Nervøst sammenbrudd..?

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor jeg vil henne med dette, og jeg vet at det egentlig ikke er noe vits i å spørre heller om noenting, men kanskje det hjelper om jeg bare får skrevet det her inne uten å spørre eller forvente noe som heldst. Bare få det ut...

 

Jeg kjenner i dag at jeg er så alt for nært et sammenbrudd av ett slag.

Jeg kjenner det inni meg, det venter bare på å komme ut, men jeg tørr ikke, jeg holder det igjen, jeg må ivertfall vente til største er levert i bhg, og jeg har en baby jeg må ta meg av. Vi er heldigvis to i dag, men jeg tørr ikke alikevel å slippe det ut. For jeg kjenner at det er et heftig et, og jeg vet at i dag er eneste dag han har fri og vi må få unna julegaver, vi har ikke begynt enda.. Jeg har ikke sagt det til han enda, for det vises ikke på meg når jeg holder det inne, jeg har klaget og vert gretten nok lenge nå etter babyen kom pgav ammeproblemer og lite søvn, så å begynne å fortelle han dette samtidig som jeg holder det inn, vil virke lite trolig for han vil jeg tro. Han vil vel kanskje tro at jeg bare syter og later som.

 

Jeg tror det er summen av alt som har gjort at det nå sitter i halsen og jeg sprekker snart :/ Uten å gå for nerme inn på hva. Er bare summen av lite søvn, lei av mat, stress med amming, stress i det heletatt, mas, latskap og div andre ting..

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal velge å gjøre, holde det inn helt til i kveld da ungene har lagt seg? (som hadde vert det beste), eller få det ut før? Jeg kjenner at det kan bli virkelig hardt å gå og stresse på kjøpesenteret nå, men jeg må jo? ..

 

Det er bare så typpisk at dette skulle skje i dag av alle dager. Har ikke hatt slikt sammenbrudd siden ungdomsskolen, og det er leeenge siden.

 

Er redd for hva som skjer om jeg får det ut, men må vel bare, kenner det skal lite til før det plutselig bryter ut uansett. Hjelp....

[Mini84]

Dropp julegavene, la mannen ta babyen og gå og legg deg. Så synes jeg du skal ta kontakt med helsestasjonen og få noen å snakke med.

Jeg har hatt det som deg, og jeg ventet alt for lenge. Nettopp fordi jeg ikke "hadde tid". Jeg skulle ønske at jeg gjorde noe med problemet før, for da hadde det ikke trengt å gå så langt som det gjorde.

 

God klem!

[Anonym bruker]

Ta en god snakk med mannen din, og få det ut. Ikke hold på noe, og grin så mye du orker :-)

 

God bedring!