Jeg skjønner ikke helt greia med å tatovere ungene på kroppen jeg...

[Anonym bruker]

Nå skal det sies at jeg i utgangspunktet synes tatovering er blodharry - hvertfall på mennesker over 25 år, og det vil jo de fleste bli (forhåpentligis) selv om de var 17-18 når de tok tatoveringen.

 

Men noe som jeg absolutt ikke skjønner, er hvorfor foreldre føler det er viktig å tatovere navnet til barna sine på kroppen. Føler dere at dere må vise verden at dere elsker barna deres? Tror dere at dere elsker dem litt mer enn de som ikke tatoverer?

 

Det er ikke min mening å være ufin eller spydig, men jeg skjønner faktisk ikke at voksne (?) mennesker vil påføre kroppen sin merker som aldri går bort. Kan noen forklare tankene deres om dette?

[Anonym bruker]

Er enig med deg HI. For meg så synes jeg det minner meg om "dødsannonse" som jeg skrev på et innlegg, men det er jo bra at folk er forskjellig.

[Anonym bruker]

Det starter vel med at vi er ulike. Og at vi synes ulike ting er fint?

 

Jeg har masse tattoveringer og er nesten 30. Og flere skal det bli, dog har jeg ingen av barna. Jeg har ingen "motetattoveringer" men masse som er veldig meg og den stilen jeg har. Jeg har alltid hatt lyst på blekk og var bare tre da jeg begynte å pille på pappa sin og sa jeg og vil ha.

 

Jeg synes det er super stygt med canada goosejakke ( utenom at det og er dyreplageri) perleøredobber og andre sosse stiler. Gensere rundt halsen og lyserosa skjorter på menn er spy. Men det er meg.

Heldigvis er vi ulike!

Men jeg skal være litt enig om at det blir fort litt kleint når "alle" skal ha navne på ungene sine på seg. Det er blitt en mote greie etter LaInk osv.

 

[Anonym bruker]

Jeg har tattoo for sønnen min. Navn + dato + dyret fra det kinesiske horoskop for det året han ble født.

Skal gjøre det samme for datteren min faktisk.

Og nei jeg tror ikke at vi som gjør det elsker barna våre mer enn dere som ikke gjør det

Jeg gjør det fordi jeg syns det er fint. Og for noen som ikke digger tattoo's så mye som jeg gjør er det nok vanskelig å forstå..

Men sånn er det nå, vi er forskjellige alle sammen.

Og når man liker tattoo's og har veldig lyst på en, hva kan være bedre enn navn på barnet eller bare dato eller lignende? Det er mine tanker om det.

Nå skal det sies at jeg er gother (eller emo, pick your favorite.. folk mener forskjellig..) og syns at tattoo's og piercinger går under kunst.

 

Og BTW, jeg er 24.....

[Super-Mish]

De går bort når kroppen blir til jord eller aske. Så "aldri" er vel å ta i litt.

 

Jeg liker tatoveringer, men jeg ville heller spist kattebæsj enn å tatovere navnet til ungen min på kroppen.

[Anonym bruker]

Men tingen er jo at canada goose, perler og stas er ting man kan skifte ute etter som man blir eldre og smaken forandrer seg.

 

En tatovering er for livet og er det noe jeg har lært meg, så er det at ting forandrer seg. Jeg forandrer meg og samfunnet forandrer seg. Så å påføre kroppen noe som er dritkult når man er 25, er nok sjelden like kult når man er 40.

 

Men jeg venter fortsatt på noen som kan forklare tanken bak å tatovere navnet til barna på kroppen sin:)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har ikke navnet til sønnen min tattovert, men jeg har forbokstaven hans. Den er veldig fin, med litt løkker osv.. Hvorfor? Fordi jeg synes det er fint! Og fordi jeg ville tattovere noe som symboliserer sønnen min, han er det viktigste i livet mitt og jeg vet at jeg ikke vil angre på det.

Og for å ha det klart HI, jeg tattoverer meg ikke for andre, men for meg!

[Anonym bruker]

Ikke alle som forandrer stilen kjempe masse. Jeg var glad i svart som liten og jeg er glad i svart nå. Hvis man kjenner seg selv godt nok og ikke bare følger hva du tror andre vil at du skal like så er det ikke sikkert man forandrer stilen så mye.

 

Men hvorfor noen velger å tattovere seg er vel akk som de som har masse bilder på tlf av unga sine og viser de til alle. Litt skrytealbum??

 

12.12

[The Bad Gal]

Nå er jeg godt dekka mtp tattoos, jeg liker det, men for å prøve og svare på hvorfor mtp navnetatovering; For meg er det litt samme greia som da jeg var ungjente og forelsket. Dreiv og skrev navnet til den utkårede overalt, på hender med penn, i bøker, fikk gravert på innsiden av armbånd osv osv. Når man er nybakt forelder føler mange en voldsom forelskelsesrus over sine søte små, og for oss som er glad i tatoveringer er det derfor ikke så unormalt å gå litt tilbake til fjortistiden og merke navnet på kroppen.

