Ta med barnefar eller kjæreste på fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg venter barn i januar, der jeg ikke er sammen med barnefar. Vi var sammen en kort stund, da jeg ble uplanlagt gravid.

I ettertid ble jeg sammen med en annen, og vi har flyttet sammen. Han er kjempesøt, og har tatt vare på meg på alle måter siden da. Han sier også at han skal ta vare på babyen min som sin egen. Planen er at han skal være med på fødsel, da jeg tror han kan være en god støtte.

Barnefar ønsker å ha ett forhold til meg, men han har dessverre ett rusproblem. Han har tidligere sagt at han ikke ønsker å være med på fødsel, men han ringte meg nylig og spurte om min nåværende kjæreste skulle være med på fødsel. Da jeg svarte ja, sa han at nei, da skulle han være med, istedet for min kjæreste.

Jeg prøvde å forklare at en fødsel ikke er noen prestisjesak om hvem som får se baby først, men at den som er med meg skal være en støtte for den fødende.. Han hørtes bare fornærmet ut.

Barnefar er en god gutt, men han er utrolig umoden, og har ikke vært villig til å forandre på livet sitt. Han lyver om at han er sluttet med stoff, men når jeg møter ham er han helt tydelig ruset. Jeg ønsker jo så klart at baby skal ha ett godt forhold til sin far, men jeg tviler sterkt på hans evner til å være en ansvarsbevisst far..

Hva skal jeg gjøre? Eksludere ham, og risikere at han ikke føler noe bånd til sitt barn?

Dette er så vanskelig, føler liksom at jeg burde prøvd lengere å ha ett forhold med ham, men.. føler egentlig ikke at det er håp.

[Anonym bruker]

Er det virkelig et vanskelig valg?

[Anonym bruker]

Kan ikke se for meg at dette skulle være noe vanskelig valg..

Du har en kjæreste som støtter deg, er god med deg og det hele også en ex som misbruker rusmiddler?

[Mille**]

Det er mor, og kun mor som skal bestemme hvem som skal være med på fødselen. Det er mors kropp som ligger der blottet, mens man går igjennom et smertehelvete uten like. Da er det viktig at man har en man er helt trygg på og som kan gi masse omsorg og støtte tilstedet. En fødsel er utrolig privat, og jeg ville ikke vært komfortabel med å ha en x med på opplevelsen, selv om han var far til barnet.

 

Nå høres jo ikke denne barnefaren ut som en egnet farsfigur i det hele tatt, så jeg forstår ikke problemstillingen. Han er en god gutt sier du, men når han ikke kan kutte ut rusen for barnet sitt så er han ikke veldig god i mine øyne, og burde ikke ha samvær med barnet uten tilsyn.

 

Du skal være glad du ikke er sammen med han mer, prøv å se for deg at du skulle dele livet med en rusmisbruker! Vil du virkelig deg selv og barnet så vondt? Neppe!

[Anonym bruker]

For det første syns jeg at om du ønsker ha kjæresten din med så har du han med. Men jeg syns det blir feil å ekskludere faren. Ville ringt han når du drar på sykehuset så kan han vente på gangen. Da kan han få komme inn når babyen er født, og f.eks være med på måling/veiing.

 

Uansett hvordan du ser det er ikke kjæresten din barnets far. Det er vel og bra at han skal ta vare på barnet som sitt eget, MEN det må også faren få gjøre. Du kan ikke ekskludere han bare fordi du har fått annen kjæreste.

 

Når det gjelder stoffproblemene så gir du han beskjed om at om han kommer ruset på sykehuset eller lager noen scene blir han kaste rett ut. Da får han også ta initiativet videre med mekling om han skulle ønske møte dere. Holder han seg rusfri på sykehuset og ellers bør dere inngå avtale om at han kommer hjem til dere f.eks 2 ganger i uken. Samvær har han krav på uansett. Det du kan/må gjøre er å sette krav til samværet.

[Anonym bruker]

Takk for svar..

