burde jeg tåle litt skrik?

[zassy☆]

føles som jeg har gjort noe feil et sted når babyen min (4mnd) bare vil sove i fanget. prøver nå å venne henne til å sove alene, men går ikke så bra..burde jeg tåle litt skriking? tar henne opp når hun skriker etter å ha prøvd å roe henne i bag/seng..det virker aldri, blir ofte rolig med en gang eller kort tid etter jeg tar henne opp. går ikke til henne ved klaging, men klaging går over til gråt og hyling relativt raskt. føler at det ikke ville ha hjulpet å la henne gråte litt, men nå lurer jeg på om jeg tar henne opp for raskt?tenker ikke gråtekur, men er kanskje greit med litt skriking? uff vet ikke jeg, får så vondt i meg når hun gråter og føler jeg må "svare"henne ved å trøste, men kommer jo ingen vei.må jeg bare godta at hun er slik i kanskje noen mnd til?

[Gjest Madolyn & Muffin]

Har hun noen gjenstander hun forbinder med trygghet og trøst, som kan roe henne ned når hun ligger i senga? F eks en koseklut, kosedyr, smokk, eller en trøye som lukter mamma som du kan bruke som laken under henne? Legger du henne ned i kald bag/seng; kanskje du kan varme opp på forhånd med en varmeflaske?

 

Har du prøvd reiving?

 

 

Her kunne jeg en sjelden gang klare å lirke Muffin over i vogna dersom jeg hadde ham pakket inn i en dyne mens han sovnet i fanget mitt; da la jeg veeeldig forsiktig baby + dyne over i vogna Noe annet jeg prøvde av og til, var å legge ham i vogna når han var kjempetrøtt, og gi ham melkeflaske å sutte på til han sovnet (han tok aldri smokk).

 

Tolererer babyen din trilleturer? I så fall kan det være lurt å la henne sove i vogna mens du triller. Her trilla jeg både i grålysninga og i fossregn de få månedene som Muffin tolererte å ligge i vogna. Etterhvert klarer hun kanskje å sovne selv om du sitter i sofaen og dytter så vidt på vogna, og kanskje til slutt sovner hun kanskje selv om den står i ro.

 

Hadde ikke latt babyen ligge og gråte noe særlig ennå; en ting er jo om babyen klager og surver, men en annen ting er intens skriking. Da bør du ta henne opp. Søvnen til disse små går i bølgedaler, og før du vet ordet av det, så finner hun søvnen igjen selv på dagtid

[RosaParasoll]

Jeg har også en baby som kun skal sove på meg, nå er hun vel og merke kun 6 uker gammel.. Men jeg prøver å bryte de vanene nå, jeg bærer og bysser til jeg ser at hun er på vei til å sovne, da legger jeg henne forsiktig ned i senga, da våkner hun gjerne litt men jeg fortsetter å stryke over ryggen og rompa til hun sovner.. Noen ganger funker det, andre ikke.. Målet er at jeg til slutt skal kunne legge henne ned når hun er trøtt, uten å bysse først..

[Pix]

Jeg tror du skal følge hjertet ditt. Jeg tåler litt skrik av min lille jente, fordi da sover hun. Det er det viktigste for meg. Men min klarer ikke å sove på meg, da blir hun bare sinna. Så da må jeg la henne være litt sinna av og til. Jeg går frem og tilbake, holder henne på ryggen og rugger henne og hysjer på henne. Igjen og igjen. Litt lenger mellom hver gang. Det er nok verst i starten, men så skal det blir bedre.. bruker hun sutt? Min gjør ikke det, så hun ligger på magen på dagtid. Hvis ikke har jeg ikke sjangs! Hun sover i vogna når jeg triller på rygg da:) En halvtime hvertfall.. Men min lille sover bare halvtimer og trenger hvertfall 4 lurer i løpet av dagen så da har det blitt sånn! Også har hun koseklut på begge sider. Om hun hyler, tar jeg henne opp og roer henne i 5 - 10 min og prøver igjen.. Hun klarer ikke roe seg selv om hun er illsinna.. Men det hører man når det kommer til det! Om det er en stund siden sist med mat så får hun litt mer som hun roer seg på og nesten sover, da er det ganske lett å legge henne igjen.. Føl deg frem, men JEG personlig syntes ikke det gjør noe om de er litt sinna fordi de ikke vil sove. Bedre at de sover og at du også overlever!

