HVIS du hadde blitt gravid innen julaften..

[Fersking:)]

Ville du da fortalt det som en julegave til aller nærmeste familie?

 

Ikm er den 24.desember, vi prøver på vårt første barn. Dette er vår 4pp, og er optimistiske Vi skal feire med nærmeste familien min. Etter en del triste ting som har hendt i løpet av dette året med familien, så hadde det vært så koselig å kunne delt nyheten på julaften hvis det viste seg at jeg har blitt gravid.

 

Men er det alt alt for tidlig?? Hva ville du gjort?

 

[Temperance]

Hei igjen Fersking!

 

Jeg har IKM rundt den 20., og dersom vi skulle være så heldige at spira sitter denne gangen så har jeg lyst til å fortelle det til mine svigerforeldre, der vi skal feire jul. Jeg vet det er tidlig, men har lyst likevel.. Dersom noe går galt så er det jo like greit at de vet det tenker jeg. Men det ER tidlig altså..

[Ver@]

Ja det kommer jeg til å gjøre:) Har prøvd snart et år, og denne måneden bruker jeg Pergotime. Er ikke så optimistisk, men hvis det klaffer skal mamma og søsteren min få vite det på julaften:-) Håååper sånn på spire i julegave:) krysser fingre for dere også!

[Fersking:)]

Takk for svar, jenter!

Da tenker vi ganske likt da Så bra! Jeg håper vi alle kan overraske med en hemmelighet i magen til jul. Åh, tenk å fortelle det på julaften! Det er jo ekstra moro også da Så spennende Ver@, jeg krysser fingrene for oss alle!

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Jeg ville nok ha ventet - men det er nr.2 vi prøver på. Vi sa det ganske tidlig med førstemann, men denne gangen velger vi å holde det skjult i 3 måneder hvis det skulle skje og lar seg gjøre;)

[Mammapudding]

Ja, kommer sikkert til å fortelle det til både svigersiden og min side hvis vi skulle være så heldige:) Vi har vært gravid og mistet 2 ganger i år, og begge gangene fortalte vi det til familien..hvorfor ikke liksom? Ville jo gjerne at de skulle vite det hvis jeg mistet og trengte trøst..og det skjedde jo :/

[Fiemamma]

Jeg har IKM 14.des. Dersom det var en spire, ville jeg ha sagt det til jul. Jeg skal feire hos min mor og reiser dit lille julaften, og den kvelden er det tradisjon med rakfisk (som jeg elsker). Det ville blitt for strevsomt å finne på unnskyldninger for ikke å spise samtlig mat, og å være avholds, når de vet jeg elsker maten og drikken:)

 

Det har vært et tøft år for oss også, så det hadde vært en super juleglede å komme med, pluss at jeg slipper å sitte og koke i flauhet og stotre frem syltynne unnskyldninger.

 

Jeg vet familien holder tett, og hvis jeg hadde mistet etterpå, er det ikke annet enn naturens gang som ingen kan forhindre egentlig.. Jeg hadde imidlertid ventet noen uker ekstra dersom det ikke var desember og en måned med julebord og mye man må unnskylde seg med.

[*Kleopatra]

Jeg har ikm 17. desember, og _hvis_ jeg er gravid så kommer vi til å fortelle det til foreldrene våre ja:) Jeg hadde hyperemesis med førstemann, så de hadde nok funnet det ut rimelig raskt uansett (stor sjanse for å få det igjen).

 

 

[joha99]

Etter 3 år med prøving på nr 3 og 2 Missed ab og 4 spontanaborter er jeg helt sikker på at jeg IKKE kommer til å fortelle det til noen før jeg vet at alt går bra, har IKM den 18.des...

Med nr 1 sa vi det til alle i uke 6, nr 2 i uke 14...

 

Nå etter å ha mistet så mange ganger synes jeg det er bedre å holde det for meg selv, slitsomt med alle sympatimld osv osv, men tåler man det er det vel ok å si det med en gang..

 

Lykke til alle med IKM i desember..vi får oppdatere denne tråden å se hvem det klaffet for...

Krysser nå fingrene for at det klaffer etter 2 mnd med akupunktur:-)

[Tina-30]

uff,jeg var 6 uker på vei og fortalte det til hele familien.Alle ble så glade! 2 dager etter hadde jeg SA... Mener ikke at du og opplever det altså,men etter den episoden har jeg lært. Kommer ikke til å si det før jeg har sett bankende hjerte på tidlig UL.. måtte ringe rundt til hele familien,det var skikkelig kjipt.Nå vet alle at vi prøver og går liksom og venter.. Så nei jeg hadde ikke sagt det på julaften tror jeg.

[Goomba84]

Jeg hadde fortalt det, som gave:) Har selv IKM på julaften, og hadde vært stort å dele dette med mine foreldre, min bror og besteforeldre akkurat da.

Tenker som så at dersom det skulle gå galt, så har vi jo i allefall noen som støtter oss:)

Har nettopp fortalt mamma at vi prøver, og at vi har prøvd en stund, så det hadde jo vært koselig for alle parter:)

[Forsvarsfrue^^]

Ja, vi ville nok fortalt det til familien hans hvis det er tilfellet, siden vi skal feire jul der

Og jeg ville nok ringt mamma å fortalt det før den tid vil jeg tro

Nå hadde jeg ikm onsdag 9.des, men tanta er enda ikke dukket opp, så vi får se om det blir gledelige nyheter til julaften på oss alle

[MღM]

Jeg tenkte også slik første gang jeg var gravid, var helt sprekkferdig og tenkte at det var fint å ha den støtten om noe gitt galt. Jeg mistet rundt 6 uker og opplevde da at jeg syntes det ble mer belastende at folk visste, ble så mye - går det bra med deg og triste blikk. Så neste gang ventet vi, ble gravid rett etter så slik sett gikk det greit og fokusen gikk rett over på den nye graviditeten. Men dette er nok litt individuelt og så kommer det jo an på hvor mange man forteller det til også. Sitter her som Stinea 2011 å "venter" på tanta, men kommer nok til å holde tett med det første om testen viser gravid i morra

 

[Fersking:)]

Takk for alle svar, jenter! Det er fint å se hva dere tenker om saken

Ser jo at dette er ganske delt, ut fra egne erfaringer osv.. Som jeg også regnet med da

 

Siden dette er vår første (hvis det klaffer!), så har jeg veldig lyst til å fortelle det til mine nærmeste som vi skal feire jul med. Det vil si min mor, far, søster og bror. Jeg stoler på at de holder tett. Går det galt vil det bare være de som vet det.

 

Ettersom høsten har vært ganske trist, og julen blir preget av det, så hadde det vært en fin positiv nyhet å dele. Også får vi heller holde det hemmelig lenger med de andre som forhåpentligvis kommer med åra

 

Krysser fingra og håper på tidenes julegave for oss alle sammen