Falsk test etter MA??

[Lea-Pea]

Hei. Jeg hadde en MA, etterfulgt av utskrapning den 4nov. Jeg har ikke fått tilbake mensen. I dag tok jeg bare en CB digital test og den sa gravid. Men kan det være at hcg nivået mitt ikke har sunket enda? At resultatet er falskt?? Jeg skulle ha vært 12 uker på vei, når vi fant ut at det var MA. Fosteret gikk til grunne i uke 4-5. Noen som har noen erfaringer på dette??

[Novembernurkimagen<3]

Hei Lea-Pea. Leit å høre med MA. Jeg ville tatt en tur til legen og målt Hcg på to dager for å se om det øker eller synker Jeg hadde utskrapning etter ma i 11u, fosteret ble målt til 9u...testa negativt på gravidtetstest kanskje ei uke seinere. 4 uker høres mye ut synes jeg, til at du fremdeles har hcg i kroppen. Så jeg ville tatt en tur til legen Hvis du er gravid - gratulerer!

[1h11h1]

Hei, kan jeg spørre ett spørsmål? Jeg har fått vite at jeg har ma, fosteret døde i uke 5 6 . Er egentlig 10 uker! Kunne du velge mellom kirurgisk som du tok eller medisinsk abort? Virker som alle må ta medisinsk, det vil jeg virkelig ikke:-( hilsen redd

[Novembernurkimagen<3]

Hei du redde,

skulle ønske at du slapp dette, jeg vet fra egen erfaring hvor vondt det er. UL var det fineste og mest hjerteskjærende jeg har opplevd. Var heldig og fikk komme på sykehuset neste morgen, og fikk velge mellom medisinsk og kirurgisk abort. Gynekologen foreslo medisinsk, jeg ba om å få kirurgisk hvis det ikke var forbundet med større risiko for senere graviditet. Jeg tror rutinene på ulike sykehus er forskjellige. Ho nevnte at på mitt sykehus hadde de samme dagen hatt det til drøfting og åpna for at kvinner skulle få velge fordi endel som tar medisinsk abort senere må ha en utskrapning uansett, og at inngrepet ikke er mer risikabelt enn medisinsk. Medisinsk krever mindre ressurser på sykehuset. Hvis du ønsker en utskrapning ville jeg sagt det tydelig. Jeg var oppløst og ærlig om at jeg ikke makta å "se det" hvis jeg kunne slippe. Utskrapningen var for meg helt smertefri fysisk. Emosjonelt rakk jeg ikke å ta avskjed, brått var magen borte. Jeg husker at jeg tenkte det, når jeg noen uker senere fikk rier og blødninger (rester etter utskrapning, svært uvanlig)...at selv om det var vondt så var det naturlig og en avskjed. Jeg vet ikke hvorfor jeg sier dette...bare deler mine opplevelser. Jeg vet at smerter forbundet med medisinsk abort er veldig ulike, det trenger ikke å være skremmende. Jeg håper de respekterer ønsket ditt. Og at du tar godt vare på deg selv. Slipp følelser til, drit i å vær tapper, og etterhvert så går livet videre. Jeg lover Klem!

[Lea-Pea]

Jeg fikk ikke velge. Utskrapning var eneste alternativ på Sykhuset i Fredrikstad. Jeg har hatt medisinsk før og det at det værtste jeg har vært med på, i hele mitt liv. Jeg holdt på i 5timer med smerter og rier. Jeg fikk morfinsprøyter, men ingenting hjalp. Denne gangen var det rett i narkose og utskrapning. Det har godt å slipper å være med på det hele. Jeg har hatt stor sorg etter min MA. jeg føle som deg at magen plutselig var borte. Jeg var helt tom og var rasende på min egen kropp, som jeg følte hadde lurt meg. Jeg har derfor ikke hatt noe fokus på å prøve på nytt. Men har i de siste dagene, reagert på at mensen ikke har kommet tilbake. Jeg skal på en oppfølgingstime hos jordmor i morgen, jeg skal spørre hva hun tror. Evnt så får jeg ringe legen. Jeg tørr ikke håpe på noe som helst, før jeg vet 100% ved UL.

[NR2Comingup]

Ser nå at jeg har lagt inn et innlegg som er nesten likt med ditt ) Vi får krysse fingrene på at dette går veien for oss. Lykke til!! Jeg hadde ikke utslag på HCG blodprøve forrige uke, men positiv CBtest i dag..tør ikke tro det er riktig.

[Novembernurkimagen<3]

Lykke til Lea-Pea:) Jeg synes ikke det er rart at mensen ikke har kommet tilbake (4-6 uker fikk jeg høre). Jeg fikk den igjen (med et brak!!) 5 uker etter utskrapning. Men jeg synes det er rart at du har nok hcg til å slå ut på test nå? spør jordmor du :)Oppfølgingssamtale? kan jeg få spørre om det er vanlig ved spontanabort der du bor? Jeg ble skrevet ut av sykehuset med et infoark om spontanabort og tre dagers sykemelding. Ba selv om å få beholde planlagt 16u kontroll hos jordmor fordi jeg kverna på så mange spørsmål og trengte å snakke med noen som kunne mer enn meg selv. Det fikk jeg lov til, men jeg opplevde at det var et uvanlig ønske for å si det sånn. Godt å få følelsene og tankene ut. Og tomhet er en sterk følelse ja. Og selvklandring. Og sorg. Fælt å være så lykkelig og å få sentrum i livet revet bort. Jeg skjønner godt at du ikke tør håpe, gi en lyd om hvordan det går da? Vi har hatt første "prøveperiode" og jeg går rundt meg selv og håper på at jeg er gravid på nytt....det hadde vært nydelig og skummelt det!

