når (alder) forteller man at julenissen ikke finnes?

[Anonym bruker]

Min på 5 tror stadig på ham :-)

[Anonym bruker]

Du trenger ikke fortelle det og knuse illusjoner og fantasier. Barn finner selv ut av slike ting

[Anonym bruker]

Man forteller det ikke!

 

De finner ut av det selv etterhvert....

[Anonym bruker]

Man forteller vel ikke det? De mister litt troen etterhvert som andre ikke tror på han... men det trenger ikke du å ta deg av.. Jeg sier fremdeles til mine at de kan velge om de vil tro på han eller ikke.. men det er jo syns å "risikere å gå glipp av gaver fra nissen"... for de som ikke tror på han, kan jo ikke få gaver av han.. vi sier det litt på spøk altså.. hihihi

[Anonym bruker]

Syns ikke man skal gå inn for å fortelle det. Før eller siden får de høre det av andre unger, og vil spørre om dette. Da kan man evt svare som sant er.

[Anonym bruker]

HVorfor skal du fortelle det? Barnet finner da tidsnok ut av det....Ikke ødelegge for barnet ditt!! La det få ha sine forventninger, drømmer og fantasier så lenge som mulig...det går tidsnok over dette med julenisse.

 

 

[Anonym bruker]

Min eldste er nesten åtte å tror fortsatt. Synes faktisk at barna skal få lov til å ha den illusjonen, det skader ingen.

[Anonym bruker]

Når de møter nissen med "det er onkel, jeg VET det er onkel" f eks. Og når eldste skjønner det, er magien brutt også for småsøsknene.

[Anonym bruker]

tror det går opp for dem gradvis uten at man trenger å informere om det jeg. Tenker å la min tro på nissen så lenge det går, de blir fort nok "voksne" nå for tida.

[Anonym bruker]

Her har jeg aldri ytret et eneste ord som har kunnet avsløre at nissen ikke finnes. Og her hos oss har vi jo uansett fjøsnisse, og han ser man jo ikke, man bare merker at han har vært her, for grøten er spist om morgenen på julaften, og om kvelden står sekken med gaver på trappa som takk for god grøt. I tilegg kommer jo nissen innom en tur natt til 1. desember og fyller kalenderen. Også merker vi jo at han er litt rundt dørene og ser etter at vi er snille i adventstida.

 

Gutten her er snart 10 år, og han tror fortsatt på fjøsnissen. Han har litt tvilende hintet om at kanskje det er hundene som spiser grøten, men han lo det fort bort, usikker og sikkert litt redd selv for å få knust en illusjon. Men adventskalenderen er jeg ikke i tvil om at han tror det er nissen som har fikset, for han syntes det var helt fantastisk at nissen hadde fått med seg at han manglet hodelykt og at han også i år har klart å få fester pakkene så høyt opp. For fjøsnissen er ikke så stor. Han har spekulert mye på hvordan nissen har kommet seg opp på veggen.

 

Når det er sagt har han for lengst avslørt at nisser på juletrefest og slikt egentli er maskenisser. Men han tør ikke konfrontere nissene ;-)

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om jeg skal fortelle det til min 8-åring. Han er litt "treg" til å oppfatte ting, og jeg vil ikke at han skal gå rundt å gjøre seg bort ved å hevde at nissen finnes... Iblant virker det som han vet at nissen er tull, iblant virker det han tror på han.

[Anonym bruker]

Jeg tror at mange barn tenker som Ally McBeal (noen som husker henne?): Jeg VET at nissen ikke finnes, men jeg tror på han likevel".

 

Den filosofien har jeg adoptert, da jeg synes at tanken bak julenissen er så fin:) Så jeg er en 40 åring som tror på julenissen.

[Anonym bruker]

Her i huset er det ingen nisse, og barna skal ikke vokse opp å tro at han finnes heller. 3-åringen ser jo utkledningene rundt omkring nå, og julenissen blir vel på linje med andre figurer hun kjenner til som Hello Kitty, Donald Duck eller andre.

 

Vil heller lære henne om Jesus!

[Anonym bruker]

Fordi Jesus ikke er fiksjon, slik som nissen???

[Anonym bruker]

I en viss alder så synes jeg faktisk man skal fortelle barna det hvis de ikke finner dte ut selv.

Har selv vært lærer på en barneskole hvor vi opplevde at ei jente i 6. klasse fortsatt trodde på nissen. ALLE andre i klassen hadde selvfølgelig skjønt at nissen bare er oppspinn, men denne jenta trodde oppriktig på nissen og ble både sint, såret og lei seg da de andre ertet henne.