 

Nei, han har ikke kuttet ut rusen enda, men føler kanskje litt skyld i det.. Synes kanskje jeg burde gitt han en sjangse, at han muligens tenker at jaja, hun er jo ikke sammen med meg uansett, så hvorfor skal jeg slutte med dop? Når jeg leser det nå, ser jeg jo selvfølgelig hvor feil det lyder. Men jeg føler kanskje at jeg ikke har gitt han en god nok mulighet til å slutte, at jeg burde gitt ham en sjangse for baby sin del..

 

HI

[Mille**]

Du kan ikke gå rundt å bære på skyld for valg x-en din tar! Det er ikke ditt ansvar, han er sin egen herre og er selv ansvarlig for egne handlinger og valg i livet, gode som dårlige valg. For baby sin del har du gjort det helt rette valget, 100 % sikkert!

[Anonym bruker]

Vel, en sjanse må du gi han. Du har faktisk ikke lov å nekte han se barnet. Sett krav om at han er rusfri ved samvær(hjemme hos dere, med deg tilstede). Om han møter opp ruset kan du gå vekk fra avtalen. Du må gi faren en sjanse.

[Anonym bruker]

BF har allerede verdens beste grunn til å bli rusfri; nemlig babyen i magen din! Han har jo etterhvert rett på 50 % av omsorgen (når barnet er flere år gammelt), dersom han blir rusfri og får livet på rett kjøl. Ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke er sammen med en rusmisbruker, når du har en kjæreste som elsker deg og ønsker å ta vare på deg og barnet!

 

Enig med andre i at BF ikke skal ekskluderes, men jeg skjønte ikke helt grunnen til hvorfor han plutselig ville være med på fødsel? Fordi kjæresten din skulle være med, og da ville BF være med, slik at din kjæreste ikke kunne? Dette er ingen pissekonkurranse; dette er en fødsel hvor fødekvinnen skal ha støtte!

[Anonym bruker]

Jeg har ingen intensjoner om å nekte ham samvær.. Når jeg skriver gi ham en sjangse, mener jeg en sjangse sammen med meg, i ett forhold.

Selvfølgelig skal jeg la ham se barnet.. Men det jeg spør om, er jo om jeg burde la ham være tilstede under fødsel.

 

HI

[Anonym bruker]

Han får ikke et dårligere bånd til barnet om han ikke er med på fødsel. Fødsel er ikke om barnet det er om deg og du tar med deg den du er trygg på som kan gi deg den støtte du trenger.

 

Bf vil ha et forhold til deg da er det klart at han ønsker å lage problemer for deg og din kjæreste og gjøre ting vanskelig. Ikke la han ødelegge for deg under fødsel.

 

Jeg ville ikke hatt en person jeg ikke var veldig nær tilstede når jeg er i en slik sårbar situasjon som man er når man ligger der i smerter, uten stort av klær også videre.

[Anonym bruker]

Du kan ikke være glad i kjæresten din om du sitter å tenker at du skulle gitt bf en sjanse.

Og ikke sitt å vær dum å tro at om han fikk deg da ville han sluttet bla bla bla.

Nei om han var villig til å slutte for deg og barnet hadde han gjort det da du sa stopp og prøvd alt for å få deg tilbake. Stoppet han ikke med rusen da vil han heller ikke gjøre det fordi du gir han en sjanse til å være din partner.

[Anonym bruker]

Han høres ikke ut som en "god gutt", men høres ut som du har litt dårlig dømmekraft når det kommer til menn. Håper for din skyld at din nåværende kjæreste ER en god gutt!

[Anonym bruker]

Ja, jeg kan jo ringe han når jeg er der, så kan han komme og se baby, det er jo problemfritt. For meg, iallefall.

 

Nei, det at kjæresten min ikke er barnefar er jeg smertelig klar over, og jeg tenker jo på hva som skjer om jeg velger kjæreste med på fødsel, også fører det til at barnefar ikke engasjerer seg., da vil jeg jo klandre meg selv i framtiden.