[Lea-Pea]

Vet ikke om det er vanlig. Men når jeg ringte jordmor, for å avlyse timen, var det hennes forslag. Jeg føler jeg trenger det. Jeg fikk ikke noe infoskriv jeg. Fikk bare beskjed om at årsaken til at jeg var så lei meg, var hormoner...Det var et voldsomt overtramp, føler jeg. Som om min sorg ikke var reel. Jeg fikk 1,5 uke sykemelding av min fastlege. Min samboer fikk betalt fri av jobben, i nesten en uke. Jeg skal fortelle dere, hva jordmor sier.

[Lea-Pea]

Det var en tøff samtale i dag. Jeg takler denne MA dårlig, jeg har en stor sorg enda. Jordmor mente jeg bare skulle sørge, at jeg var godt for meg. Hun hadde ikke store troen på at jeg var gravid igjen. Men virket som om hun ikke helt ville svare på det. Det beste er nok å snakke med legen min. Hun mente også at siden jeg kanskje ikke var psykisk klar for et nytt svangerskap, at det også kunne virke inn på om jeg fikk mensen. Hun sa også at det kunne ta langt tid... Uff er bare forvirra i dag...

[Grynet:)]

Hei Lea Pea.

Dette var trist å lese.

Det ER tungt å gå gjennom en M.A. Man får jo ikke gjort noe annet enn å ta tiden til hjelp. Du er jo ikke veldig langt over den tiden som vanligvis estimeres, de sier jo 4 - 6 uker før mensen skal komme tilbake.

 

Imens du venter på tanta får du stelle pent med deg selv!

 

Kjempeklem!

[Novembernurkimagen<3]

Kjære Lea-Pea,

Sorgen er stor. Jeg tror det er vanskelig å forstå om man ikke har opplevd det selv. Gråt og slipp det løs....Jeg gikk til jordmor noen uker etter SA...trodde jeg hadde stablet meg selv noen lunde på beina men falt helt sammen når jeg kom til helsestasjonen og så alle babytingene. Vær god med deg selv. Det sa ei venninne til meg mange ganger inntil jeg forstod hva ho mente. Jeg krevde for mye av meg selv, prøvde å "skjerpe" meg før jeg var klar. At sorgen "er hormoner" er latterlig. At "det er veldig vanlig" hjelper på den måten at man ikke er helt alene eller feil...men at ting er vanlig gjør de ikke mindre smertefulle. Jeg sender deg i alle fall mange varme tanker....

Jeg tror jeg hadde kontakta lege for å få avklart hvorfor du har hcg i kroppen. Så har du det avklart? Jeg håper i morgen blir en bedre dag. Og at neste uke blir bedre enn denne. Og så videre Klem!

[norrel]

Hei Lea Pea!

 

Føler med deg. Jeg har selv opplevd to MAer, en i sommer og en nå i november. Har barn fra før så de er en stor trøst, men ingen skal komme her og si at det ikke er tøft og miste. Den siste aborten var en blighted ovum, som jeg oppdaget i det jeg trodde var uke 11. Absolutt ingen mistanke om at noen var galt, selv med en abort friskt i minne. Så jeg ble helt satt ut når legen sa at det hadde gått galt igjen. Tenkte at det var en sykt dårlig spøk, men skjønte jo raskt at det ikke var det. Hater forøvrig innvendig ultralyd merker jeg. Det jeg ville si var at da jeg mistet i sommer, i det som jeg trodde var uke 11 (alt hadde stoppet opp i uke 7), så fikk jeg mensen igjen etter bare 27 dager etter utskrapingen. Har opplevd to utskrapinger nå og min erfaring er at det absolutt er å foretrekke framfor medisinsk. Så, poenget var, det er absolutt mulig å ha fått eggløsning og blitt gravid innen den tiden du har gått siden din abort. Ønsker deg masse lykke til og prøv å tenke at det er du som kjenner deg selv best. Det er etter min mening for mange leger, sykepleier, velmenende venner osv.. som skal si sitt. Jeg er nok litt sta av meg og innenfor dette emnet liker jeg å bestemme selv (sammen med mannen også så klart!). I Danmark er anbefalingen å begynne å prøve så fort du har lyst til det selv, det er ingen regel om å vente en syklus der. Har lest nyere forskning som også sier det samme. Poenget er at vi alle har ulike kropper og sinn. For meg er den beste medisinen og starte rett på prøvingen igjen, føler at jeg er mer mitt vanlige jeg og har noe å se fram til. Mens andre sikkert vil føle at det er viktig å hente seg inn igjen. Beklager at dette ble litt langt, men stå på og det er all mulighet for at du er gravid, og jordmødre eller leger kjenner ikke deg best, det gjør du!

 

 

[Lea-Pea]

Tusen takk for oppmuntrende ord. Jeg skal til legen min i morgen tidlig. Jeg regner med at vi tar blodprøve, så skal jeg nok tilbake om noen dager igjen, for å se om hcg nivået er sunket eller steget. Jeg tror ikke jeg er gravid. Jeg har ikke noen av de symptomene jeg hadde sist. Men jeg vil ha nivået ned til normalen igjen så vi kan begynne å prøve igjen. Sender dere en oppdatering når jeg har vært der i morgen

[Lea-Pea]

Legen min synes det var rart hvis hcg nivået skulle være høyt enda. Fosteret gikk til grunne i uke 4-5. MA ble konstantert i uke 12, med påfølgende utskrapning. Nå er det gått 5 uker til...Jeg har tatt blodprøve i dag og skal tilbake på onsdag. Legen tror jeg er gravid igjen. Jeg tror ikke på noe lenger, før jeg ser hjertelyd på UL...Kroppen min har lurt meg før og kan gjøre det igjen..

[Grynet:)]

Krysser fingrene for deg