Lilla80

[anna t]

Hei vennen min, er du her enda?

 

Leste innleggene dine i eggløsning&frykt-tråden og i ikm uke 50-tråden.

Så utrolig trist å lese. Skjønner at du er ordentlig lei deg nå. Selv om våre situasjoner er litt forskjellige, vet jeg så uendelig godt hvordan det er å være sint på kroppen, føle at kroppen motarbeider en. Og hvordan man liksom får helt klaustrofobi i en situasjon man ikke klarer å komme seg ut av. Jeg har også hatt perioder (mer eller mindre hele det siste halvåret egentlig) hvor jeg har vært så uvenner med meg selv, det er helt fælt. Skjønner også at det er vanskelig at du har så mange venner som skal ha barn, det gjør vel at det blir mye snakk og påminnelser for deg. Søsteren min er gravid, og har termin akkurat når jeg skulle hatt termin. Må innrømme at det føles litt som at hun har stjålet babyen min. Litt flåsete kanskje, og jeg er veldig glad på hennes vegne, men seriøst altså. Termin akkurat samtidig liksom

 

De positive tingene er jo at du har en fantastisk mann som støtter deg godt oppi alt, og en mor du kan snakke med når det er vanskelig. Og så er det jo fint at du har time til utredning, da er det jo muligheter for å få svar, og å få hjelp. I tillegg vet du jo i alle fall at du kan bli gravid, selv om jeg skjønner at det er mager trøst akkurat nå.

 

Du går jo til fotsoneterapi, jeg har hørt at akupunktur også er noe som kan hjelpe, har du prøvd det? Og har du vurdert å få litt profesjonell hjelp til å takle situasjonen? Jeg tenker på å snakke med noen, en psykolog, familievernkontor eller lignende? Kvinner som opplever problemer med å få barn, enten ved at det tar lang tid å bli gravid eller ved at de mister, har større risiko for depresjon, og jeg ser at du er redd for hvordan du skal takle det fremover. For min egen del har jeg en blogg som jeg skriver i, litt sånn for å skrive følelsene litt ut av kroppen. ikke at det løser problemet akkurat, men det er godt å kunne bearbeide følelsene litt på den måten. Selv om du har gode folk rundt deg som du kan snakke med, hender det jo at man føler at andre ikke forstår ordentlig, eller at det blir for mye for andre å høre på alt man tenker og sliter med.

 

Skjønner at du har vanskeligheter med å holde på håpet nå, men vi er mange som håper for deg. Og når du kommer deg litt over skuffelsen over at denne måneden ikke ble som du hadde tenkt, blir situasjonen forhåpentligvis litt greiere. Nå er det jo desember, og vi får prøve å la adventstida gjøre situasjonen vår litt bedre, i stedet for å la situasjonen vår gjøre adventstida kjip. Vet at det ikke er så lett da, og akkurat nå skjønner jeg at du bare er lei og sint. Men vi må tro på at det blir bedre. vi vet ikke når, eller hvordan, men det kommer til å bli bedre på den ene eller den andre måten.

[anna t]

Det kan jo forresten godt hende det kan hjelpe å "gi opp" litt, prøve å ikke investere hele sin fremtidige lykke i hver eneste prøveperiode, ta litt fri fra bim osv. Problemet er vel bare at så lenge man virkelig ønsker seg barn, så er det jo vanskelig å få til i praksis. Fortsett å ta vare på deg selv og mannen din. Du skriver at du er så lei av sex, det er vel mange som opplever det ifm prøving. Snart får du eggløsning, kanskje blir det mer fristende da. Og hvis dere ikke lykkes da, har du jo litt tid fremover til å ikke ha sex hvis du ikke virkelig vil, og kanskje finne igjen lysten. Det blir bedre, alt sammen.

[Lillababy]

Kjære vidunderlige anna t!!!

 

Tusen tusen takk for den ufattelege fine mailen din. At du laga ein egen link til meg på den måten. Det varma utruleg. Eg skal printa den ut og putta den i dagboka eg har tenkt å byrja på (les, alternativ til bloggen din )

 

Sjå deg i speilet, og sjå ein engel av et medmenneske. Tusen takk!! Eg skriv litt kort no, for er hjå foreldrene mine. Men ville berre sei at eg var innom bim og las mailen frå deg og frå dei på ikm 50. Føler meg utruleg ivaretatt av deko her inne. Her er så mange som har strevd, og mange lenger enn meg, og har mista fleire, og likevel så blir eg så godt møtt når eg formidler min innerste fortvilelse. Så mange fine mennesker det er her ute!

