Raseriutbrudd, HVA gjør jeg?

[stinemari87]

Dattera mi på snart 2 år får så ofte raseriutbrudd, og idag tror jeg hun fikk det 6-7 ganger. Nå holder jeg nesten på å knekke sammen for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler ikke jeg kan overlate henne til seg selv heller når det står på for jeg er redd hun kan skade seg. Setter jeg henne i senga f.eks. biter hun sengekanten så hardt jeg er redd for at hun kan skade tennene sine.

Lurer på om jeg gjør noe galt da hun får så ofte slike anfall, og jeg ikke klarer å takle dem.

De kan komme av noe så banalt som at hun ikke vil ha på seg sokker. Men HVA gjør jeg når jeg ser at hun begynner å få et anfall? Kan jo ikke la henne få alt hun vil heller..

[sillyfilly og Olivia]

Nå har ikke jeg erfaring med så intense raseri anfall, men det som virker her i huset er å bare ignorere at det ligger en unge på gulvet og skriker av full hals og vrir seg. Late som jeg koser meg med noe. Feks jeg prater med undulaten, eller begynner å pusle hennes puslespill el. Da roer hun seg nesten med en gang og kommer bort for å se hva jeg gjør.

 

Hun er nok bare kommet i trassalderen. Dessverre.

http://mammanett.no/barn/utvikling/trass

[bittelille_persille]

Når hun først er så sinna, må hun nok få rase fra seg. Det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre og det finnes nok ingen fasit. For min del tror jeg det er veldig viktig å beholde sin egen ro. Det kan være lett å bli frustrert, men man må for all del ikke bli sint på grunn av sinne! Vår er også til tider sinna. Det beste tipset jeg kan gi er å prøve å være føre var. Kanskje det går an å forberede litt før man tar på sokkene? Kanskje det går an at hun hjelper til? Kanskje hun må stå i stedet for å sitte på fanget? Kanskje hun bare må vå legge fra seg det hun holdt på med først? Men iblant blir det jo bare tull likevel...

 

Slik jeg forstår situasjonen (her hjemme hos oss) bunner mye av sinnet i at hun har en forventning til hva som skal skje, og forteller oss det også, men så forstår vi ikke hva hun mener enda. Jeg synes ikke det er så rart at hun blir sint og frustrert i blant... Det må være vanskelig å ikke bli forstått! Og hun prøver jo bare ut sin egen vilje!

[LettBris]

Jeg vil ikke akkurat kalle dette "trassalderen" da, men heller det at jenta di utforsker følelsene sine og sin selvstendighet: "Jeg kan skrike slik hvis jeg vil - lurer på hvordan mamma reagerer" :-)

 

Lure triks er å overse oppførselen, men steppe inn hvis hun skulle finne på å bli skadet på noen måte, noe jeg tviler på :-P Hvis hun får vondt av å bite i senga, så skjønner hun det. Aksepter følelsene hennes og møt henne på halveien.

[Sannellerslik?]

kjenner til det ja....

Datteren min var også slik da hun var rundt 2 år.

Fikk raserianfall ut av det blå! Men etterhvert såg vi mer tegnene;) Viss hun var trøtt eller sulten, så var det lettere for att raserianfallene kom.

Det som funket best for oss var å overse det. Være rolige selv og bare passe på att hun ikke gjor seg noe når hun låg å slo og sparket..

jeg synst det var helt forferdlig i begynnelsen fordi jeg ikke skjønte hvorfor hun gjorde det. Men etterhvert ga det seg, og vi fann våre "triks" for å unngå dette;-)

Med henne begynte raserianfallene i forbindelse med att hun ble storesøster. Så tror det var en kombinasjon av trass og sjalusi/usikkerhet.

 

Nå er hun litt over 3 år, og har aldri raseriutbrudd lenger. Ikke på den måten som det var før vertfall ;-)