p

[frk-fryd]

kan ikke uttale meg om keisersnitt, for jeg har bare født vanlig. det tok 30 timer og det var jo veldig vondt, men etter fødselen var jeg i veldig god form. følte meg litt mørbanket der nede og ble klippet litt, men det grodde kjempefort og ble ikke merkbart på kort tid. syntes ikke det klødde der jeg var sydd, og det var ikke vondt å sy heller. egentlig var alt av smerter over med en gang ungen var kommet ut.

 

har en venninne som fikk hastekeisersnitt (jenta var i seteleie og kom ikke ned i bekkenet). Hun var i betraktelig dårligere form enn meg rett etter og de første ukene etter fødselen. Så jeg håper på at alt går som vanlig og jeg slipper intervensjon denne gangen også. men håper selvsagt på kortere fødsel......

[Lillevenn33]

Jeg har gjort begge deler, først vaginal så planlagt KS (av medisinske årsaker, ikke eget ønske). Jeg ble overrasket over hvor vondt det var etter KS, tenkte det skulle gå så greit med KS, men nei. Jeg klarte ikke å gjøre noenting, hele det første døgnet var jeg fullstendig pleietrengende og hadde kjempevondt, og så er det veldig vondt de første 3 dagene før det gradvis avtar. Det var grusomt å ligge der med så mye smerter og ikke kunne gjøre noenting. Du er helt avhengig av at personalet skal komme å hjelpe med å stelle babyen, hente babyen til amming, legge babyen tilbake i kurven sin, stelle deg nedentil, bytte den blodige "bleia" di. Bare det å snu deg er helt grusomt vondt. Det finnes de som sier at de nesten ikke har hatt vondt, men det finnes også de som påstår at vaginal fødsel er nesten smertefri, så jeg angrer på at jeg trodde på de som sa at KS var helt greit og nesten uten smerter. I etterkant har jeg snakket med mange KS mammaer som innrømmer at det er veldig vondt med KS. Uansett så tror jeg at det er veldig vanskelig å få innvilget KS etter 2 vaginal fødsler. Ja, vaginal fødsel er kjip, men hvis du får epidural og god smertelindring underveis med en god fødselsplan, så kan det hende at en vaginal fødsel går greit. Husk at du da er mye mer oppegående etter en vaginal fødsel. Jeg fikk mange sting etter min vag.fødsel, men likevel foretrekker jeg helt klart sting i underlivet fremfor et KS sår. Det kan ikke sammenlignes. Uansett lykke til!

[mamma til s@lma]

Jeg var faktisk på grense til KS pga komplikasjoner under fødselen, så vet veldig godt hvordan det er å være engstelig før neste fødsel. Men tilfelle er også at jeg har over 10 års erfaring fra kirurgiske side i helsevesenet , så litt peiling har jeg faktisk. Spørsmålet var om fordeler og ulemper, jeg er både fagperson og har selv erfaring fra farlig fødsel, så synes mitt svar var absolutt på plass. Og de fakta jeg skrev er faktisk fakta, ingen rykter, nettbaserte informasjon eller ting "kjente av bekjente" opplevde.

[tinus med jente06,gutt10 og?12]

dette var mye å tenke over...heldigvis har jeg enda god tid igjen.

får bare ta tia til hjelp og tenke nøye gjennom dette.

takker igjen for alle svar og har nå fått sett flere sider av begge fødsler.