 

Men veit du anna t, føler meg ensten litt dum no, som har tatt ut all mi sorg her, ( den er veldig reell uansett) men her for 5 min sidan tok eg ein cb test. Eg tok sånn pille ein svelger for sopp før i dag ( tenkte at det var for gale at eg skulle gå rundt med det til ingen nytte når eg likevel ikkje har hatt eggl - at det då ikkje kan vera skadeleg) så før i dag kom det eind el utflod, men eg rekna med det var pga den tabletten ( beklager detaljer) men så i kveld så tenkte eg at eg kan jo alltids ta ein test likevel- og så fekk eg SMILEFJES!!! Det er et mirakel!!!! Eg blir sikkert ikkje gravid, og eg er litt bekymra for om sex med ubalanse i underlivet og ein slik tabelett er ein heldig match, men uansett om eg ikkje blir det denne mnd, så er ikkje kroppen min heilt på villspor! REkner med eggl i morgon då, og det tilsvarer ein syklus på 34 dagar, og det er jo innanfor normalen generelt sett! OG på utredninga 22 des kjem eg til å vera på dag 5 i syklusen og då er mensen nesten vekke, + at det er perfekt timing for å starta pergotime om eg får lov, + at det kkje var forgjeves at mannen min bytta turnus ( noko eg har følt meg litt teit for). Så no er eg UTRULEG GLAD, letta og takknemleg!!!!! Hurra!!!!! No skal eg inn i ikm 50 igjen til alle dei flotte damene

 

Sender ein stor klem eg. Eg er her for deg også, anna t om du treng meg

[Lillababy]

Til det du skreiv om søstra di: Forstår deg så godt!! For ein trasig situasjon. Venninner er ein ting, dei kan ein velga vekk på ein an måte, men ei søster er verre. Og foreldra dekas og alle skal vera opptatt av ho framover og babyen. Så leit. Eg har tenkt tanken sjølv. er "redd" svigerinna mi skal bli gravid. (mine søstre er ferdig) Så vondt å ha det slik. Vera slike som innerst inne blir såra av andre si lukka på denne fronten. Men me er berre mennesker. Eg skal kryssa fingrar og be om at du blir gravid snart- slik at når alt dette skejr så har du ein liten skatt i magen.....

 

Har tilbud om akupunktur hos fotsoneterapaut. Har sagt nei til no, for er redd for å bli meir stressa, men har avtalt med dei at eg skal forsøka neste syklus...

 

Klem klem

[anna t]

Så utrolig bra, nå ble jeg glad! Da kanskje det ordner seg etter planen likevel. Der kan du se, bare vi håper nok, så skjer gode ting. Da er det fortsatt muligheter for at dere får verdens beste julegave

 

En ting som trøster meg, er dette:

Hvert enkelt egg, og hver enkelt sæd-celle har litt forskjellig gen-sammensetninger, og litt forskjellige egenskaper. Så den babyen vi kunne fått i juli, ville være en annen enn den vi kunne fått i september. Det er kanskje ikke så mye trøst akkurat nå, men den dagen vi sitter med babyen vår i armene, da vil vi se meningen med alt som har skjedd. For vi kommer til å elske akkurat den ungen over alt på jord, og vi kommer til å vite at det var akkurat den ungen vi skulle ha. Og alt som har skjedd frem til det øyeblikket har vært nødvendige forutsetninger for at det skulle bli akkurat sånn.

 

Og når det gjelder juli-babyen til søsteren min, så kan det være at jeg alltid kommer til å se på henne som bittelitt min. Men det er jo ikke det verste det da, jeg er jo tross alt tanta hennes

[Lillababy]

Tusen takk, var heilt annleis å våkna i dag enn i går.... Sleppa å vera fremmed i egen kropp. no virker den i det minste.

 

Ja det som du skriv trøster meg og. Fleire som har sagt det til meg som har mista, at dei ikkje kan forestilla seg eller ønska seg livet utan det barnet dei fekk- som dei elles ikkje ville hatt. Og så er det litt hjelp å tenka at det er naturens gang. Når nokon dør utanfor mors liv så kunne det avogtil vore unngått. Men dei som dør i mors liv, dei hadde fått ei begrensa levetid. Livet deira var verdifullt, men skulle ikkje vera lenger. Og at den lille ikkje var frisk og har det betre no. Eg finn og mykje trøst i noko som står i bibelen." Før eg var eit foster såg du meg, mine dagar fekk si form før ein einaste av dei var komen" Då veit eg at Gud kjenner min vesle og har tatt den til seg. <3

 

Det som du skriv om babyen til søstra di var utruleg fint. Det er i stund til juli, og då vil du vera komt enno lenger i prosessen. Eg er tante til 6 og elskar så dei høgt. Den vesle blir nok ekstra din ja, det var fint å sjå det slik. Og sikkert veldig rett, at det blir slik. Du kan jo snakka med søstra di og foreldra dine om alt sammen, dei vil sikkert vera fine med deg rundt den tida.....