 

Jeg måtte faktisk ta henne ut av klassen og tydelig fortelle henne at nissen faktisk ikke finnes. Det var utrolig vondt og vanskelig for barnet for her hadde nok foreldrene innprentet at nissen eksisterte. Hun fikk brutt sine illusjoner på en særdeles kraftig og stygg måte og det var både trist og fælt å se se hvordan de andre ertet henne da hun hardnakket påsto at nissen eksisterte!

 

I slike situasjoner synes jeg faktisk foreldrene har et ansvar for å lede barna inn i den virkelige verden slik at man unngår sånne situasjoner!

[Anonym bruker]

6- åringen min vet at julenissen bare er på tull. Det fant hun ut da hun var 4 år og gikk i barnehagen. Da hadde en av de ansatte kledd seg ut som julenisse(og datteren min avslørte av det var han som jobbet der) prøvde de å overbevise henne om at han bare hadde kledd seg ut for moro skyld og at julenissen fantes på ordentlig nektet hun å la seg overbevise. Og siden da trodde hun ikke på julenissen. Ferdig med den saken liksom..hehe..

[Anonym bruker]

Hvorfor feirer vi egentlig jul???

 

Snakker ikke om Jesus bare i jula, men året rundt:)

[Anonym bruker]

Hvorfor skal man fortelle at julenissen ikke finnes?? Mi på snart 9 vet at han ikke fins, men jeg som er mamma insisterer og spiller heeelt uforstående når hun knekker hvem som har kledd seg ut som julenissen hvert år. Hun vet han ikke finnes, men hun liker likevel tradisjonen om han her julenissen som kommer med den spesielle pakken hver julaften. Den pakken med gråpapir pyntet med gammeldagse glansbilder og hjerter med glitter og rødt silkebånd.

Joda, nissen finnes hos oss.

[Anonym bruker]

Da besvarte du over det jeg hadde tenkt å skrive: når barnet begynner på skole synes jeg er passende alder.

Mine fant ut av seg selv da de var 3,5 år.

[Anonym bruker]

Lurt å hinte litt om det når ungen har begynt på skolen. Min søster gikk i 5klasse når hun kom hjem sur som ei fele, alle andre hadde ledd av henne når hun fortalte hun hadde hatt nissen i pipa hjemme. Hun trodde enda han fantes. Hun syns mamma burde ha sagt ifra til henne tidligere, og det mener hun enda.

[Anonym bruker]

La unger være unger så lenge som mulig. Det er så sinnsykt mye alle skal gjøre så forbanna "pedagogisk riktig" for tiden at barndommen knapt har noe magi igjen.

 

Jeg vokste opp med at julenissen kom på snøscooter med hele familien sin på slede bak. DET var magi!!

 

So what om de føler de dummer seg ut om de skulle insistere at julenissen finnes på skolen??? Det er ikke skadelig og ødelegger ingenting i det lange løp. Herremin, når jeg var unge var vi ute og fikk ikke komme inn å leke ofte, vi hadde spikkekniver, ingen unger gikk i barnehage men hadde en nabodame som dagmamma, vi fikk danseskøyter vi sklei rundt på veien med og julenissen bodde i nabolaget vårt. Vi tok ikke skade av noe, tvert om.

 

Jeg husker barndommen som magisk, alt var oppnåelig, verden var god og bekymringsløs. Så ble jeg voksen og innså at verden ikke er magisk, den er tørr og skummel og bekymringene smøres på i tykke lag. Jeg er glad ingen voksne bedrevitere følte for å gi meg den reality checken mens jeg enda skulle få leve i barndommens rosa tåkeslør full av magi og fantasi.

[Anonym bruker]

Gaah, finnes ikke julenissen??!

[Anonym bruker]

Jeg er 22 år og får enda julegave fra "Nissen" hvert år ;-) Mamma tok aldri den praten med meg, men jeg fant det jo ut av meg selv etter hvert. Jeg planlegger selv å aldri fortelle noe om at nissen bare er tull til sønnen min. Han skal få gavekalender fra nissen og julegaver i sekk julemorgen :-) Husker selv at det var såå koselig, selv om jeg var 10 år og visste at nissen ikke fantes.

 

Men hun jeg er tante til avslørte bestefaren sin som utkledd julenisse med én gang i fjor, da hun var to år gammel... Hehehe.

[Anonym bruker]

00:46 : Hehe I like!

[Anonym bruker]

Når de spør selv?

 

Her i huset har vi aldri gått særlig inn for nisser i julefeiringen, så det jentene har fått med seg av nisser har de stort sett plukket opp i barnehagen. For et par uker siden spurte femåringen om nissen virkelig fantes, og jeg fortalte at det gjorde han nok ikke. Helt greit for henne.