Frykt og eggløsning :( Nokon andre?

[Lillababy]

Hei! Då er eggløsningsveka her, eg tester, enno ikkje utslag, men aksjelegging er påbegynt. Eg strever alltid så veldig i eggløsningveka. Er livredd for å ikkje bli gravid, og at min redsel er det som ødelegg for oss. Brukar massevis av energi på å slappa av. Trekker pusten, er snill med meg sjølv- forsøker. Dusjer litt lenger, prøver å smila og le litt ekstra. Ligg ikkje opp til noko stress. TEnner lys, et fisk til middag, klemmer på mannen min. Prøver å tenka at det er lett å bli gravid, prøver å tenka at e ger harmonisk og i balanse- BLir heilt utslitt av dette! Det er no som er sjansen- for å bli gravid denne mnd. For eit press!!!!! Er det andre som har det slik?? Blri eg ikkje gravid denne mnd er det samme opplegg neste mnd. Eg trur eg må leggast i koma for at eg skal klara å ikkje tenka på å bli gravid, tenka på kva dag eg er i syklusen osv osv.

 

No kjem angsten her, for i løpet av dei næraste dagane gjeld det!!!Då MÅ det skje- og så trur eg ikkje det vil det..... trur kroppen har stengt av- pga MEG!

 

Tenker de og slik???

 

 

[grønnsakshagen]

Da er vi to. De sier vel noe sånt som at man slutter å produsere egg/fruktbarheten minsker ca 10 år før overgangsalderen (har jeg lest div plasser), og i vår familie kommer vi grytidlig i overgangsalderen ved 39 år ca. Dvs at jeg med mine 29 år er i grenseland, og kjenner mye på den følelsen ja! Men jeg stresser kanskje ikke like mye, siden jeg har en sterk følelse av at jeg ikke kan produsere noe som helst. Og det blir bekreftet gang på gang når tanta kommer... :-p

[anna t]

Vet hvordan du har det ja. Legen sa til meg at "det beste er om du bare lar være å tenke på det". Hallo, det skjønner vel jeg også!?! Men nå er vel de færreste av oss i stand til å styre tanker og følelser så effektivt når det er noe som betyr så mye for oss?

 

Jeg kjenner meg også igjen i det du gjør for å legge forholdene til rette, egenpleie, gjenta positive tanker osv. Tror det er lurt, men man må finne en balanse. De positive tingene kan jo bli så krampaktige og krevende at det bare skaper mer stress også.

 

Krysser fingrene for at du får pusta ordentlig, og at dere får en fin eggløsningsuke tross alt. Og så kan jo jeg prøve å tenke litt av de positive tankene for deg, så kan du slappe litt mer av selv?

[Lurifax og knøttene]

Jeg skriver under på innlegget ditt, akkurat som meg selv!

 

Det høres ut som du har masse flotte teknikker for å forsøke å slappe av, distrahere deg selv, og legge alt til rette for at prøvingen skal gå så smidig som mulig. Godt å høre at du gjør ditt ytterste for å behandle deg selv bra, fortsett med det!

 

Likevel er det lett å bli fanget i negative tankespiraler, preget av ideer om at man sikkert aldri blir gravid, og at det går dårlig dersom du tenker en eneste negativ tanke. Jeg skjønner i alle fall utmerket godt at du er fortvilet og frustrert, og at denne tida er en daglig kamp med tanker og følelser for å forsøke å "ha det så bra som mulig".

 

Jeg prøver å si til meg seg at det er lov å tenke negativt, og lov til å være redd for at det ikke skal går bra. Faktisk hadde vi vel vært laget av stein dersom vi ikke skulle blitt preget av tidligere skuffelser! Og jeg tror faktisk ikke at kroppen vår stenger av så lett! Jeg tror at akkurat det du gjør nå er det beste du kan gjøre, det vil si gi deg selv rom og egenomsorg, og samtidig kan du prøve å gi deg totalt slack for å tenke negative tanker og å bekymre deg. Det er helt ok å tenke negative tanker, det er helt normalt! Kroppene våre får det i alle fall ikke bedre av at vi bekymrer oss over at vi bekymrer oss!

 

Hilsen en med samme tanker og grublerier

 

[*Ruger på novembersnuppe*]

Jeg skriver også under på innlegget ditt! Gleder meg også veldig til jeg vet jeg er DPO, da kan jeg endelig senke skuldrene..