 

 

[anna t]

Hei Lilla

 

Så du spurte hvordan det går med meg i uke50-tråden, tenkte jeg skulle svare her, prøver å unngå "abort-snakk" i tråder hvor det er heldige uberørte. Det går greit nok med meg nå. Jobber hardt med å fokusere på andre ting, og det funker sånn delvis. Hjelper at det nærmer seg jul, og at det er mye hyggelige ting som skal forberedes.

 

Det er fint det Bibel-verset, alt som kan gi situasjonen litt mening hjelper syns jeg. Leste fortvila-tråden din også, om samtalen med moren din, tror det er veldig riktig måte å tenke på. Så heldig du er som har en mor du kan snakke så fint med. Jeg har det jeg også altså, men vi er heldige. Ikke alle som har det, og det hjelper så mye.

 

Ellers må jeg si at jeg har en veldig god følelse for prøvingen din denne måneden altså. De andre som jeg har fulgt litt med på, som mista omtrent samtidig med meg i sommer, har for lengst gått videre inn i 1. og 2. trimester, og nå føles det som at det er din tur

Ikke stress noe med bekymring for det der med bakteriell vaginose, du har sikkert ikke det. Har hørt om en del som opplever at spira sitter i det de skal til gyn, eller starte utredning, kanskje du er en av dem?

 

(Haha, nå virker jeg som en skikkelig cyber-stalker her, som har lest alt du har lagt ut, men du vet hvordan det er, blir liksom til at man bruker litt tid her inne på bim, og så virker det som om vi klikker på de samme innleggene...)

[Lillababy]

Hei herlige anna t!

 

du er ikkje meir cyber-stalker enn meg i sofall! :) Tusen tusen takk for mail og utruleg fine ord!!! Så god du e!

 

Lurt av deg å ta aborttema vekk der i frå. Eg har sikkert ikkje vore flink nok til det. Då eg vart gravid las eg opp og ned i mente om spontanabort, for følte at det var for godt å vera sant at eg skulle få bli mamma. Og det e rheilt unødvendig å stressa fleire opp om det. Som du seier av henysn til dei "heldige uberørte" dei skal få lova til å vera det!!

 

Ja mamma er fantastisk. Om eg skulle blitt gravid så vil eg sei det til ho med ein gong, for ho er så involvert i min smerte, deler den, og den kan ta slutt så fort som muleg tenker eg. så utruleg bra at du også kansnakka med di mamma. Mora mi kjem med gullkorn innimellom, kan gjeren dela fleir av dei med deg etterkvart.

 

Tusen takk for det du seier om prøvinga mi/ at du har god tru. Eg og ser at alle andre går vidare, to av mine egne venninenr og, har blitt gravide to gongar kvar etter eg mista, altså gravid før mens kom tilbake. Så om kroppen er i orden så er det jo muligheter denne mnd. Fann jo eggl og hadde sex kvar dag. Men eg er mest på tanken at noko er galt med meg. Trur nesten at "ufrivillig barnlaus identiteten" har grodd seg så fast i meg no at eg vil ha problem med å omstilla meg isofall Har ingen føelles, og ingen symptomer. Den mnd eg var gravid så festa det seg seint, også. Negativt i blod på dag 8... Så er eg veldig bekyrmra for bakteriell vaginose, men tusen takk!

 

Så flink du er, som har klart å håndtera dette så fint at du kan sei at det går greit no. Og veldig godt at du kalrer å fokusera på andre ting og finna glede i det. Du ahr heilt rett at det e rmykje kjekt i denne tida her, flott at du kalrer å ta det inn og gleda deg. Det seirer noko om styrken din, og også noko om muligheten til å bli gravidtrur eg. Eg trur det hejlper å vera i balasen. Trur det er vansekelegare å bli gravid som deprimert og stressa og fastlåst i negativt tankemønster. Men det er jo berre ein hypotese.

 

Gler meg til å sjå kva som skejr emd deg! Kor i syklusen er du no?

