Vaginal setefødsel eller keisersnitt???

[LilleV1]

Fått to uker å bestemme/tenke over saken.. Er i uke 35, og lille gutt ligger i seteleie.. Pga en skillevegg i livmoren vil ikke sykehuset prøve et vendingsforsøk... Noen erfaringer rundt dette? Er veldig skeptisk til keisersnitt (redusert fysiskform i lang tid etterpå?), men er heller ikke så gira på å føde i sete.....

 

[Anonym bruker]

Prøv seteleiedebatten, der står det masse erfaringer.

 

Jeg har hørt mange gode historier om setefødsler. Dette er historien til ei jeg kjenner:

http://www.barnimagen.com/forum/thread/141920624

 

Og her er lenken til seteleiedebatten:

http://www.barnimagen.com/forum/messagelist/4792

 

Ønsker deg lykke til med avgjørelsen!

[Spireline]

Jeg er i uke 37 nå, og gutten min ligger også i sete. Jeg er så heldig at jeg kan "velge" om jeg vil føde eller ta KS. Det vil i utgangspunktet si at de ikke kan tvinge meg til setefødsel. Jeg har lest masse, både undersøkelser, fagartikler, statistikker osv. Eks Stavangerstudien, 3 ganger større sjanse for at barnet får CP, hjerneblødning som følge av O2 mangel under fødsel. Dødsfall, klipping og tangforløsning.

Og har helt klart bestemt meg for KS. Jeg vil heller utsette meg for smertene og komplikasjonene ved et KS, i forhold til risikoen det innebærer å føde vaginalt. Legen jeg var til konsultasjon til, var helt klart tilhenger av vaginal fødsel, og var ganske arrogant/frekk. Og enda har jeg ikke fått dato. Til tross for at to av mine barn er født i uke 38, og det siste i uke 36. Jeg begynner å bli litt stressa på om han utsetter det slik at jeg kommer inn m vannavgang eller rier, og de ikke har tid til KS.. dermed blir jeg tvunget til setefødsel.. Skal til kontroll på sykehuset i morgen også, er der en gang i uka nå. Spent på å se om han er like blid da..

I Norge så er det tydelig ingen nasjonale retningslinjer for leger/sykehus og deres råd blir derfor helt personlige. Har også lest at en grunn til at så mange fortsatt føder i sete i landet vårt er fordi det kommer inn mange som ikke vet de har foster i sete. Dermed trenger helsepersonell trening og erfaring i og forløse barn vaginalt - jeg har ikke behov for å være en prøvekanin for noen. En setefødesel skal visst ta lengre tid og være mer smertefull også, spes m tanke på at det harde kraniet ikke borer og presser seg på for å få fortgang i fødselen.

Nå er du sikkert ikke i tvil om hva jeg syns.. He he..

Lykke til med valget. Jeg tror at man aldri blir 100 % fornøyd med det valget man tar heller.

[Rosarose]

Hei. Jenta mi lå i seteleie de siste tre månedene og jeg håpet til det siste at hun ville snu fordi jeg ville ha en så naturlig fødsel som mulig. Når barnet ligger i seteleie blir du fulgt opp litt ekstra. De tok røntgen av bekkenet mitt og ultralydmål av henne for å overvåke at hun ikke ble for stor til å fødes vaginalt. Jeg fikk også valget mellom å føde eller ta keisersnitt og da jeg ikke er noe glad i operasjoner falt valget meg lett. Jeg spurte en lege som hadde snudd barn før om han kunne gjøre det på meg. Han anbefalte det ikke siden jeg og babyen hadde så gode mål og at det alltid er en risiko ved å snu barn i magen.

Vel ni dager på overtid satte veene igang kvart over fire på natta. Trodde jeg hadde bedre tid enn jeg hadde. Klokka syv var vi på sykehuset og to på ni var hun ute! -Hun kom med rompa først, men det gikk over all forventning. Selvfølgelig gjorde det vondt, men det gjør det vel jammen når de kommer andre veien også. Angrer ikke et sekund på at jeg valgt å føde. En fantastisk opplevelse:-)