Er midt inne i det som sannsynligvis er eggløsningsuka nå, og er helt på tuppa. Prøver jo å være positiv og dulle med mannen min. Han blir jo ikke akkurat så veldig inspirert hvis jeg sitter og depper i joggebuksa. .Syklusen min har variert mellom 29- 35 dager de siste månedene, og jeg synes det er slitsomt å ikke vite helt når EL er. Prøvde EL-tester forrige måned, men det endte opp med at mannen min fikk "prestasjonsangst", og ingenting funket:( Nå prøver jeg å tempe istedet.

Hvor ofte har dere sex rundt EL? Jeg orker ikke mer enn annenhver dag jeg.

 

Uff, tenk at det mest naturlige i verden skal bli så komplisert! Skulle ønske det fantes en befruktningspille som jeg kunne tatt istedet..

[Fiemamma]

Heia=)

 

Er selv i el-uke, og min 6 pp. Jeg var slik som dere beskriver i starten av mine pp'er. Trodde virkelig det kom til å klaffe fort og at jeg ikke skulle ha noen vansker med å bli gravid når jeg var så uforsiktig med prevensjon i el-uken, for jeg er jo forholdsvis ung (27) og aldri vært syk der nede, ikke sant.. Jadda.. Et halvt år har gått, og vi er fremdeles bare to i leiligheten her, og magen min er bare min enda.. Jeg er alene, vi er alene.

 

Det som før var stressende, grublende, nederlag, fundering på hva vi gjør galt, sykt irriterende, deprimerende, føle seg udugelig, et tap hver pp, har forandret seg til mer eller mindre likegyldighet! Jeg har evnen til å "gi opp meg selv" og godta med et smil at jeg ikke får til noe (generelt). Jeg har godtatt at det er sånn angående prøving også. Jeg har godtatt at jeg tok feil, og at dette kommer til å ta lengre tid enn jeg trodde. Jeg har godtatt at jeg ikke kan kontrollere kroppen min, og min kjæres kropp. Jeg godtok at jeg ikke visste når el var (har syklustull). Jeg godtar at en prøveperiode faktisk ikke er annet enn en prøveperiode. En periode man prøver å bli gravide. Jeg vet at når man prøver, vil det si at det ikke alltid man får til, men det skjer noen ganger likevel!

 

I denne pp begynte jeg med el-test, og fikk ildrød strek i går! Jeg er beroliget for nå VET jeg at jeg faktisk har el! Jeg vet at egget mitt kommer, selv om jeg ikke trodde. Resten handler om timing rett og slett. Jeg lever ellers helt normalt, uten noe ekstra. Jeg drikker kaffe, jeg tar en likør, jeg drikker te, jeg spiser salami, rå fisk.. For meg hjelper det veldig å ha snudd tankegangen, till null trua, men likevel håp. Og jeg setter pris på ting som jeg ikke kunne gjort dersom jeg var gravid. Jeg har to julebord forran meg i de kommende helgene, og jeg ELSKER Baileys <3 Kanefarten på Røros blir ikke den samme uten Rørosgløgg osv Om det ikke klaffer nå heller så skal jeg riktig NYTE rakfisk lille julaften med deilig julebrygg til!

 

Hvis jeg blir gravid en gang, kommer jeg til å bli overlykkelig og meget overrasket! Frem til da skal jeg være snill mot meg selv og kose meg skikkelig med alt det andre liver har å by på, og ikke minst ta vare på min kjære som vil dette like mye som meg, og blir lei seg hver måned vi finner ut vi fremdeles er alene!

 

Nei, kos dere jenter, nyt livet i el uken og dpo-land, nyt det! <3

 

Det ordner seg for alle når det er meningen det skal ordne seg, sann mine ord!

 

Stor klem=)

[Lurifax og knøttene]

Lille Fie: jeg elsker deg

[Fiemamma]

Lurifax: jeg elsker tilbake!

[Arie]

Jepp, helt enig.

Du kan ikke leve som gravid uten å være det. Det synes jeg blir slitsomt.

 

Gled deg heller til du blir gravid. Gled deg til du kan vralte rundt og ruge. Gled deg til fødsel, første gang du holder ditt barn, gleden, frustrasjonen og våken netter. Gled deg til alt! Det er virkelig noe å glede seg til! Selv om det er vanskelig å vente må man tenke slik. Det har ihvertfall hjulpet meg.

 

Jeg har et barn fra før så jeg merker jeg ikke er så stresset nå som forrige gang. Vi fikk det til i 13 pp.

 

Det jeg kjenner jeg skal denne mnd er å ta en øl på julebordet, og jeg må skynte meg nå som jeg har muligheten. For det kan jeg ikke når jeg er gravid. Elles spiser jeg stortsett spekemat og alt annet jeg veit jeg snart må hold meg unna. Jeg løper raskt rundt hjørner, og ligger på magen for å sove også.