 

Adventsklem frå meg

[anna t]

Skjønner at du er bekymra, det er lov. Uansett skal du jo til legen om ikke så lenge, så da har du jo mulighet til å få tatt tak i det da.

 

Syns absolutt du skal dele gullkornene til moren din etter hvert som de kommer. Alle tanker som kan gjøre det litt lettere å vente, er jo gull verdt. Jeg er vel litt der nå at jeg ikke føler noe behov for å skjule noe for noen, hvis noen spør har jeg bare lyst til å si det som det er. Det vil jo bety at folk skjønner at vi prøver også, men akkurat nå skjønner jeg liksom ikke helt hvorfor det gjør noe. Vet at jeg kanskje syns noe annet en annen dag da, det går jo litt opp og ned med dagsformen dette. Ikke sånn si det til hvem som helst da, men folk jeg snakker med ofte, familien osv. Får se det litt an. Jeg tenker nok at når jeg blir gravid igjen, så vil jeg nok vente litt med å si det til mamma og pappa og sånt, bare fordi jeg ikke vil at de skal gå og være redde heller. Kan heller snakke med venninner som bare føler med meg, og som ikke er så personlig berørt. Siden det har gått galt to ganger på så kort tid mener jeg. Men det viktigste er jo at man gjør det som er riktig for seg selv

 

Takk for de fine ordene dine, jeg føler meg ikke så sterk akkurat. Men jeg er jo så heldig at jeg har et barn fra før av, så jeg har ikke noe annet valg enn å fungere. Og så er hun jo til stor glede i seg selv også.

 

Det er litt vanskelig å si akkurat hvor i syklusen jeg er nå, men det er 18 dager siden jeg begynte å blø ordentlig. Tror jeg har en eggløsning på vei, kanskje i løpet av de neste døgnene, har hatt litt sånn stikking/trykking i dag. Har ikke orka å ha sex enda, har bare blitt lei meg av tanken. Prøvde en gang, men jeg var ikke i nærheten av å ha lyst, og sånn fysisk ble det litt feil. Men i dag har jeg kjøpt glidekrem uten sæddrepende middel, så da begynner jeg vel å bli mer klar mentalt sett (haha, ingenting er for privat for bim). Regner ikke med at det skal bli noe spire denne måneden uansett, prøver å se på det som en bonusmåned. Og neste syklus blir det heller ikke noe, så da er antakelig februar første mulighet for positiv test

 

Jaja, vi får fortsette å krysse fingrene. Heldige du som bare har en uke til neste mulighet

[Lillababy]

Hei vennen min

 

Eg forstår godt at du tenker på å berre sei det. Det kan du også om du vil. Eg var så glad då ane dale torp gjekk ut på senkveld og fortalte om sine spontanabortar. (berre synd med oppfølgaren til kari jaqqeson som rekalmerer for provoserte abortar)

 

Eg og ahr følt for å sei det. ein føler seg på ein måte mindre utanfor då. Altså spesielt iforhold til dette barnlaushet greiene. Du har jo barn, men likevel.... syns det har vore tøft når tanter og kusiner som eg ikkje ahr noko nært forhold til spør- fordi det har gått mnd sidan bryllaupet. Til ho eine sa eg at me mista. Og då vart det liksom litt meir "akseptert" at eg ikkje er gravid, liksom. Eg ahr følt meg veldig utanfor som ikkje har erfaring emd graviditet, fødselr osv osv i mange år.....

 

Skjøner godt det du seier ift å fortelja om ny graviditet. Eg og tenker dei tankane. Me skal kun sei til mi mor og mi beste venninne før ultralyden. Ikkje til hans familie. ( han syns det er heilt ok. Han vil egentlig ikkje at me skal sei det til nokon, men forstår at eg ikkje kalrar å bera det gansek aleine. Han er jo også offshore osv )

 

glidemiddel: Det må vera lov å snakka om her Eg ahr tenkt å kjøpa det og. Pre-seed, sant? Lysten min er også kraftig redusert. Du får sjå om den kjem seg. Er jo ikkje riktig å laga barn med sex som kjenens feil. Eg følte på det ei stund at alt vart veldig feil. i ca september hadde me ein veldig dårlig periode. Pga alt det såre så var me , og iallefall eg veldig irritabel og urimeleg. Då kjentes det ikkej godt å ha sex- etter å ha vore sure og urimelege med kvarandre. Det er nesten å gjera urett mot kroppen. Som et lite mini-overgrep mot seg sjølv. Og ein reduserer det som skal vera vakkert og fint mellom to til noko heilt anna. Så det kutta me ut. Men no er me veldig fine og gode med kvarandre- men sex lysten er likevel redusert.Denne mnd var det jo uvi og diverse også... Viss du kalrer å ta i bruk den no så er jo det supert å nå eggl. du får kjenna etter Det kan jo bli ei stund til enste gong- som du seier.