 

Når det kommer til det at barna blir flaue over at mamma eller pappa har navnet dems tatovert på kroppen, så kan jeg love deg at det garantert er mange ting ved deg som ditt barn vil bli flau over også, sånn er tenåringer!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tattoveringer selv men synes ikke alle som har det er harry, ei heller at alle tattoveringer er stygge.

 

De verste er de i farger og de som har menneskefigurer.

Tattoveringer med skrift, roser, kinesiske symboler og andre klisjéer er også ganske stygt.

Ingen gjetter at kjæresten min har tattoveringer, han er ikke typen i det hele tatt. Men han tok dem så de ville bli skjult under t-skjorta (han går kun i bar overkropp når han skal bade), og kunstnerisk som han er designet han dem selv (han er grafisk designer). De er svarte, abstrakte, symmetriske og stilige og er samtidig minimalistiske og tar ikke mye plass. Han tok dem for mange mange år siden (før han traff meg) men både han og jeg synes de er fine og er fornøyde.

 

Men å tattoveringer navnet til barna skulle det litt til at jeg skulle gjort. Kanskje om jeg hadde mistet barna mine... I utgangspunktet ønsker jeg meg ingen tattoveringer, men barna er jo iallefall "permanent" og de er jo dine barn for alltid uansett hva som skjer

[Anonym bruker]

Det er nok litt fordi man vet det er en tattovering man aldri vil angre på. Det er blitt så populært med tattoveringer om skal ha en dypere betydning nå. Ikke bare pynt liksom.

[Anonym bruker]

Man kan si hva man vil om tatoveringer, men jeg tror nok at den typiske typen som tatoverer barna på kroppen er ganske lavt utdannet og ganske ung.

 

Det er nok ikke så mange jurister, leger og ingeniører som har "Leo <3" gravert inn på kroppen sin:)

 

Er nok litt sånn "white trash" fenomen dette.

 

[Cat.68]

Jeg vet ikke hva som er andres sine grunner til å villa tatovere barnets navn på kroppen ,annet en at dem ønsker det, og det er vel egentlig grunn god nok for dem og da også for andre..

 

Selv har jeg tatovert 1 av mine barns navn, fødselsdato og fotavtrykk på leggen, det er navnet til den sønnen vi ikke fikk beholde i livet. Det er en minnetatovering og det mest personlige jeg noensinne kunne ha funnet på å sette på kroppen min. Bryr meg ikke om at andre ikke skjønner tanken bak tatoveringer heller. Så lenge mine tatoveringer er forståelig for meg, er det nok.

[Anonym bruker]

Jeg vet iallefall en ting, og det er at jeg priser meg lykkelig for at min mamma/pappa ikke nå, i en alder av ca 60 år har en litt utvaska og meget rynkete " <3 Linda <3 14.09.76 <3" på overarmen.

 

Søtt når babyen er baby, ekkelt og vanvittig blodharry når babyen er blitt professor og kjører motorsykkel.

[Cat.68]

Er du ikke litt for gammel da da til å skjemmes over hva foreldrene dine har tatovert på armene sine?? Jeg trur nemmelig at når proffesorn er så pass gammel har han kommet forbi den alderen da det foreldrene gjør er flaut?

[Anonym bruker]

Hvis de hadde hatt det, kunne du sikkert ikke brydd deg mindre. Man blir vant til det meste.

[Anonym bruker]

Du etterlyser altså en forklaring på at noen (etterhvert forholdsvis mange) tattoerer navnet til barna på kroppen??

 

Vel, jeg selv har ingen tattoeringer, da jeg ikke syns noe om det. Likvel klarer jeg å sette meg inn i dette.. men forbeholdet er jo at vedkomne ønsker en tatoo... Noe som foreviger ett tegn/bilde/dato og lignende, og noe dem ønsker å ha med seg for alltid.

 

Vel når dette kriteriet er satt så er vel tanken på at de er så uutholdelig glad i barna sine at de ønsker å rope det ut til verden.. og det gjør man med ett språk/uttrykk som de er veldig opptatt av. Altså tattoo!! OG mennesker som er glad i denne kunstarten, de blir som regel veldig glade i tattoeringene sine.. de vokser på en måte med dem.. Det er litt som at navlen blir man ikke lei, for det er en del av deg.. disse bildene blir også en del av en.. og det er ikke mange som går veldig lei de.. (men klart untak her også) Alle har jo hver sin måte å uttrykke seg, og for noen er dette en riktig måte å fortelle omverdenen at de er utrolig glad i barna sine, at de alltid vil ha barna med i hjertet og i kroppen.. det er ganske flott syns jeg..