 

Hver mnd gjør vi vårt bidrag så er resten opp til kroppen min. Egentlig er det litt godt å slippe kontrollen. For egentlig er den ikke min i det hele tatt. JEg kan bare gjøre mitt.

 

Lykke til!

[Lillababy]

Hei kjære flotte og gode damer!

 

Utruleg kjekt å logga på å finna så mange svar på innlegget! Tusen takk! Ein merker godt her inne at ein ikkje er aleine! Det gjer godt. For aleine er noko ein lett kan kjenna seg oppi alt dette. I dag var eg verkeleg uroleg. så kontakta eg fotsoneterapeuten min. For deko som ikkje veit det, byrja eg på det på å få kontroll over syklusen min, og for nokre veker sia fekk eg ny fotsoneterapeut. Ho har sjølv strevd med å bli gravid- så ho kom som sendt frå himmelen. Fantastisk å møta ho. Ho fekk ei avbestilling, så eg fekk koma til i dag, så no føler eg meg i betre balanse. Eg og ho snakka litt om dette temaet og. Og at det ikkje berre er våre egne følelser og vårt eget ekstremt sterke ønske om barn som er stressande i denne prosessen. Men også alle dei me har rundt oss. At andre er gravide, og at andre registrer at me ikkje er det. Det å samanlikna seg med andre, og også å føla seg naken under andre sine auger. Føler folk "synes synd" på meg for at eg ikkej er gravid, føler også ( i samanheng med at folk spør så masse) at det er forventa at eg skal vera gravid no. Og samtidig strever eg med misunnelse, og føler eg ser gravide overralt. Eg skal prøva mit tbeste no å slutta å bry meg om dei andre, samanlikna meg. KVca veit eg om kva utfordringar andre kjem til å få i sitt liv?? Og neste gong eg ser ei gravid dame, eller ei som bærer på ein baby, skal eg tenka: Skal tru om det er prøverørsbarn? skal tru om ho har eit godt ekteskap? Og så prøva å fokusera på meg sjølv og mitt liv, og at det som skal skje med oss, vil skje i rett tid (Lillefie, bra innlegg! ) Sender denen no, så den ikkje blir sletta, og skriv vidare etterpå

[Lillababy]

Eg las i dag at stresset ved å vera ufrivillig barnløs er målt til å kunna vera sterkare enn i krig og ved døsfall og kreftsjukdom mm. Og Lurifax, då syns eg det er godt å lesa det du skriv. Det handlar vel om å akseptera heile oss sjølv, alle følelsane. Det er faktisk det verste eg hører dette med at me må prøva å slappa av. Og aller verst er det når familiemedlemmer seier det - familimedlemmer med barn, som me er tanter for og tar oss av, mens me sjølv går barnlause. (eg veit at dei berre meiner godt, og ikkje kan hjelpa for at dei ikkje veit betre) Men det er så sårt det der. Føler at dei tenker "nei, ikkje rart ho ikkje blir gravid slik som ho stresser, hadde det vore meg så hadde eg blitt gravid raskt, for eg er jo ein gansek avslappa person, som tar ting som det kjem. Ikkje hadde eg hatt tid til å tenka på det heller, så travel som eg er. Det hadde nok gått av seg sjølv" Men kanskej er det ingen som tenker slik, men eg innbiller meg det iallefall like fullt, og eg trur også at nokon faktisk tenker slik. Det MÅ eg slutta å bry meg om!

 

Anna t: Tusen takk for dei avsluttande orda i innlegget ditt. Det var rørande. Tenkt at du viser slik omsorg for meg når du sjølv nett har mista. Sender ein ekstra klem til deg, gull-jenta!

 

Verpesyk: Me har sex kvar dag. Eg bruakr jo eggl tester og den slo ikkje ut i dag, men for sikekrhetsskuld, så gjer me det likevel. Ang. befruktsningspille; tenker 2012 er pergotimeåret for meg! Skal snakka med gyn om det på utredningstime 22. des!

 

Grønnsakshagen: Trist det du skreiv. Forstår sårheten din,forferdeleg at du har venta så lenge, og forferdeleg å bekymr aseg for fruktbarhet og alder. Eg kjenenr på det og. Har kanskej spurt før. Men utredning?