 

Ja er rart at det er så kort tid til eg skal testa. Sov nesten ikkje i natt. Og det er så sårande. Sjølv om eg føelr veldig sterkt at eg ikkje er gravid så kan eg jo ikkje vite det. Så det ligg jo et stakkersleg lite håp der som vil gjera neste veke ekstra vond. Eg tenekr å testa 16 på bursdagen min. Eg er aleine heime heile dagen. Skal ha selskap lørdagen. Hadde vore greit å vite det då. Ikm er vel mandag ettersom det var smilefjes også søndagskveld...?

[anna t]

Hei

 

Mannen min vil ikke at noen skal vite om det da, verken spontanabortene eller prøvingen, og i alle fall ikke hans familie. Han har forståelse for at jeg trenger å snakke om det, men må finne en mellomting som blir greit for begge. Uansett må jo bare alle gjøre det som blir riktig for dem selv.

 

Skjønner hva du mener med å føle seg utenfor, og at man ikke har del i disse erfaringene rundt graviditet, fødsel og barn. Det er så mye fokus på det, og folk buser liksom frem med spørsmål og meninger. Rart at ikke folk har litt mer gangsyn.

 

Det er vanskelig det der med sexen altså, for når man prøver så ligger det liksom der hver gang man skal ha sex, gjør vi dette fordi vi har lyst, eller fordi jeg har eggløsning liksom. Det beste er jo hvis det er begge deler, men jeg responderer litt dårlig på press, så når jeg føler at jeg burde noe, så mister jeg ofte lysten. Det glidemiddelet jeg kjøpte er Aco Intimate Care Caring Glide. Det står på det at det ikke inneholder noen sæddrepende ingredienser, men jeg lurte litt på om det kan gjøre det vanskeligere for "gutta" å svømme likevel, vet du noe om det? Jeg har jo lest at det er lettere for dem å svømme i eggløsningsslim enn vanlig livmorsekret for eksempel, vet ikke hvordan det er med det glidemiddelet. Man bruker jo ikke så mye da, så jeg regner med at det skulle gå bra? Ble litt action i forigårs da, og så tenker jeg å kanskje prøve meg igjen ikveld. Kan jo ikke skade å ha seg annenhver dag, uansett om jeg ikke har så mye tro på denne perioden Kan jo ikke vite sikkert om jeg har eggløsning snart heller, ikke så godt å si når jeg ikke tester. Nesten så jeg skulle ønske at jeg hadde gjort det denne måneden.

Veldig fint at dere har det så bra sammen nå da i alle fall, det er kjempeviktig i en sånn tid når man syns ting er litt vanskelig. Godt å være to om det også.

 

Prøv å ikke stresse med det der med skader etter utskrapningen, det tror jeg er veldig usannsynlig. Vet veldig godt hvordan du har det med bekymringer altså, jeg har "hatt" alt fra progesteron-mangel til arvelige sykdommer det siste halvåret. Men jeg vet jo at det sannsynligvis ikke er noen av delene. Vanskelig å ikke være redd. Men prøv å holde deg unna de tankene som bare gjør deg reddere. Du skal jo uansett til legen neste uke, så det å tenke på disse tingene nå, da blir du bare enda mer lei deg og redd.

 

I tillegg til alle ting man er redd for, syns jeg også noe av det verste er det der at man aldri helt slipper unna håpet, og da blir man jo skuffa hver gang det ikke skjer. Og brått som det er blir man jo ikke skuffa, men det vet man jo ikke på forhånd. I natt drømte jeg at jeg var høygravid, og hadde hatt et helt problemfritt svangerskap. Så deilig. Og så gikk vannet og alle greier. Litt deppa når jeg våkna og ikke var gravid i det hele tatt. Blir spennende å følge deg mot helga da. Hadde vært gøy med positiv test på bursdagen din, selv om du kan jo risikere at det er for tidlig. Jeg skal fortsette å krysse fingrene i alle fall

[Lillababy]

Hei hei Så koseleg å finna mail frå deg her

 

Skjøner at de må finna ein mellomting ja. viktig at menna og blir hørt. Eg er glad me ikkje er så uenig der. Men han har jo absolutt eit mindre behov enn meg for å fortelja. Det er jo som oftast slik for menn.

