11+2, 3 dager med SA, innleggelse på KK...

[Fruen87]

Begynte forrige uke med en del brun utflod.

På fredag når jeg gikk til legen begynte jeg å blø. Hadde fått en del murringer i tillegg.

 

Hun tok en vanlig gynekologisk undersøkelse og sa dette ser ut som en begynnende abort.

 

dagen etter gikk det greit, med litt murringer og lite blødninger.

 

men dagen etter det, etter min mann gikk på jobb, fikk jeg magesmerter i nedre del. Det var så vondt at jeg spydde og måtte ringe mamma. pappa hentet meg og jeg var hos de i hele dag. gren av smerter..

 

Spydde flere ganger, tok en del smertestillende..

 

Det var helt sykt vondt, min mor omtalte det å være rier, siden de kom med 30sek - 2min mellomrom. dette var den værste smerten jeg noen gang har opplevd!!!

 

holdt på i ca 4 timer med rier. Fler ganger holdt jeg på å besvime..

En gang fosset det ut blod gjennom bind og nedover bena, og var vel 4 ganger skikkelig på do med masse blod og syke klumper!

 

Lange ekle ting hang fra meg ned i do, kjente alt bare datt ut.

 

Når det siste kom ut var det en lettelse.. Kunne endelige slappe av.. trodde jeg da...

 

jeg skulle til legen den mogenen for å ta en hcg prøve.

mens jeg var hos legen, min mor var med, fikk jeg innmari magesmeter igjen.. akkurat som riene.

 

gikk på do, og fossblødde igjen klumper og alt mulig..

gikk inn til legen, gren som bare det, blodet rant nedover bena på meg, dryppet bortover gulvet..

 

hun sjekket meg, og løsnet noe som hang fast inne i livmoråpningen..

 

jeg ble så dårlig, så endte opp på KK..

 

der sjekket de meg igjen, og løsnet enda mer som hang fast..

fikk smertestillende, og ble innlagt..

fikk tabletter som skulle få riene til å begynne igjen, og det gjode de..

på en halv time blødde jeg så mye og gikk så mye på do, at jeg til slutt endte opp i armene på min mann...

 

jeg besvimte 3 ganger samme dagen, pga mye blodtap.

jeg fikk intravenøst, og fikk ikke lov å spise eller drikke..

 

natten gikk sakte og ubehagelig, og om morgenen når de skulle sjekke meg igjen gynekologisk, besvimte jeg igjen..

 

fikk da to poser blod.. og kom meg på bena igjen etter det..

livmoren min var tømt, og fikk komme hjem på kvelden.

 

har fortsatt veldig lav blodprosent, 8,3, så tåler nesten ikke gjøre eller gå noe særlig.. skal inn igjen neste uke å sjekke.

 

blør litt, litt smerter, og ligger i ro for det meste..

 

jeg hadde aldri trodd en sa kunne være så smertefull og med så mye annet som skjer.. ingen leger hadde fortalt meg om at dette kunne skje når jeg begynte å spontan abortere..

 

håper dette er en engangstilfelle...

 

 

[Novembernurkimagen<3]

Kjære fruen 87. Så leit å høre, både at du mistet din lille og at det ble så fælt. Jeg håper også at du aldri må oppleve dette igjen, og heldigvis er oddsen på din side neste gang Ta godt vare på deg selv og gi deg selv lov til å ta ut alle følelser. Vær snill med kroppen din som sikkert trenger hvile ja. Jeg mistet selv på samme tid, og kjenner meg igjen i å "gå gjennom" hendelsesforløpet...jeg måtte det for å forstå og sette ord på hva som hadde skjedd meg. Klisjeen om at det blir bedre etterhvert som dagene går, stemmer etter min erfaring heldigvis Klem!