Har begynt å blø :(

[Vilje:)]

Er 6+4 i dag. Går ikke veien denne gangen heller ser det ut til.

Hva må til for å få hjelp!!?! Så FRUSTRERT!!!

 

Har vært hos legen x-antall ganger for å være "føre var", men det hjelper ingenting. Jeg er ikke den som er komfortabel med å "kreve" at ting blir gjort heller. Synes det bør være nok at jeg bestiller time gang på gang og forklarer bekymringen og legger fram evnt. løsninger.

 

Nå er jeg sint!

[Barbarella og froskebarna]

Huff... :-( kom deg til legen og få sjekket, kan jo være noe uskyldig... Hvor i landet bor du? Hvis du bor i Oslo-området kan jeg anbefale en veldig dyktig gynekolog (send meg PM i så fall). Jeg går til ham, får komme på sjekk når jeg har behov for det, har fått en helt fantastisk oppfølging i dette svangerskapet.

Jeg synes det høres ut som om du med fordel kan få blodfortynnende for sikkerhets skyld...

Stor klem til deg, håper det går bra!!!

[Vilje:)]

Takk for svar.

 

Jeg bor ikke i Oslo-området, men takker for tilbudet. Jeg har foreslått blodfortynnende, men jeg måtte ta prøver for å se om det var grunn til det først... Nå angrer jeg for at jeg ikke bare insisterte! Må jo være bedre å prøve det ut, enn å vente på at det skal gå galt nok en gang! Å få time hos gyn. tar også for lang tid. Det er rart legen ikke pusher mer på når hun vet jeg har mistet rundt uke 6, 3 ganger fra før. Da kan jeg jo ikke vente på disse svarene!!! Beklager overdreven bruk av utropstegn. Er så utrolig sint nå, men setter veldig stor pris på at du svarer på innlegget. Det er jo ingen å snakke med om dette heller. Alt skal jo ties om til man er sikker. (Det er forsåvidt et personlig valg...)

 

[Erle79]

Å herlighet, jeg føler så utrolig med deg. Helt fra positiv graviditetstest er det jo det vi frykter hver eneste gang vi går på do, at det skal komme blod på papiret... Men jeg opplevde faktisk å blø i det siste svangerskapet mitt, det som endte godt, uten at det fikk noen konsekvenser. Håper så inderlig at det er det du gjennomgår nå, en ufarlig blødning...

 

Det er veldig mange norske spesialister som tilbyr progesteron-tilskudd (Crinone) og blodfortynnende medikamenter (Albyl-E) til kvinner med habituell abort, selv om man ikke har påvist noe galt ved utredning. Jeg krevde det av min gynekolog i mitt siste svangerskap, og heldigvis stilte han ikke noe spørsmål ved det. Ære være slike leger. Det kan godt være at det svangerskapet hadde endt godt uansett, men det føltes utrolig beroligende å endelig forsøke noe nytt.

 

Dersom du ikke klarer å stille krav til legen din selv, foreslår jeg at du tar med deg en person som støtter deg på den neste konsultasjonen. Ta med deg mannen din for eksempel, og la ham kjempe på deres vegne. Har du forresten gjennomgått utredning for habituell abort? Hvis ikke er det på tide at du krever det. Og dersom du blir gravid igjen før du får svar på prøvene, bør du kreve det du føler at du bør ha i det neste svangerskapet (medikamenter, sykemelding, etc). Det er en enorm belastning å gjennomgå mange ufrivillige aborter på rad, og det er ekstra tøft hvis man sitter igjen med følelsen "hva hvis..." - at man føler at man kunne gjort mer for at svangerskapet skulle fått et annet utfall.

 

Som sagt, håper blødningen din er ufarlig, og hvis ikke, er det på tide å stille krav til legen din (som du for øvrig kan bytte ut dersom du er misfornøyd med oppfølgingen).

[Vilje:)]

Takk for svar Erle.

 

Jeg har så smått startet utredning. Tatt forskjellige blodprøver og venter på time hos gynekolog. Jeg ble gravid ca 14 dager etter forrige abort, uten at vi egentlig gikk inn for å prøve, så jeg har ikke kommet så langt i utredningen. Legen min og jeg var enig om at jeg ikke behøvde å vente med å bli gravid, og at vi skulle ta det som det kom om jeg ble gravid. Og jeg ble gravid og fikk time hos legen samme dag som jeg hadde positiv test. Videre skulle legen forsøke å fremskynde timen hos gynekolog, men det har jeg ikke hørt mere om... Ellers venter jeg på svar på de siste blodprøvene.

 

Jeg håper at det er en ufarlig blødning, men jeg har mensliknende smerter også. De er ikke så kraftige ennå, men synes det er for mye blod, og "ferskt blod" til at jeg er optimist.

 

Det høres ut som om dere begge har vært heldige med legene deres i siste svangerskap. Jeg er generelt sett svært fornøyd med min også, så jeg forstår ikke hvorfor dette er så vanskelig å få til.