Men samtidig lurer jeg jo på hvor langt jeg skal strekke meg.. Barnefar er ikke en omtenksom person, og kommer aldri i livet til å være en støtte under fødsel, snarere det motsatte.

 

Ja, jeg har også tenkt på å si at han ikke skal komme ruset. Men han ruser seg hver dag, så den muligheten er rimelig naiv å tenke seg vil skje.. Og i tillegg lyver han, jeg kan se han er ruset, men han nekter til han blir blå i ansiktet. Hvordan takle det?

 

HI

[Anonym bruker]

Til deg lenger oppe, som sa det med pissekonkurranse.. Ja, det er det jeg har inntrykk av at barnefar ser det som. Tidligere har han jo sagt at en fødsel vil han ikke være med på, for det tror han ikke han vil like, men i neste omgang sa han at om min kjæreste skulle være med på fødsel, skulle han istedet være med. Altså, skulle jeg ha med meg ei venninne, var det ikke så nøye, men min kjæreste skulle ikke være med.

 

HI

[Anonym bruker]

Eh.... ok?

 

HI

[Anonym bruker]

Siste var ment til den snåle, off-topic kommentaren til 2055

 

 

[Anonym bruker]

Du blir ikke ferdig med en gutt før du finner en ny? Du burde kanskje tenke på deg og barnet foran andre gutter. Nå får du litt av en kamp fremover med tanke på deg og barnefar, diverse ordninger om samvær osv.

[Mille**]

Nå får jeg lyst til å filleriste deg litt! Du må ikke klandre deg selv! Og jo mer jeg leser det du skriver om han jo mindre skjønner jeg spørsmålet ditt! Du kan jo ikke ta han med på fødselen, det skjønner du vel selv!? Jeg tror ikke han vil engasjere seg i barnet uansett om han står to cm fra skrittet ditt når ungen kommer ut. Han høres bare ikke ut som en farsfigur. Kanskje han kan bli det en vakker dag, men ikke sånn som det er nå.

[Anonym bruker]

Barnefar har til syvende og sist INGENTING han skulle sagt om hvem som skal være med på fødselen.

Det er opp til deg og bare deg!

[Anonym bruker]

Hehe... Så ditt svar er at jeg skal dumpe kjæresten min, for å kunne klare å prioritere barnet mitt?

Hm.. Snakk for deg selv, men jeg tror nok jeg skal takle å bry meg om både kjæreste og barn.

 

HI

[Anonym bruker]

Til 21:09

 

Så usaklig innlegg av deg! HI visste neppe om BFs enorme rusproblem når hun ble gravid med ham. Og det er ikke alle som klarer å ta abort bare fordi BF er en uansvarlig og umoden dritt; barnet i magen er helt uskyldig og kan ikke klandres for at BF er en stor egoist.

 

Og det er da fantastisk flott at HI har funnet en flott, empatisk mann som elsker henne og til og med barnet i magen hennes, selv om det ikke er hans? Det er ikke mange menn som hadde taklet en slik bagasje som kvinnen da bærer på, bokstavelig talt!

 

Kjære HI. IKKE ta med BF på fødsel, men ring/send sms når du legges inn for å føde. Og si at han så klart får komme og hilse på den nyfødte. Jeg skjønner godt at han føler seg truet, da du har en ny, sterk og sunn mann i livet, som kommer til å være en mye bedre farsfigur enn ham selv. Dere får prøve å bære over med ham, innen rimelighetens grenser.

 

Sett dere inn i hva BF har rett på; jeg kan lite om slikt, men dere har jo ikke rett til å nekte BF å se barnet (og det har du jo heller aldri sagt, at du vil nekte ham å se barnet). Men jeg trur du kan kreve at han er nykter under besøkene, ellers kan besøksforbud være på sin plass. Hvertfall når barnet er eldre, slik at barnet slipper å se en ruset far, som kan være til skade for både seg selv og barnet.