 

Ja det e rveldig rart dette- at folk ikkje har meir gangsyn. Koss kan det ha seg egentlig? Eg var i 30 årsdag med 5 gravide sist torsdag. ho eine maste og maste, ikkje på meg, men på ei an som eg veit at faktisk ikkje ønske rseg barn, så for ho var det heldigvis ikkje sårt. "type kom igjen, no e det din tur, bli gravid no slik at våre barn kjem i samme klasse og samme håndballlag" Heilt utruleg altså. Eg måtte flytta meg rundt i rommet for å stadig unngå å vera der som ho var, derunder der som det var muligehet å få så trasige spørsmål...

 

Ang sex. Eg e rutruleg takknemleg for at me har hatt tid sammen før me byrja på babylaging. Slik at me har i minne at sex var noko som verkeleg var veldig veldig bra Det er bra no og, alltid fint å vera nær kvarandre, altså, men heile dynamikken er jo vekke. Altså den dynamikken som ein ikkje tenker over, som gjer at ein heilt naturleg får lyst på sex, og deretter har sex, utelukkande derfor. Ingen tankar. OG det e rjo ein veldig viktig del av eit forhold. Ein måte og visa kjærlighet, interesse, annerkjennelse. osv. Så det krevst at ein finn andre måtar å få vist det på- i ei tid kor ein også er tidvis langt nede... Men et stykke på vei trur eg at også den "sorga" over at sex-livet har endra seg også er ei ein kan få anerkjenna og akseptera- et stykke på vei. Me kan jo ikkje hjelpa det, det er ein naturleg konsekvens.- sammen med resten av pakka. Og det kan endra seg. Men det er leit å tenka på at det gjenre er lenge til. først ventetid- uvisst kor lenge, så graviditet, fødsel, restituering og småbarnsfase :) huff! Prinsen ringer frå nordsjøen! Skriv meir etterpå!

 

[Lillababy]

("huffet" var knytta til det før smilefjeset og ikkje til telefonen frå prisen altså )

 

Ang glidemiddelet. flott at du har funne ein som seier at det ikkje er sæddrepande. Til det du spør om så har eg lese at den pre-seed skal vera positiv for spermen å svømma i. goggle det så finn du det kansekj og. Og då kan du jo om du vil bytta til den... Eg har ikkje kjøpt enno. tar den gyn timen først... tenkte å ta ein ny heime uvi test i morgon og sjå om det e rendring. Har ikkje noko ubehag lenger, og utlsaget kan jo ha ahtt samanheng med sopp. veit ikkje. Pilla tok den iallefall.

 

Søren no kan eg ikkje sjå innlegget ditt legner sia eg har skrive...

[Lillababy]

flott at du vil ha sex igjen. Håpar det klaffar med eggl og at du blir gravid

 

ja du har rett- eg må prøva å ikkej stressa. Har skrive meg ei lista no over alt eg er bekymra for og som eg vil spørra gyn om. Og det kjenens veldig greit. Har vor ehjå bestemor som er nyoperert i dag, og då tenkte eg på dette med kor bitter eg syns denne ventetida med dette vonde halve året har vore. - Ho har no hatt kjempesmerter i to heile år etter ein operasjon for to år sidan som ikkje var vellukka. Først no er ho- som et miraket operert ( ingen selvfølge) etter TO ÅR! og så var operasjonen vellukka!!! og smertene både i rygg, men også smerter i kjeven er vekke. Så då har truleg det med kjeven hatt samanheng med ryggen. Eg er så overlykkelig for at ho har det bra. Men tanken kom ja- kva om ho hadde fått hjelpa med ein gong??? Det (også) minnar meg om at "alle" har sitt.

 

Håpet ja- det er på sett ov vis vår verste fiende. føelr hele håpet har ein krenkande virkning. Denne gongen er eg faktisk ærlig når eg seier at det ikkje er så stort dette håpet. Men eg er redd for at det utan at eg bekjenner det finns der, elelr evt vil utvikla seg no mot ikm likevel. Eg blei jo gravid på første forsøk, og fekk høra at mange blei raskt gravid etter å ha mista. Det ha rikkje hjulpe. Men no har eg altså fått positiv test ein gong, men negativ mange- Det lager jo sjølvsagt ei litt anna ramme rundt håpet og forventningane- heldigvis. Torsdag er det vennejulebord. Eg må gå utan mannen min som er på jobb. Ei av dei som er der er gravid og har ovre på ultralyd og skal på hovedultralyden den dagen julebordet er. hååpar eg taklar heile den lange samtalen som kjem til å koma som følge av ultralyden...Trur og at ei til kjem til å kunngjera ein graviditet den kvelden...