[Maitrollet]

Jeg ville latt henne skrike litt. Hun har så godt av å lære seg å sovne selv. Det har du også. Dersom du vet hun er mett, har tørr bleie, er trøtt og vet at mamma er i nærheten, ville jeg latt henne skrike litt. Stå ved siden av vogna og rugg på den, mens du synger eller hysjer for å vise at du er der. Pass på at hun ser deg også. Dersom skrikingen bare tar seg opp og du merker at hun ikke roer seg tar du henne opp og roer henne ned, legger henne ned igjen, og rugger videre på vogna. Metoden fungerte veldig fint her hvertfall. Vi begynte da mini var 3,5 mnd ca etter tips fra helsesøster. Ble litt skrik de første dagene, men så lenge vi visste at han hadde det bra ellers så tenkte vi at han kom til å ha så godt av det i fremtiden. Nå sovner mini på 6 mnd av og til så fort han får hodet i vogna dersom han er trøtt nok.

[Anastasia ♂11 ♀13 ♂16 ♀19]

Det med gråt er ikke lett... Når jeg legger gutten min (4 mndr) på kvelden i sprinkelsengen går det noen ganger litt tid før han sovner. Han tar tutt, så om han gråter/sutrer med tutten i munnen går jeg ikke inn til ham før han evt skriker/hyler. Hvis han mister tutten (ser det på babycall med kamera), går jeg inn og gir ham den ganske raskt, for da er det derfor han gråter. Noen kvelder når han er overtrøtt eller lignende hyler han mer. Da lar jeg ham grine i kanskje ett-to minutt (jeg synes det føles leeenge), og så går jeg inn til ham, gir ham tutten, susser på kinnet og snakker beroligende/puster på ham. Det roer ham stort sett, men så begynner hen gjerne å gråte i det jeg går ut av rommet, da venter jeg på nytt ca ett minutt og gjentar prosessen til han sovner... Det er sjelden at jeg trenger å ta ham opp av sengen. Et fåtall kvelder har dette vart oppimot en halvtime. Jeg er komfortabel med det, for jeg er inne hos ham og roer ham hvert minutt. Dersom han gråter før dagsovingen som han gjør unna i vognen, pleier jeg stort sett bare å trille/gynge/humpe med vognen til han sovner, mens jeg snakker beroligende til ham. Hvis gråten går over til hyling som jeg ikke er komfortabel med, dvs at jeg ikke skjønner hvorfor han gråter, så tar jeg ham opp. Vanligvis er det jo kun gråt fordi han er overtrøtt.

 

Du må jo kjenne etter hva du er komfortabel med selv, vet at det er mange meninger om dette! Hvis du kjenner igjen gråten og vet at det er trøtt-gråt kan hun jo kanskje få gråte litt? Men jeg ville gått bort og trøstet med jevne mellomrom, det beste hadde kanskje vært om du fikk trøstet henne mens hun ligger i sengen. Er det slik at du må ta henne opp av sengen/bagen for å roe henne? Tar hun tutt? Kan jo hende at det hjelper hvis hun venner seg til å bruke tutt? Vi har også innført to faste småbamser som vi bruker ved sengetid, en på hver side av kinnet hans. Det har roet ned vår gutt. Når han har sovnet for kvelden tar jeg bamsene bort, da jeg føler det er tryggest:)

 

(Når det gjelder det med gråt har jeg mye dårligere samvittighet for gråt i bil... Hva gjør man når man må kjøre hjem f.eks og babyen hyyyler i bilen og man er alene? Må jo liksom komme seg hjem også... Da ha det jo hendt at han har hylt i 5-10 min alt etter hvor langt det er å kjøre. Jeg prøver jo å prate til ham, synge, gi tutt osv alt hva jeg klarer fra førersetet. Noen ganger har jeg stoppet og prøvd å trøste, men stort sett er det greiere bare å komme seg raskest mulig hjem... Så da tenker jeg at ett-to min gråt alene ved sovetid før jeg trøster ikke er så galt.)

