Er litt isolert, dumt for jenta mi?

[Gjest Mafan]

Jeg kommer meg nesten ingen vei pga bekkenløsning, må holde meg inne og hvile , går kun korte turer i hagen. Dagene våre er veldig like, og datteren min på 4 mnd får liksom ikke så veldig mye inntrykk. Vi har ikke familie her, og venner styrer med sitt, så det er ikke så mye besøk heller.. Får jo besøk av venner innimellom, og familie har vært her og bodd noen dager til en uke.. Men hverdagen hennes består stort sett i å være hjemme med meg eller oss, en tur i vognen (med far), og så hjem igjen og være med oss på kvelden. Hun viker blid og fornøyd, men var litt skeptisk til mor og far når de først kom på besøk nå nettopp, gikk veldig fort over. Jeg vet ikke jeg, leser om alle som er rundt på kafe og babysvømmin og babysans, jeg har ikkje sjans til det. Så lurer jeg på om hun mister noe, eller vil bli mer skeptisk til fremmede og slikt. Vi skal jo hjem til jul nå, og da blir det mye besøk og sånn.

[Tauriel]

Jeg er sosial så ofte jeg kan, men jentungen er blitt mammadalt :s

 

Trur ikke det har så mye og si i begynnelsen

[Gjest Madolyn & Muffin]

Her var vi fullstendig isolerte de første 4 mnd Muffin levde, men han elsker absolutt alle, og er supersosial nå som han er 7,5 mnd. Holdes veldig gjerne av hvem som helst!

 

Men han blir fort litt satt ut om vi har besøk av mange, eller er på besøk hos mange. Da kan han f eks fort bli overtrøtt og svært vanskelig å legge for dagdupp, osv. Men trur det er ganske vanlig at ting fort "skjærer seg" hos en del viljesterke babyer i den alderen?

[abella]

Det første året er det mamma og pappa som er viktigst. Det er ikke sånn at man nødvendigvis må begynne å venne de til andre allerede da. Det viktigste er at babyen føler seg trygg og godt tatt vare på. Dersom babyen etablerer en trygg relasjon til mor og far det første året så har den alle mulige forutsetninger for å utvikle gode relasjoner til andre når den blir større.

[zassy☆]

Jeg tenker også på det, vi går stort sett hjemme og en og annen tur med vogn, har ikke familie her og sjelden venner er på besøk. Blir kanskje lettere å dra litt rundt selv når hun blir større og forhåpentligvis litt mindre urolig, men akkurat nå orker jeg bare ikke tanken på å dra til byen f.eks og at hun skal få gråteanfall der. Håper dette kan gå seg til etterhvert og at de ikke preges negativt av det

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Småtten min trives best hjemme kun med mamma og pappa, så da gjør vi som oftes det... vi har vært på babytreff 4 ganger, og hun er 7,5 mnd... slet mye fra hun var 1-5 mnd med å få henne til å sove, da hun har vært imot søvn... sliter fortsatt med å få henne til å sovne, så jeg er ikke veldig interessert i å være med andre babyer med mindre hun har sovet først. Når vi reiser på et kjøpesenter eller matbutikken går det som oftes greit fordi det er såååå mye å se..

Jeg har også hatt dårlig samvittighet fordi jeg ikke er med andre barn, men når vi er det, så er hun ikke interessert i det helt tatt! Kun mamma som er best! Jeg nyyyter det så lenge det varer, hehe... er ikke lenge til jeg er døøøødsteit og urettferdig kan jeg tenke meg:p