 

På mange måtar dumt å testa den 16. på bursdagen. Men trur liksom ikkje eg vil møta kjellaren p åsamme måte denne gongen. Det du seier med drømmer: Det gjenspeiler vel kva som kverner i hovudet vårt heile tida ja.... Eg drømte at ei venninne fortalte meg at ho va gravid. Eg visste at ho prøvde, ho har snakak med meg om det. så eg sendte ho ei melding om fortalte eg hadde drømt- og då hadde ho funne ut den dagen at ho var gravid. Spesielt. Sist mnd følte jo eg meg veldig sikker på at eg var gravid. Ein av grunnane var at eg drømte veldig veldig mykje om graviditet rett etter evt. befruktning ( eg innbille rmeg at det blei befrukta men ikkje festa) Denne gongen drømmer eg ingenting.Har ikkje fått kvise. Er ikkje svimmel. Ingenting.

 

Jaja. Håpar som sagt at de fr lagt inn aksjer. Aller viktigst er at du tar vare på deg sjølv og ahr det fint med din kjære. god klem frå meg

[anna t]

GRATULERER MED DAGEN!

Håper dagen idag og festen i morgen blir bra, og at helgen blir fyllt av alle slags fantastiske overraskelser

[Lillababy]

Kjære kjære anna t. Tusen hjerteleg takk, så koesleg at du hugser på bursdagen min. Eg sit her og gråter. Med ein positiv test ved sia mi.....Svak men veldig tydeleg. Eg håpar inderleg det varer. No er det berre å folda henda... Tusetn takk for all omtanke! Eg gler meg til din test lyser anna t!!!Det er jammen meg mange dager til eg fåt fortalt dette til prinsen. Det får bli i adventskalenderen KLEM

[Grynet:)]

Beklager at jeg blander meg inn i tråden her - men gratulerer med dagen Lilla!

Jeg sitter her med en klump i halsen! Dette var helt fantastisk! Jeg unner deg dette så inderlig vel - du som alltid har et godt ord til andre!

Kjempeklem!

[anna t]

Nå ble jeg så utrolig glad Lilla, nesten så jeg begynte å gråte her også. Men må ta meg sammen, tror mannen min vil bli litt oppgitt hvis han ser meg

 

Så utrolig gøy at du fikk positiv test på bursdagen din, og den mnd dere bytta syklus og alt! Blir et skikkelig mirakel-skjebne-barn dette her. Og så ordna det seg før jul, du som har vært så bekymra for å være trist i jula! Morsomt altså, for jeg har følt så veldig på meg at du ville bli gravid nå. Du fortjener det virkelig.

 

Ha en fortsatt fantastisk dag, og helg.Gratulerer så utrolig mye, jeg er veldig glad på dine vegne

[Lillababy]

Tusen tusen takk kjære deg! Varma så veldig å lesa. Takk at du bryr deg og har så god innlevelse for dette. Ja om me får behalda denne blir det absolutt et mirakel skjebne-barn!! <3 Trur eg skal ta meg ei mandarin og ei gulerot for å vera litt grei, hehe- utruleg kor raskt ein omstiller seg på "kun det beste er godt nok for min baby" stilen. Eg ahr ete så usunnt i det siste. ein skulle jo ha vore god med kroppen sin uansett, men men. Dette motiverer!

 

tusen tusen takk igjen. du gleder meg veldig anna t! no venter eg med deg på din vesle skatt <3

[anna t]

Ja, det er helt sant at det er mye lettere å være sunn når man vet at det får konsekvenser for noen andre.

 

Du får holde meg litt oppdatert på hvordan det går da, og hva mannen din sier når han hører de fantastiske nyhetene. Gleder meg til å følge deg i svangerskapet. Og takk for de gode ordene, håper jeg følger etter om noen måneder

[Lillababy]

Det skal eg anna t Gler meg veldig til du følger etter!! <3

[anna t]

Nå tenker jeg du gleder deg til å få fortalt nyhetene til mannen din! For en fin dag

 

