Gå til innhold

Lite oppløftende besøk på Haukeland :-(


Mummimamma(2 barn, 2 i vente)

Anbefalte innlegg

Da har vi vært på Haukeland for ny vurdering, og det var ikke særlig oppløftende. Den lille tvillingjenta vår ligger nesten en måned bak den andre i vekst. I itllegg hadde hun veldig lite fostervann, og det så ut som om nesten alt blodet ble resiruklert om og om igjen. Normalt skulle det være 1/3. Hun hadde også lite urin i blæra, og noen ganger så vi ingenting i blæra. Legen var veldig i tvil om TTTS, og jeg ble innlagt for å få enda en vurdering i dag. Men etter å ha konsultert seg med de andre spesialistene på Haukeland, mente de at det ikke kunne være TTTS, men morkakesvikt. navlestrengen til den lille så også ut som om den var festet helt i kanten/hinnen på morkaken, og morkaken var veldig tjukk og rar på det stedet. Så nesten ut som hele morkaken presset lillejenta inn i et lite hulrom. Den andre jenta vår hadde normalt med fostervann, fine bevegelser, normal blodgjennomstrømming og normal urinblære. Ingen tegn på TTTS på henne. Det som er så grusomt er at det ikke er noe å gjøre med morkakesvikt. Den lille jenta vår kommer nok til å dø om kort tid, og legene var også redde for den andre da. Skal tilbake til Haukeland neste uke, og er nå livredd for at noe skal skje med begge jentene mine. Storesøsknene her hjemme er veldig bekymret, og minstejenta gråter på skolen og tenker mye på den lille jenta i magen . Vi måtte forberede dem på at hun sannsynligvis kommer til å dø. Heldigvis er barn veldig positive og begge sier at "vi får iallefall en baby da, mamma". Nå er jo ikke det sikkert heller, men jeg har lite lyst til å utsette ungene mine for en slik påkjenning når de gleder seg sånn til å bli storesøsken. Håper håper håper at alt bare skal snu og at alt blir helt perfekt, men er blitt ganske realistisk etter en god del opplevelser, og tør ikke glede meg ennå .

 

Fortsetter under...

hei.

det er kjempe trist å lese om det du går igjennom nå og jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon,men jeg krysser fingrene for deg og håper at alt går bra med begge tvillingjentene dine.

Hvor langt er du nå? er det noe mulighet for at de kan ta de ut tidlig slik at de klarer seg begge to?

Ønsker deg masse lykke til og tenker på deg.

 

klem

Takk for trøstende ord.

Jeg er bare 20 uker på vei, så det er jo ennå noen uker igjen før de ønsker eller kan å forløse dem. I tillegg så er jo den lille tvillingen så liten at den nok ikke klarer en tidlig fødsel uansett. Må no bare vente å se, og krysse fingrer og ben.

  • 2 uker senere...
Hvordan går det med deg mummimamma2? Tenker mye på deg. Håper det går bra. Klem

 

Hei hei. Takk for gode tanker. Det går bra med meg. Har vært på Haukeland enda en gang, og de sier det samme som før, men lillejenta hadde vokst litt, og jeg tar alle positive tegn som et lite håp. På haukeland denne gang ble jeg først undersøkt av dr. Ebbing, deretter prof Kiserud. Han sa også at vi måtte forvente at den lille kom til å dø, og at vi måtte "satse" på den store jenta. Men han sa også at vi skulle ta det han sa med "en klype salt, for det har skjedd medisinske mirakler før".

Var på UL i Stavanger rett før julaften, og det er ialle fall fortsatt liv, og minstejenta hadde vokst litt. Ligger ca 3 uker bak den store som har det helt utmerket. Sakl på UL igjen på mandag, og kjenner som vanlig at jeg gruer meg. Er så redd for å se en liten død kropp inni der. Blir alltid deppa når det nærmer seg UL, men prøver ellers å leve et noenlunde normalt liv. Har begynt å sy og strikke til jentene. Turde først ikke å forberede noenting, men tenker at om det blir så galt at vi må ha en begravelse, så kan vi bruke klærne i kisten - i tillegg så er det jo et minne om det som skulle vært.

Annonse

  • 2 uker senere...
  • 1 måned senere...
Hvordan går det med deg mummimamma2? Tenker mye på deg. Håper det går bra. Klem

 

Hei hei. Takk for gode tanker. Det går bra med meg. Har vært på Haukeland enda en gang, og de sier det samme som før, men lillejenta hadde vokst litt, og jeg tar alle positive tegn som et lite håp. På haukeland denne gang ble jeg først undersøkt av dr. Ebbing, deretter prof Kiserud. Han sa også at vi måtte forvente at den lille kom til å dø, og at vi måtte "satse" på den store jenta. Men han sa også at vi skulle ta det han sa med "en klype salt, for det har skjedd medisinske mirakler før".

Var på UL i Stavanger rett før julaften, og det er ialle fall fortsatt liv, og minstejenta hadde vokst litt. Ligger ca 3 uker bak den store som har det helt utmerket. Sakl på UL igjen på mandag, og kjenner som vanlig at jeg gruer meg. Er så redd for å se en liten død kropp inni der. Blir alltid deppa når det nærmer seg UL, men prøver ellers å leve et noenlunde normalt liv. Har begynt å sy og strikke til jentene. Turde først ikke å forberede noenting, men tenker at om det blir så galt at vi må ha en begravelse, så kan vi bruke klærne i kisten - i tillegg så er det jo et minne om det som skulle vært.

 

Hvordan går det?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...