Skaubinna: Første natt er over :D

[littlefairy]

Dette gikk som en drøm! Hvertfall bedre enn jeg turte å håpe

 

Han sovna som vanlig fint selv i senga si ca 18.45.

Så sov jeg et par timer på sofaen, før jeg la meg inn på rommet hans på madrass i 22 tiden. (for å hvertfall ha litt søvn før en våken natt )

 

Så våknet han 23.40, begynte å gråte så jeg ga smokk og sa at det var natta. Han fortsatte å gråte mens jeg la meg på madrassen igjen, og sa hysj hysj, natta.

Gråt fortsatt og satte seg opp i senga, jeg gikk bort å la han ned og strøyk han over hodet så han roet seg, så tilbake på madrassen, og han gråt igjen, lot han gråte litt, mens jeg sa hysj hysj, og han begynte å bli ganske hysterisk, men reiste seg ikke opp, jeg gikk bort igjen og han sluttet å gråte med en gang, natta nå skal du sove, han begynte å hikst-gråte men han lå der bare med armene utstrakt stakkar, men jeg bare ga han smokken og strøyk han en gang over hodet og la meg på madrassen, han fortsatte og da drøyde jeg litt før jeg gikk tilbake, gjorde dette to ganger før han roet seg å han prøvde å sove igjen mens han fortsatt hiksta litt (du vet sånn når de først har begynt så er det vanskelig å stoppe, litt verk i mammahjertet med det gikk bra), og så tilbake på madrassen, da starta han igjen, drøyde litt og ga smokk å hysja, så roet han seg jaggu(fortsatt med litt hiksting vel å merke)!

La meg på madrassen, og han sovna Tok en kikk på klokka og den var 00.25

Lå lenge spent på fortsettelsen men han sov, og jeg sovna, så våkna han 05.38, noe som var helt greit (ca 11 timers natt), og da han de siste nettene har begynt å kave noe voldsomt å være lysvåken fra 4 tiden!

Da skrudde jeg på lyset og sa GOOOD Moorgen:)

Så enten var han bare utslitt etter den lille timen med gråt, eller så sov han faktisk bedre for seg selv enn i senga vår

 

Nå kjenner jeg at motet er større og jeg er klar for neste natt! Det er kanskje værre med andre natta? at det liksom går opp for han at han ikke kommer noe sted? Jeg er hvertfall forberedt, og jeg har så tro på at dette skal funke at jeg gleder meg nesten, hehe Men som du sa, det går nok en ukes tid kanskje, hvis ikke vi er veldig heldig da

 

Takk igjen for råd, kan oppdatere om et par dager igjen å fortelle hvordan det går:)

[Skaubinna]

Næmmen så moro å lese!!!!!!!!

 

Dette var jo kjempebra, og så flink gutt du har!!!! og flink mamma da

 

Det er veldig hardt når de hikster, jeg syns også det er fryktelig. Men nå er våre søte små straks ett år, og en slags oppdragelse er kanskje nødvendig når gitte settinger ikke lenger fungerer optimalt og skaper uro...?

 

Syns det virker som du gjorde alt rett, og han reagerte omtrent som forventet. Kan jo tenke deg hvor forfjamset, paff, rasende og sint han ble når han måtte ligge alene fremfor inntil mamman sin. Er jo helt naturlig. Samtidig kan du betrygge deg med at han aldri var redd i natt, mer sint og frustrert.

 

Han KAN bli bedre i natt og i morgen natt for så å bli verre igjen. Jeg merker vel egentlig at dersom de begynner å tulle og tøyse og få oppmerksomheten din, er det på tide og flytte seg litt og litt fra dem. Det skal jo ikke bli en ny runde ved at han må ha deg ved sin side for å sove. Så jeg ville ligget ved siden av ham igjen i natt, kanskje i morgen natt, det merker du fort på han, og så begynner du å legge deg lenger og lenger unna, hysjingen skal på en måte bli det han skal trenge.

