Hvor bekymret er dere?

[Sweet Angel]

Jeg er nå 5+4, og er veldig bekymret for at dette skal gå galt. Det er jo 15+% som mister, og det er ganske mange. Klarer liksom ikke helt å tro at jeg skal være så heldig å få beholde min lille spire i 35 uker til.. Er det flere som føler det samme, eller er dere bare glade og optimistiske?

[kommer nr3?]

ja litt bekymret!

med førstemann så streifet det nesten ikke at det ikke skulle gå bra....

men siden vi holder på med ivf så var det fremdeles mange forsøk som lå fremfor meg om det ikke skulle gå veien...

denne gangen går det brutalt mot slutten,og jeg innser at hvis spiren ikke sitter så har jeg kune EN sjanse igjen.

 

så må si jeg er bekymret,skal på ul om to uker og vet ikke hva jeg gjør om det ikke er ett lite bankende hjerte der inne....

 

men så er jeg jo veldig glad og,og velger å være litt mer opptimistisk enn bekymret

[august<3spire]

Er veldig bekymra eg også :/ Har prøvd på nr 2 i litt over 2 år nå... har hatt to spontanaborter, den siste spontanaborten så var eg komt helt til uke 11+4... Er sykemeldt pga kvalme nå. Skal til legen igjen neste uke så då vil eg spør om tidlig ultralyd.

Krysser fingrer og tær for at det går bra med oss alle

[3 små skatter]

Føler akkurat det samme...tørr nesten ikke håpe, er så redd for å bli skuffet. Går og føler på kroppen hele tiden, og har bare lyst til å ta graviditetstester heletiden for å se om den fortsatt er positiv (allerede tatt 4) Men men...det som skjer det skjer, får jo ikke gjort noe med det annet enn å leve så sunnt som mulig å holde humøret positivt

[Anonym bruker]

Litt det samme som den øverste skriver. Da jeg gikk gravid første gang var det ikke i tankene mine i det hele tatt at dette kunne gå galt.

Nå har jeg drømt om at jeg spontanaborterte og hver gang jeg er på do er jeg sikker på at det er blod i trusa/doskåla...

Vi får bare prøve å la være å tenke på det. Ikke noe artig å la dette påvirke hverdagen så alt for mye.

[Sweet Angel]

Takk for tilbakemeldinger! Godt å høre at det ikke bare er jeg som har det sånn. Det er en trøst .

Er enig med den siste om at man må prøve å ikke tenke så mye på det. Får prøve å være optimistisk. Det går jo tross at bra med de fleste.

[Atannia]

Har ikkje klar og fått ro ennp, og den kommer neppe til jeg vet at elt er bra. Er så mye som kan skje ennå. Er 4+5 i dag. og vi mistet i mars og da var jeg 20 uker på vei. Så det er liksom at jeg prøver og fortrenge alt sammen, og bare vil sove til uke 20.

[Sweet Angel]

Leit å høre at du mistet så sent. Krysser fingrene for at det går bra denne gangen :-). Jeg føler det samme som deg - vil helst bare legge meg ned og sove til jeg har kommet over kneika. Klarer ikke glede meg særlig mye ennå. Men skal på tidlig UL, så hvis det er liv da håper jeg at jeg klarer å slappe av litt mer. Flere som har tenkt seg på tidlig UL??

[Atannia]

Er henvist til st. olavs, så skal vel i januar kan jeg tenke meg. De sa jeg skulle få bedre oppfølging neste gang. Både gruver og gleder meg. Er det noen som har fått plager som kvalme og hormonelt humør???

Jeg griner en god del, og det trenger ikkje og være noe som utløser det heller.

[3 små skatter]

Har ikke fått noen plager enda, er bare veldig tørst. Skal på UL i uke 8 (første uka i jan) er 5 uker på vei i dag

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Nettopp fått vite at jeg er gravid og tanken på at det kanskje ikke varer helt ut. Hadde ingen komplikasjoner med 1. mann og han er helt perfekt, hva er oddsen for at det skal gå like bra nå?? Men jeg hååper på at det går bra.