 

Men som sagt.. jeg har ikke dette som min uttryksmåte, det er ikke meg...og kommer aldri til å bli det, ikke som 20 åring og ikke som 40 åring.. (altså det er ikke alle som skifter stil så veldig.. jeg for min del har hatt lik stil som da jeg var 18, og nå er jeg 43...forsøker dog å ha en noe mer voksenutgave av meg selv, men stilen er helt lik.)

[Anonym bruker]

tror nok ikke mine barn kommer til å synes at min tattovering med initialer er pinlig når de blir eldre. for det første er de "vokst opp" med den og dermed er det naturlig for dem, og for det andre så er det så mange som har det nå at tror nesten det kommer til å bli sånn at de barna som har foreldre uten tattovering kommer til å reagere mer... "hvorfor har ikke du sånn." he he

[Anonym bruker]

Nei, så vanlig tror jeg ikke det er/blir 15.39. Det er ingen i min omgangskrets som har tatovert navnet til hverken barna eller andre på kroppen.

 

Nå skal det sies at jeg er godt voksen, 40 år, og dermed er jo flesteparten av de jeg omgir meg med rundt samme alder og føler nok som meg at det er andre måter å uttrykke kjærlighet til våre barn på - men jeg har jo nevøer og nieser som har fått barn, og heller ingen av dem har gjort det.

 

Det har nok litt med hvilke omgangskrets man har, for det er klart at dette "smitter" på samme måte som andre ting som er in en periode.

 

hi

[Anonym bruker]

Det du syntes er harry er noe andre syntes er fint er vel så enkelt.

 

Om man liker å tatovere seg så vil man gjerne gjøre det i en form som betyr noe for en selv. Barna er da det som betyr mest for de fleste av oss her i verden det er derfor ikke rart at noen velger å sette et minne av dem på kroppen. Noen ønsker navnet, datoen de er født, noen ønsker fullt bilde og noen lager noe som for dem representerer barna.

 

Det er enkelt smak og behag

[Anonym bruker]

For meg er tatoveringer en kunstform. Noen liker tatoveringer, andre liker å utvide ører, nesen eller leppen. Noen liker scarification andre liker hjertetatoveringer som feks <3 Leon <3..

Det er mange mennesker som liker å utrykke seg på mange forskjellige måter. Noen menn liker å kle seg i kvinneklær!

Det finnes en mengde forskjellige meninger om hva som er fint i verden!

 

Jeg vet at mange vil ha en mening med tatoveringen sin så det ikke blir en motegreie som dem går lei av etter tid, så da velger de noe som alltid kommer til å bety noe for dem. Nemlig barna!

Er det virkelig så vanskelig å forstå? Var det 40 år du var?? Skulle tro du hadde litt bedre forståelse for at mennesker er forskjellige.

 

Det er som jeg alltid har sagt at det er ikke alderen som er avgjørende for hvor "voksen" og opplyst man er som menneske...

[Anonym bruker]

Jeg er over tredve og har en tatovering fra jeg var 18 år gammel. Jeg er da ikke misfornøyd med den selv om den er gammel? Tatoveringer blir en del av deg. Jeg ville ikke hatt barnets navn eller lignende men jeg har ikke problemer med at andre tatoverer det. Man tatoverer ofte noe personlig, noe som betyr mye for en.

Jeg har også tatoveringer som jeg har tatt etter fyllte 30. Som noen andre påpekte, det er en kunstform.

[Anonym bruker]

Men Hi...trenger du virkelig å forstå hvorfor alle gjør de valgene de gjør?

Jeg driter i hva du gjør og ikke gjør, hvorfor henge seg opp i hvorfor noen foreldre velger å tattovere navnene til barna sine?

Prøv heller å forstå at alle har sine egne meninger om ting.

[Anonym bruker]

Jeg er passert 30 og tattoverte navnet til datteren min på ett annet språk på ryggen, nå er jeg gravid igjen og skal selvfølgelig ha hans navn ved siden av. Jeg synes det er kjempefint og ønsker å gjøre det for min del, ikke noen andre. Sitter som sagt på ryggen og det er ikke mange som forstår språket eller får se tattoveringen. For min del er det endel av den personlige stilen hver enkelt har om det være seg klær eller tattoveringer godt å se at folk er forskjellige

[Anonym bruker]

jeg har aldri tenkt at jeg kom til å ta en tatovering. men da jeg ble gravid begynte jeg å tenke på at jeg godt kunne tenke meg en som har med gutten min å gjøre, navn, dato eller avtrykk.. Har alltid ment at dersom jeg noen gang skulle tatovere meg, skal det virkelig bety noe! jeg har derfor bestemt meg for håndavtrykket til gutten min i nakken evt høyt på ene siden av ryggen. Han er det aller kjæreste jeg har og jeg vil derfor bære med meg hans avtrykk på kroppen resten av livet... kjæresten min har bilde av datteren på armen (litt eminem aktig) hehe, men datteren på 6 år elsker den og er stolt. og jeg synes også at den er kjempe fin:)