Det viktigste her er at han selv sovner igjen i sengen sin. Når han da småvåkner gjennom nettene, vil han mye lettere sovne igjen for seg selv. I verste fall trenger dere kanskje bare å gå inn til han, be han legge seg at det er natt, gi han smokken og gå ut igjen. Etterhvert kan du stå i døren så han ser dere, etterhvert kan dere gå ut igjen.

 

De har jo temperament som er forskjellige også, så det er ingen mal på hvor lang det tar. Men holder dere ut, er det bankers. Når en av dere blir slitne, tar den andre over så dere er konsekvente hele veien. Vær obs på at dersom det er du som nå venner ham til sengen, vil han ofte prøve seg litt med pappan første gang han skal innføre leggingen :-)

 

Vesla her våknet også halv 6 i starten, og vi gjorde som dere, og sto opp. Etterhvert sov hun lenger og lenger.

 

Anbefaler veldig å følge litt strikse tider i starten. Som feks å stå opp til faste tider, legge han til faste tider, evt vekke han til faste tider sånn at det blir rutinepreget over det og dermed lettere med soving. Jeg er rimelig overbevist om at søvnen hans også på dagtid bedrer seg når han får sove godt nettene gjennom.

 

Når det var på det verste her, turde jeg ikke gjøre noe som helst når ungen først sov, da tenkte jeg at hun skulle sove så lenge som mulig. Hos oss ble det feil. Fant ut at det på sikt ble mer riktig om jeg bestemte meg for klokkeslett og holdt meg til det.

Her må første dupp være over uansett innen 12, og hun sover igjen mlm 1430-1500. Får aldri sove lenger enn 16. Legges da 19. Hun er veldig spesiell da, for de fleste på hennes alder er våkne MYE mer og lenger enn henne. Men da jeg valgte å tro på meg selv og VÅRT barn, fungerte alt mye bedre. Derfor skal jeg ikke blande meg inn i hvor lenge våkentid din har eller hvor mange dupper osv. Men følg med på ungen og legg ham ved første tretthetstegn.

 

Syns dere er kjempeflinke og tror dere ganske så snart sover på nettene igjen....bortsett fra ved tenner og sykdom da så klart ;-)

 

Gleder meg til fortsettelsen!!

 

[☀ Lille prinsesse - juli2011 ☀]

Jeg blander meg inn litt jeg...

 

Så utrolig fantastisk lesning! Jeg synes det er så flott at du går gjennom den tøffe tiden med han, og ikke bare legger han og lar han skrike seg i søvn (noe jeg synes er helt forferdelig), så det varmet mitt hjerte å lese dette. Jeg ønsker deg og lillegutt lykke til videre

[littlefairy]

Hjeeelp!!!!

 

Kan ikke si at jeg er like fornøyd med det som har skjedd nå, og må si all av motivasjon er borte igjen

 

Andre natta var et rent h*****!!!

Alt ble feil, tre timer med skriking (og det var myyyye værre enn første natta) og det endte med at jeg ga meg.... jeg klarte bare ikke se lille ungen min sånn, han var overhysterisk. Og ja: jeg VET jo at det er fordi han er sint og frustrert og alt det der, men det ble for mye for mammahjertet....

Men så kom tredje natta og pappaen skulle ta over. Jeg var sjokkert, han våkna en eller to ganger og roa seg bare med smokk før kl elleve på kvelden, og etter det: sov hele natta fram til 05.30 !!!! What??? Typisk

Men det var jo egentlig vel og bra det (men mye mulig han var sliten etter forrige natt og siden nattesøvnen ble dårlig ble dagsøvnen også litt dårlig).

4 natta skulle pappaen ta det igjen, da var det litt hyppigere oppvåkninger, men roa seg fort ned igjen, men våkna noen ganger, og kl 4.15 orka ikke pappaen mer, og syns han kunne ta han inn i senga våres!!! PLAGSOMT! Ble litt diskusjon om hvorvidt vi skulle samarbeide om dette opplegget, han påsto at gutten hadde jo vært flink å sovet nesten hele natta i senga si, og at det nesten var morningen, (helt feil ja!) men men gjort er gjort!

 

Så var det min tur igjen går kveld, og uff...... det funka dårlig!

