*Idae123 Skrevet 8. desember 2011 #1 Skrevet 8. desember 2011 Heisann.. Kan det at man stresser med å bli gravid, gjøre at spira ikke sitter?? Noen sier ja andre mener ikke... Vel, jeg har en guttunge fra før av på snart 2 år og ønsker gjerne å gi han et søsken.. Alle rundt meg blir gravide.. og det gjør meg stressa, for jeg vil veldig gjerne selv, men den sitter ikke.. Trenger noen tips på hvordan jeg ikke skal stresse..? =) Håper på svar..
Dossa :) Skrevet 8. desember 2011 #2 Skrevet 8. desember 2011 Det er lettere sagt enn gjort det å ikke stresse med denne babylaginga. Men må bare tenke positivt sjøl om det er tungt hver gang tante kreket dukker opp. Prøv å kos deg :-) Ikke telle dager, la syklusen flyte hvis du skjønner tankegangen min *smiler* Ikke tenk hvor i syklusen du befinner deg men ha sex for kosen skyld også skal du se at når kroppen din og du sjøl slapper av ja da sitter spiren <3 Jeg håper å slippe skrive 17 bak nicket mitt. Har IKM til helga *spent* Det blir vår tur snart, vi kan ikke gi opp :-):-)
*Idae123 Skrevet 8. desember 2011 Forfatter #3 Skrevet 8. desember 2011 aha... ja jeg får prøve på det... jeg er jo litt inni den spirutuelle verden, så meditering skal jo være en "kur" mot stress.. hehe.. 16pp ja, det er en stund.. forstår at du kan være utålmodig.. jeg er vel i min 3-4 pp.. IKM til mandag...
Dossa :) Skrevet 8. desember 2011 #4 Skrevet 8. desember 2011 Meditasjon høres jo ut som en kjempe god ide :-) Jeg var mer utålmodig i starten, men nå føler jeg meg mer rolig. Rart burde vel ha stressa mer enn det jeg gjør, men jeg tenker at det MÅ bli min tur snart også *smiler* Masse lykke til :-) Jeg håper du slipper å vente lenge før du får en positiv test <3
*Idae123 Skrevet 8. desember 2011 Forfatter #5 Skrevet 8. desember 2011 ja man må ikke gi opp håpet... får håpe du slipper pp 17 da.. =) lykke til du også...
Fiemamma Skrevet 8. desember 2011 #6 Skrevet 8. desember 2011 Jeg tror ikke så mye på dette med stress jeg. At man blir gravid når man ikke tenker over det, men vanskeligere når man tenker på det. Grunnen til at jeg tar denne påstanden med en klype salt er at det finnes x antall kvinner på jorden, som har blitt gravide under mye press og stress. Ta f.eks kjendiser, som hele tiden er i media og i fokus for hele verden. De må jo ha et mer stresset liv enn meg og deg? Likevel er alle der gravide nå og da. Ta f.eks kvinner som er rusmisbrukere og alkoholikere. MANGE som ruser seg hver dag blir gravide, og fullfører et svangerskap mens de fremdeles tar narkotika, røyker og drikker. (Det er en annen sak hvilken forfatning de babyene er i når de fødes.) Likevel skal vi som lever et normalt og anonymt liv, med vanlig kosthold og måteholdent alkoholbruk, måtte skule på kaffekoppen og lure på om vi virkelig bør drikke opp resten, samt pine oss psykisk om å ikke tenke for mye på å bli gravid? Jeg ser ikke helt den der jeg. Det er jo som å si at vi som lever normale liv er vanskeligere å gjøre gravid, enn de som er verdenskjente jetsettere og rusmisbrukere.
Lillababy Skrevet 9. desember 2011 #7 Skrevet 9. desember 2011 Eg trur -dessverre_ at stress påvirker. Og då meiner eg ikkej slikt stress som LilleFie beskriv. Så lenge ein ikkje stresser slik at mensen uteblir så trur eg ikkje stress har noko å sei. Stress som fortoner seg som angst og depresjon og forvilelse ift det å ikkje bli gravid trur eg desverre kan hemma gravididtet. Eg trur kroppen låser av. Viss ikkje skulle eg ha vore gravid no. Me finn eggl kvar månad og har massevis av sex. Me blei gravide på første forsøk ( men mista) så eg trur det er dette stresset som følger emg kvart våkne sekund er det som står i vegen. Ei løysing kan då på sikt vera prøverør. Ei løysing er IKKJE som mange som aldri har strevd med dette, å slutta å stressa. Det er forferdeleg sårande når folk seier det- nettopp fordi det ikkje er muleg. Det er (forhåpentlegvis) ingen som seier til nokon som nett har mista ein ektefelle eller ei bestevenninne i dødsfall at: Prøv å ikkje tenkt på det, fokuser på alle dei andre menna og potensielle venninne som er der ute. Osv osv. Me kan ikkje manipulera vekk tanbkane våre når dei er så framtredande- ikkje på egenhånd iallefall. Men har tru på akupunktur, kaaaanskje bøker som tankens kraft- som e gikkje har lest, bønn ( for dei som det er naturleg for) osv. Har og tru på dette med å vera snill med seg sjølv. Søke å stadig aksepterea seg sjølv og alle følelsane i større og større grad. Frisk luft og ksothold med lite sukker (depresjonshemmande) Masse masse lukke til!!!! <3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå