Ikke tid til å være gravid...

[klatrejenta]

Hei jenter

 

Sikkert mange slags graviditeter her, noen med sikkert færre plager enn andre.

Selv har jeg det ikke så verst, sliter litt med bekkenplager og er ikke like spretten som ellers og det er det eneste som egentlig begrenser meg litt.

 

Fordi jeg er i såpass god form føler jeg at jeg ikke har tid til å kjenne på denne nye og egentlig spennende tilværelsen av å være gravid. Jeg er førstegangsfødende og graviditeten er nesten litt for godt planlagt (ble gravid 14 dager etter bryllupet, begge har faste gode jobber, flyttet inn i ny leilighet med plass til barn i mars i år og begge har greie lønninger og vi er begge 37 år).

Likevel er det som om jeg ikke har tid til å være gravid, det er så mye som må gjøres før vesletulla kommer om 3 måneder.

Siden jeg har en ledende stilling på jobb er det jeg selv som må tilrettelegge for meg selv (er 40% sykemeldt pga bekkenplager men i praksis så er det knapt 10% jeg klarer å være borte fra jobb siden det å skulle erstatte min egen innsats i de siste 3 timene hver dag ikke lar seg gjøre i bemanningen).

Mannen min har holdt på med en doktoravhandling i flere år (i tillegg til at han underviser på Universitetet) og setter nå alt inn på å bli ferdig med doktorgraden før barnet kommer så han jobber mer eller mindre hele tiden (fra kl 7 til kl 23 mandag til søndag) og de få timene vi er sammen går med til å sosialisere med venner og familie.

Selv sitter jeg også som styreleder i klatreklubben og som styremedlem i DNT og all min fritid går til dette samtidig som jeg tar et studie ved siden av jobb.

Jeg er vant til å ha mange jern i ilden og trives egentlig med det, men nå blir det til at alt må gjøres og bli ferdig innen barnet kommer og den såkalte "fine vente tiden" er gjort om til en tikkende klokke (og selv om den er satt til å ringe med "tiden er ute" 4.mars kan den finne på å ringe før det). I mine vante gjøremål har jeg rett og slett ikke tid til å være gravid.

Hva skjer med den tiden hvor jeg skal kose meg med graviditeten, hvor mannen min og jeg får tid til oss selv, hvor både jeg og han gleder oss over å kjenne det sparke i magen, i bøker står det om å synge og snakke til magen og ta tid til å "kommunisere" med den lille i magen, men sånt er det ikke tid til.

Vi vet vi snart må begynne å kjøpe inn utstyr, planlegge permisjon og få gjort om kontoret til barnerom, men alt dette blir punkter på en uendelig To-Do-liste og hvor kosen med dette uteblir.

 

Hvordan er det med dere andre? Føler noen av dere også at å være i lykkelige omstendigheter heller er å allerede være i tidsklemma?

 

[kleika]

hei klatrejente

Jeg venter nr 3 og jeg forstår hvordan du har det.

Du har et aktivt godt liv med mange jern i ilden der fyller og har fyllt din hverdag inntil nå.

Jeg har selv stått i en situasjon som leder og med et aktivt liv i et svangerskap og der er mye man skal ha gjort og man tror/føler man er uundværlig.min historie er litt anneledes enn din da jeg endte med å måtte velge hvad jeg ønskede mest.

Men jeg er redd at faktum er litt det samme, du må nok desverre stoppe litt opp og ta noen valg,selvom din helse lyder bra ,lyder du stresset og lidt opgitt og det er lov.

Uf syns det er vanskeligt å forklare dette uten at virke dømmende og det er ikke min menning overhodet.

Du vil snart bli kastet inn i en hverdag hvor du ikke er sjefen lenger og hvor ting ikke er mulige å planlegge,du trenger tid til å forberede jeg på alt det nye der skjer og ta vare på både deg selv,din man og babyen,hele dit liv vil bli forandret og du vil ikke ha tid eller ønske de samme ting som før.

mitt råd er derfor finn ut av hvad der er viktigst og fokuser på dem,lad noen andre ta over noe av alt det ansvar du har, for selvom vi helst ikke vil innrømme eller tror det er vi ikke unnværlige og tingene ordner seg som regel uansett.

 

Og det der med den søde ventetiden hvor alt er kos og man prater og synger for den lille i magen, er nokk en litt overromantisert version vi får, jeg har heller aldrig haft tid til dette, og med 2 barn i huset denne gang føler jeg meg også stresset innimellom.

 

Du lyder som en intelligent sterk kvinne, der vet hvad hun vil og hvis du klarer og ønsker at fortsette med alt, er det selvfølgelig ditt valg,men med 3 mdr igjen tror jeg det kan være en fordel å begynne å avvikle noen ting og heller konsentrere deg om å nyde den siste tiden.

 

Held og lykke med det hele

 

 

 

[hallå]

Høres ut som du har ett topp liv:) alle opplever graviditeter forskjellig og det å få barn forskjellig. Enig med hun andre at du vil få en overgang når barnet har kommet..eller kanskje ikke..noen opplever ikke overgangen så stor.

Men er det slik at du ønsker å synge til magen din og la mannen kjenne det sparke så er det ikke klart at da har du ikke noe valg enn å trappe ned på de tingene du ikke må. Hva det er vet du jo best selv!

Ustyret du trenger er kjøpt på en ettermiddag på barnas hus eller lignende butikk så er jo ikke noe å stresse med..og barnet sover vel på deres rom den første tiden, hvis dere har plass til sprinkelseng der..må ikke ha eget barnerom klart fra fødsel..

Alt dette to do er bare opp til deg å bestemme hva du mener er viktig. Nyt at du er så god form, skulle ønske jeg hadde din energi..

[Blåbærmuffins]

Nei skjønner hva du mener... Jeg jobber 100%, holder på med videreutdanning, bygger hus og har en gutt på 17 mnd fra før. Den lille i magen får dessverre lite oppmerksomhet Føler meg nesten ikke gravid, har jo ikke tid til å tenke på det!

[Fru Eriksen]

Når jeg leser innlegget ditt, og svarene over, må jeg si jeg føler meg privilegert. Barnefar og jeg begynte å roe ned og prioritere om så fort vi fant ut vi var gravide. Vi hadde ikke så aktive liv som du beskriver, men vi fylte da dagene og helgene ganske bra. Belønningen har vært at vi virkelig har kunnet ta oss tid til den voksende babyen, nyte de forskjellige stadiene og få med oss alle milepælene og forandringene fra dag til dag og uke til uke. Vi synger for babyen hver kveld, snakker masse med h*n og har tid til å kjenne etter og lære oss vanene til babyen.

Jeg rekker med andre ord å være gravid og er veldig fornøyd med det. Men det betyr ikke at det er det rette for deg. Du trives med mange jern i ilden og selv om du nok må trappe ned noe og velge bort noen aktiviteter/verv, kan det godt være at det er bra for humøret ditt å være i mye aktivitet. Husk at ditt humør smitter over på babyen. Hvis du trives og er fornøyd, så vil barnet også være fornøyd. Bare pass på at du ikke blir stresset og overveldet. Og så er det nok slik at når babyen først kommer, så vil du naturlig foretrekke å tilbringe tiden din med barnet fremfor å sitte i styret i klatreklubben.

[ariel78]

Jeg venter nr 3. For å være ærlig så tenker jeg ikke så mye på graviditeten. Hverdagen går sin gang med jobb, 2 barn osv. Vi gleder oss selvsagt til babyen kommer, men inntil da så lever vi stort sett som vanlig. Utstyr og de tingene der kan dere ta mot slutten, er ikke så mye som trengs.

[På'n igjen!]

Hei!

 

Kjenner meg ganske mye igjen i det du skriver, selv om jeg langt fra var så opptatt på fritiden da jeg ventet førstemann. Tror ikke du trenger å bekymre deg så veldig over tid til å nyte ventetiden, snakke med magen og alt det der. Babyen vil kjenne igjen stemmen din og dine hjerteslag uansett! Kanskje vil du angre på at du ikke tok det mer med ro, men som andre sier her, når babyen kommer blir du så opptatt den første tiden at du ikke har noe annet valg enn å roe ned. Dessuten skal du ha permisjon, og for veldig mange (meg selv inkludert) en fjern ting når babyen kommer, vi er faktisk konstruert sånn at babyen blir den viktigste oppgaven der og da. Jobblysten kommer tilbake etterhvert, men for de fleste er det mer enn nok med en nyfødt baby!

 

Selv venter jeg nr. 3, og med to barn pluss siste fase av en doktorgrad Skal disputere i god tid før termin,og det har vært utrolig mye stress både for meg og mannen som jobber mye pluss er student. Jeg har heller ikke så mye tid til å være gravid og kjenne etter hva som skjer. Det som er spesielt denne gangen er at barna mine forstår at jeg har baby i magen, og er veldig opptatt av det, noe som er veldig koselig!

 

Med førstemann hadde vi det også veldig travelt, mannen var mye bortreist og jeg stresset ikke med å kjøpe inn hverken utstyr eller annet. Tror vogna ble kjøpt inn et par uker før termin! Og eget barnerom trenger du ikke den første tiden, det er best å ha babysengen på deres soverom. Klær får du i bøtter og spann fra venner og familie, så du trenger kun noen sett av de minste str (50-56).

 

Det som jeg syntes var mest vanskelig med førstemann var å omstille seg fra å ha full råderett over min egen tid til å ha en liten baby som krevde meg hele døgnet. Jeg var en moden førstegangsmamma, og syntes det var tungt å få livet snudd opp-ned etter mange år med bare meg selv å tenke på (og mannen, selvsagt, men det blir jo litt annet enn et barn). Så det er en ting jeg ville vært oppmerksom på, at du ikke synes det blir negativt å gi slipp på en del av aktivitetene dine en periode. Men det er mye du kan ta med babyen på også!

 

Når jeg nå venter nr 3 ser jeg for meg et temmelig hektisk liv de neste årene, men gleder meg til permisjonstiden. Den er verdt å ta vare på! Lykke til med alt, dere kommer nok i havn, og babyen kommer uansett om ting er klart eller ikke!