God idè å ha med mannen forresten! Men min mann er like "tøff" som meg da...

[Vilje:)]

Da er det ingen tvil tror jeg. Mistet i går...

[TurboJenny87]

Så trist å høre:-( Håper virkelig at de finner utav årsaken til du mister.. Ta godt vare på deg selv <3

[lykke73]

Uff, det kan ikke føles greit. Føler med deg.. Det er så utrolig trist og kjipt å oppleve det gang på gang. Man tenker hva man gjorde for at dette gikk galt, men det er ikke noe du gjorde som utløste det. Det bare skjedde.. Håper virkelig for din del at de finner noe eller at du får prøvd noe annet neste gang. Stå på å forlang, vet selv at det er vanskelig og at du går igjennom en tung tid nå. Men klarer du det er det flott.-)

 

Håper det går bra med deg og at du kommer deg igjennom dagene - så skal du se at det blir din tur til å gå med stor mage og en liten som vokser der:-)

[Vilje:)]

Takk for gode ord fra alle sammen.

 

Det er rart, de andre gangene har jeg tenkt "vi prøver igjen!", men denne gangen har jeg ikke lyst... Det er jo tidlig enda, så kanskje det snur...

 

Hvordan har dere taklet å miste?

[Erle79]

Det kommer til å snu igjen, slik at du får lyst til å prøve å bli gravid på ny. Men det kan ta tid, og det er naturlig at du ikke er klar igjen med en gang etter denne siste aborten.

 

Jeg har opplevd både og - å ønske å bli gravid igjen med en gang etterpå, og å utsette prøvingen et helt år. I mitt tilfelle hadde det rett og slett sammenheng med hvor hardt abortene gikk inn på meg. Den første aborten var traumatisk, så da ønsket jeg ikke å bli gravid igjen før lang tid etterpå. Den andre aborten taklet jeg veldig godt psykisk, og da hadde jeg ikke problemer med å takle prøvingen på et nytt svangerskap.

 

Det tar virkelig på, årevis med eggløsninger, graviditetstester, kvalme, sykemeldinger og blødninger. Så ikke rart at man trenger en time-out fra prøvingen innimellom. Gi det litt tid du kjære deg, så skal du se at lysten kommer snikende...

[Fjelljenten]

Så trist å høre at det ikke gikk denne gangen heller Vilje. Har selv mistet 3 ganger i uke 6-7, så jeg vet hvor håpløst det kjennes. Har prøvd i 2 år, og endelig fått en til å sitte, er endelig snart 12 uker... Hvor bor du? Hvis du bor i nærheten av Bergen kan jeg anbefale Kristina Johannesen, eller rett og slett Volvat, hvis du har råd. Har brukt Crinone nå siste gangen, og Pergotime i et halvt år før dette, uten at det egentlig hjalp. Vet ikke om det er Crinone som gjør det nå, eller om det bare er tilfeldig, men trygt å kunne ha det i tilfelle. Har hatt full utredning på Volvat, uten at de fant noe, men fikk pergotime og crinone likevel. Lykke til, håper dette går veien for deg...

[Vilje:)]

Hei Fjelljenten

 

Så bra at det endelig gikk bra for deg Jeg bor ikke i Bergen, men har vurdert Volvat. Kan jeg spørre hva en slik utredning koster? Det er nok litt individuelt hva summen ender opp i, men hadde vært ok å vite ca...

 

Jeg er helt i startfasen av dette, så har såvidt kommet igang med noe som helst, men tror jeg må tenke nytt i forhold til å få den hjelpen jeg ønsker og trenger... Det tar for lang tid og skjer for lite der jeg er nå.

 

Takk for svar

[Fjelljenten]

Det koster ikke noe spesielt for en utredning, det er jo egentlig bare blodprøver, og så de vanlige gynekolog-sjekkene. Blodprøvene er for å sjekke om du mangler de viktige hormonene, det er vel det første som sjekkes, og så sjekker de om de trenger blodfortynnende, og til sist kan du og mannen din sjekke om dere har kromosomfeil, de prøvene sendes til nærmeste sykehus. Det som er dumt med Volvat er jo at hver time koster over 1000 kr, så det er jo det som koster egentlig... Du kan jo begynne å ringe dem og spørre litt, eller kanskje få en time for å diskutere hvordan dere skal gjøre det. For oss endte det opp med at ingenting var galt, men fikk prøve med Pergotime og Crinone likevel, med beskjed om at det mest sannsynlig bare var uflaks, og at det er ganske vanlig at de ikke finner grunnen... Lykke til når du blir klar igjen :-)

[lioness*]

Ville bare si... jeg føler sånn med deg.

 

Håper det kommer noe ut av utredningen, kanskje er det noen konkrete ting man kan gjøre.

 

Ønsker det masse lykke til, og husk at det kommer lysere dager selv når alt føles helt mørkt. Stor trøsteklem.

[Vilje:)]

Takk for det lioness*

 

Det hjelper litt allerede selv om det bare har gått noen dager. Så nå må jeg bare legge en ny plan