[Anonym bruker]

Nå får jeg lyst til å filleriste deg litt! Du må ikke klandre deg selv! Og jo mer jeg leser det du skriver om han jo mindre skjønner jeg spørsmålet ditt! Du kan jo ikke ta han med på fødselen, det skjønner du vel selv!? Jeg tror ikke han vil engasjere seg i barnet uansett om han står to cm fra skrittet ditt når ungen kommer ut. Han høres bare ikke ut som en farsfigur. Kanskje han kan bli det en vakker dag, men ikke sånn som det er nå.

 

Mille; Takk for svar Jo, magefølelsen min sier meg at det bare vil bli problemer om jeg tar ham med, i tillegg vil det føles som ett svik mot min nåværende kjæreste. I tillegg er jeg redd for hva som vil skje om forholdet med kjæresten min ikke varer, vil jeg angre på at jeg ikke lot barnefar ta en større del av graviditeten?

Og ang engasjementet, så har han egentlig vært veldig engasjert siden baby ble født.. Han fant seg jobb, var tidligere arbløs, en mnd etter at han fikk vite at jeg var gravid, han har uttrykt glede over baby hele tiden, og han har hele tiden sagt at han vil være der. Unnskyldningen hans er at han har måttet ordne opp i noe, så han har ikke kunnet trekke seg helt fra miljøet med en gang.. Teit unnskyldning, men samtidig sann, da han hadde noen hundretusener en torpedo drev og jaktet på ham for. Nå har han visst ordnet opp i det.. Men han har jo uansett ikke vært den som har støttet meg i svangerskapet.

 

2120; Takk for svar nei, jeg visste at han hadde ett rusproblem, men for meg var ikke abort noe alternativ. Jeg var egentlig forberedt på å bli alenemor helt fra start.

Ja, jeg ringte ham nå, og sa at min kjæreste kom til å bli med på fødsel, for det er tross alt ham jeg stoler på og som har vært der for meg. Da presterte han å si at det har jo vært mitt valg, men det valget har jo vært basert på barnefars løgner. Er jo en grunn til at jeg " gikk fra ham.."

Skriver det i anførseltegn, for vi var ikke offisielt sammen, men kanskje i en prøveperiode.

Han gir meg så dårlig samvittighet, for han påstår han er nykter nå (hah, etter ti år som rusavhengig har han bare sluttet?!), og blabla..

Han skulle ringe meg i morgen, så skulle vi ta en prat om dette.. men det er så jævla vanskelig! Jeg ønsker jo å være i en kjernefamilie, men jeg stoler i.k.k.e på hans evne til akkurat det...

HI

[Anonym bruker]

Selvføgelig må du si at han må være rusfri. Kommer han ruset på avdelingen og du lar han se/ holde barnet og viser deg like svak som her, er det stor sjanse for at barnevernet klobles inn.

 

Du sier du vil være i en kjernefamilie men ikke tror på hans evner? Er du ikke ferdig med å tenke på dette? Du har jo tross alt funnet en ny? Og om du skulle tenke tanken, ja da kan barnevernet innkobles da også.

 

Som fremtidig mor er du pliktig å se til at barnet ditt er trygt samtidig som det har samvær med faren.Samvær med tilsyn vel og merke. Det eneste som kan hindre far i retten til å se barnet er en dom, og det skal en til for å få. Selv med rusproblemer vil han få samvær, dog under tilsyn. Sørg for å tilby samvær under trygge forhold så har du ditt på det tørre. Ikke la deg true, og blir det mer bråk så si fra at du ikke vil snakke med han foruten på et familievernkontor. Her vil han nok ikke få mye støtte heller i denne situasjonen.

[Anonym bruker]

 

Ta med kjæresten din på fødselen, han kan gi deg den støtten du trenger. Men hvis BF ønsker å være med på mål & vekt så hadde jo det vært fint, dette trenger jo ikke skje umidelbart etter selve fødselen.

Så hvis BF venter på gangen og kan komme inn etter 30 min for må & vekt ?

Et annet spørsmål er jo om hvem skal klippe navlesnora ?