Jeg hadde lyst til å si en ting til til deg også. Du må ta til deg alle reaksjonene du har fått på at du er gravid igjen her inne. Ofte når folk legger inn at de har blitt gravide, kommer det jo litt gratulasjoner og sånt. Men reaksjonene du har fått er jo mye mer overstrømmende og ektefølt. Du har skrevet noen steder at du har følt mye støtte hos andre her inne, men reaksjonene du har fått nå viser hvor mye støtte du har gitt andre også. Du svarer på spørsmål folk lurer på, trøster når de er lei seg og backer opp når de tviler. Og du gjør det på en konstruktiv måte uten å dømme, som enkelte andre. Og du deler egne erfaringer og bekymringer på en personlig og fin måte. Når det sitter fremmede folk rundt i landet og gråter av glede fordi du er blitt gravid, så viser det virkelig hvor mye du fortjener dette. Så ta det med deg inn i gleden over lille spira di, og nyt tida fremover

[Lillababy]

Kjære kjære snille anna t

 

no sit eg her og gråter igjen, pga dei utruleg fine orda dine. Det har gått rett til hjarta dette ja, alle gratulasjonane eg har fått. Det er overrveldande. Eg blir så rørt, det kjennes veldig spesielt. får dårleg samvit og, for føle rikkje e gfortjeener så mykje oppmerksomhet, eg blir heilt trist og tung av medføelselse når eg tenker på kor mykje lenger andre har prøvd, og kor mykje omtanke dei viser likevel. Syns at eg sjølv har takla dette ufrivillig barnløshet greiene litt dårleg. Samtidig som eg prøver å vera raus med meg sjølv i forhold til smerten eg har kjent på. Eg veit ikkje kva eg skulle ha gjort utan støtten frå BIM i denne tida. Kanskej eg ikkje hadde vore gravid då? trur støtten eg har fått her har vore med å skapa litt betre balanse inni meg. Eg er veldig takknemleg.

 

No har eg fortalt han det Var så stressa for at helikopteret skulle bli kansellert, men han kom! Eg avspaserte litt og tok ein litt tidlegare buss heim, slika t eg var heime et par timar etter han i halv 4 tida. Lata som ingenting, åt lasagne, svarte på spørsmål at eg ikkje trudde me var gravide OG så ba eg han koma inn i stova og opne kalendergave. Sat der sammen foran peisen. Han blei så glad at tårene trilla. Og han syns eg hadde vore veldig flink som hadde kalrt å ikkje røpa det. Det har han sagt mange gongar til meg at eg ikkje vil klare ( erter på ein godmodig måte ) men jammen klarte eg det! No føler eg meg gravid, no når cb viser positivt (viste gravid 2-3, og når eg ahr sagt det til han. Ringte også og fekk svar på blodprøven i dag. Den 15. des var hcg 39. Det var 10/11 dpo. Me skal til timen 22 likevel. Er redd for ein del ting som eg vil ta opp med ho.Er veldig glad eg skal vera heime heile neste veke. Det blir jo veke 5 og det var etter den det gjekk galt sist. Skal eta godt, gå tur i frisk luft og lesa bøker, det e rplanen

Tusen tusen takk for dei fine orda min! Det å bli så godt mottatt her inne kjenens som ein oppreising på ein måte - godt å få positiv tilbakemelding i ei tid kor eg føler at eg har lagt nede/ vore nedlagt på ein måte.

 

Korleis går det med deg??? Eg gler meg så veldig til det er din tur kjære vennen min. Eg håpar meg og deg får maila fram og tilbake om mammaklr og voksande mager mm. Stor klem

 

 

[anna t]

Med all respekt til dem som har prøvd lenge, og jeg er sikker på at det ofte er fælt, så er det jo ikke alltid antall prøveperioder som betyr mest. For noen av oss er dette med prøving vanskelig med en gang, og da betyr det så mye med litt støtte. Jeg føler også at jeg har takla min situasjon ganske dårlig, men sånn er vi jo, og det er vanskelig å ikke være lei seg og utålmodig. Og du har støttet mange i de månedene du har vært her, og derfor er det så mange som føler at nettopp du fortjener dette så veldig. Ta det til deg

 

Høres ut som dere hadde en fantastisk dag i går da. Så gøy at du klarte å holde deg helt til han åpnet kalendergaven! Tenk så glad han ble! Lurt å ta legetimen uansett, så får du spurt om ting du lurer på osv. Deilig med ferie neste uke ja, så kan du bare fokusere på å kose deg og ta vare på deg selv. Høres ut som du har en god plan

 

Det går litt opp og ned med meg. Deler av tida syns jeg det går greit, deler av tida er jeg bare lei meg. Men det er greit at det er mye som skjer, hjelper å holde seg opptatt. Huset har aldri vært så rent til jul, for å si det sånn Er redd du hopper videre til andre trimester før jeg rekker å følge etter, men jeg skal følge med på deg likevel, der du er. Klem til deg og