Herregud nå føler jeg meg bare mislykka og svever mellom "hvorfor kan han ikke bare ligge hos oss da" og "søren heller, dette kan ikke fortsette!"

 

Alt blir rett og slett feil, og jeg skjønner jo at det må være frustrerende for lillegutten også..... hmmm..... har du noen flere råd? hehe... bortsett fra å holde ut!!! :'(

 

Jeg ser jo også at noe av problemet her er at jeg ikke fikk sovet noe ekstra igår før det var min tur igjen, og da er man så trøtt og i "ørska" at man ikke holder ut, men ja jeg og mammahjertet mitt må ta oss sammen... jeg vet det. og det virker jo som han skjønner mamma ikke er like "bestemt" som pappa, så han gråter jo nesten med en gang han våkner å han ser meg, da han klarte å sovne igjen opptil flere ganger når det var pappaen som var der....

[Skaubinna]

Hei!

 

uffda, det var synd det ikke har vært noen direkte suksess etter første natten.

 

Altså jeg har mange meninger og råd, men det er jo ikke sikkert du syns noe om dem ;-)

 

Det første jeg tenker er egentlig at dere kanskje ikke innerst inne er klare for å sove separat?

Og gjør det egentlig noe? Det er jo ingen som sier at gutten SKAL ligge alene, dersom dere alle er mest komfortabel med at han ligger med dere!?! Han tar jo ingen skade av å sove med dere, og kanskje er han ikke klar for å skilles med dere sånn sett?

Det er jo bare opp til dere og hva dere ønsker og trenger og vil. Ingen andre :-)

 

Jeg kjenner meg imidlertid igjen i det med at ungen har meg mer rundt lillefingeren enn pappan. Vi løste det ved at han tok støyten med legging og netter. Det tok halvannen uke. Når jeg da prøvde, prøvde hun seg to netter på meg, men da holdt jeg stand og nå går det fint.

 

I blant kan hun sutre litt ved legging, men alt i alt tar det mlm 15 -30 minutter å legge og toppen en gang oppe hos henne i løpet av nettene. Og så sover hun til mlm 0630-0700. Så det er håp for dere også!

 

Rådet må kanskje være å følge klokkeslett litt nazi en periode så du får lettere oversikt over søvnmønster og våkentid etc. Da vet du i alle fall hva hans mønster er og kan legge til riktig tid. Så må det bli å lære gutten å sove selv. Også på dagen, kan han dette?

Regner med at det ikke er tenner eller andre ting som plager han da så klart, evt noe utviklingssprang?

 

Syns dere er flinke jeg:-)

Det er ikke noe hyggelig når det står på, men det blir bedre, det kan jeg love deg!

 

Hvis du har noen konkrete spm, må du gjerne stille dem, litt lettere å svare på det:-)

[littlefairy]

Jeg har tenkt tanken selv... om det virkelig gjør noe at han ligger hos oss! For min del så syns jeg ikke det gjør noe, men det går jo litt utover søvnen min, og hans også, spesielt når han begynner å kave og "leke" kl 4 om natta, hehe... men stort sett sover han bra, og våkner når pappa skal opp på jobb i 06/07 tiden, og det er greit.

Er ganske sikker på at det ikke har noe med tenner og utviklingsprang å gjøre, fordi han sover(og sovner) selv både på dagtid, og når han legger seg om kvelden, og så sover han 6-7 timer(som regel) alene i senga si før han våkner og krever å komme inn til oss.. Og han roer seg med EN gang han kommer i senga vår, uansett hvor mye/lite han har skriki og gråti før han kommer inn... hadde han hatt vondt så hadde han vært urolig der også, og vi har jo hatt de periodene også når det har vært sykdom og tenner.

 

Men sambo sier han gjerne vil at gutten skal sove på eget rom, så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor han også gir seg etter litt og tar han med inn til oss... det er vel fordi søvnen står høyest på lista...

 

Men jeg har sagt til han at nå får han gjøre det, at vi tar en helg han er hjemme, så kan han gjøre det to netter, så tar jeg tredje natta.

Fordi han er sterkere enn meg og har ikke alt detta mammahjertet-greiene, hehe... Så vi får se åssen det går!