[zassy☆]

Takk for svar alle, for å svare på noen av spørsmålene som ble stilt: ja hu bruker smokk, hun har smokk og koseklut når hun skal sove, har henne innpakket i helseteppe slik at jeg lettere får lagt henne fra meg når hun har sovnet, men noen ganger dropper jeg det ved mye gråt for hun blir veldig fort svett.

 

Tenkte jeg skulle prøve i kveld å trøste henne i vugga og ikke bære henne rundt til hun sovnet. Hun gråt en del, men ikke verre enn hun noen ganger gjør når jeg bærer henne så jeg tenkte at så lenge jeg er der og trøster og er tilstede så kunne det ikke være så ille, holdt henne i hånda og litt over kosekluten på kinnet, det roet henne, og sa sååå sååå sååå...det hjelper bedre enn hysjing.. fra jeg la henne til hun sovnet tok det 25 minutter, var da ikke skriking i ett men litt til og fra, gikk i grunn ganske greit selv om hun i blant gråt så mye at jeg tenkte at jeg måtte ta henne opp, men så roet hun seg plutselig igjen og slik fortsatte det. Superfornøyd da hun hadde sovnet 19.15.

 

Våknet igjen kl 20.30... prøvde å bysse i vugga som sist men med mer eller mindre hell..roer seg i blant men setter plutselig i å hyle igjen når hun nesten har sovnet, etter en stund måtte jeg bare ta henne opp, prøver å trøste/bysse, hjelper ikke.. gir litt mat og bysser videre..holder på i 1,5 time..sovner tilslutt sammen med meg i storsenga.. lurte henne nettopp ned i vugga.. føler meg bare helt knust i kveld Føles som jeg gjør noe feil med henne og at det aldri skal bli bedre, tar lett til tårene, føler meg motløs.

 

uff..

[Anastasia ♂11 ♀13 ♂16 ♀19]

Huff, hørtes ikke greit ut det det:/ En stor klem til deg fra meg! Du er en god mamma, ikke tvil på det! Noen babyer har bare vanskeligere for å sove enn andre... Prøv å stå på ditt noen dager til en uke, kanskje hun skjønner rutinen snart? Har dessverre ikke så mange flere råd:/

[zassy☆]

Takk, blir bare litt oppgitt og sliten, men blir vel bedre igjen i morgen..tenker å prøve å gjøre det samme i noen dager til for å se om det kan bli bedring, men er alt likt så orker jeg ikke fortsette. Usikker på om jeg skal gjøre dette til alle sovestunder dag/natt så hun skjønner at soving ikke skjer i fang, eller om jeg skal ta det mer gradvis å la henne sove noen lurer i fanget, men mulig det bare forvirrer henne også..åh skulle ønske det fantes en fasit!

 

Er bare så leit å måtte la henne gråte, når jeg la henne i kveld lå hun å smilte å var så glad, mens jeg sang et par sanger, men etterhvert skjønte hun jo at hun skulle ligge der og gråt bare mer og mer :/

 

Bare tenker mye på om jeg har gjort noe feil som har vent henne til å sove i fang..men det startet jo plutselig med at hun gråt når hun ble lagt alene og så utviklet det seg til slutt slik at hun bare gråt når hun ikke ble bært, og har jo fått høre at så små barn ikke kan bli bortskjemte, men dårlige vaner kan de vel kanskje få uansett..