 

Arie: Det su skriv om kontroll er veldig bra. Det er et kjempeviktig poeng/ og ei hard leksa å læra: Me har faktisk ikkje kontroll over dette! Det er rett og slett ut av vår kontroll. Me kan planlegga til me blir blå i fjeset og vera ekspert planleggarar p åalt mulig i livet, men dette kan me ikkje kontrollera! Me kan berre gjera vårt beste- ha sex til riktig tid, og la resten fara.

 

 

[Lillababy]

Og veit de kva eg finn håp i og smiler litt av om dagen- faktisk sammen med mannen min??

 

Sjå for deko ei jente som går til helsesøster, eller til legen og seier " Eg er så bekymra, eg har hatt ubeskytta seg i mi eggløysingsveke, er det nokon fare for at eg blir gravid????!!!"

 

Så sier legen til den fortvila jetna som er livredd ho er gravid. Har du gjort noko av følgande:

 

Drukke kaffi eller cola, evt. pepsi max

Glømt å ta vitaminer

Vært i syden, eller i det heile tatt flydd

Tenkt på graviditet

Sove dårleg

Trent aerobic,

Sprunge til bussen

Farga håret el stripa håret

Smurt deg inn med bodylotion med parabener

sprunge i trappene

Sat du oppå mannen din då de hadde sex

bada i basseng/ vore i badstu

Ete masse sukker

Krangla med nokon

glømt å drikka hostesaft

tatt paracet eller ibux

STått på konsert i mange timar

tissa du etter de hadde sex, eller på nokon måte bevega deg før det vår gått ein halv time?

(osv osv)

 

"Ja, klart det" svarer jenta.

 

Legen: "Ingen fare- viss du gjer noko av dette, då kan du igrunn berre kutta all prevensjon og ha så masse ubeskytta seg som du vil utan å bli gravid"

 

:)

 

Til tross for (altfor) mange skuffelser: Me har ubeskytta sex i vår eggløsningsperiode, ME KAN FAKTISK RISIKERA Å BLI GRAVIDE, DAMER!!!!!!!

 

Ein god klem til alle deko andre damer med frykt og redsel. Måtte me tiltross for den bli veldig gravide- samtlige- snart!

 

 

[*Kleopatra]

Herlig innlegg, Lilla80! Fikk meg en god latter:)) Jammen en stor risiko vi utsetter oss for ja;)

 

 

 

 

[Bergen87]

Utrolig mangen gode innlegg..

Blir faktisk beroliget av å lese, føler mer for å slappe litt mer av, og la naturen gjøre sin gang..

Som skrevet her, vi har jo ikke kontroll over dette, og vi kan jo bare gjøre vårt beste

 

[grønnsakshagen]

Mange kloke ord :-) Tenker at jeg er heldig som har verdens snilleste, morsomste og flotteste mann, familie jeg bryr meg om, en god jobb der jeg trives, gode venner.... Når man leser på anonym om alle de som sliter med alt annet, men har barn, så er ikke livet så verst med tanke på det vi allerede har. Adopsjon er et fullverdig alternativ for oss begge, men det tar jo så himla lang tid, både før førstemann og før andremann..

 

Nei, nå må jeg slutte å tenke dype tanker og heller komme meg tilbake til jobben igjen... ;-)

[Bonanza]

Hei på dere;

Lilla80: jeg har det også slik som deg.... Og det er slitsomt.. Føler meg desperat, livredd for å ikke få lagt inn aksjer til rett tid osv. Så blir det alltid hindringer på veien som ødelegger den GODT gjennomtenkte planen jeg hadde for best mulighet for unnfangelse.. Vel, synes du formulerer deg veldig godt iallefall, og mange kloke ord i denne tråden du startet. Godt med litt oppmuntring. Selv fikk jeg TR nå 1 des, 4 dager før ikm, men snart må det være vår tur....:-)

[Lillababy]

Kjære deg prinsesse05. Takk for fin tilbakemelding Leit at du og har det slik, og godt me er fleire som deler... Denne dagen har starta med gråt. Ringte til mamma som trøsta, så no har eg komt meg opp og skal starta dagen.Føles krenkande at kroppen min enno ikkje virker et halvt år etter utskrapinga. Eggløsning kom ikkje denne veka. Og det kjennes ikkje som den er på vei heller. Er veldig trist i dag.Og at denne eggløsninga uteblei får mange ringvikrningar på korleis eg hadde lagt opp neste pp, som no utgår på grunn av hans jobb. Og frå januar byrjar dei 8 gravide venninnene mine å føda jamnt utover, januar, februar, februar, mars, april, mai, juni, juni osv osv.

 

Huff no vart det ikkje så masse oppmuntring her. no kjem det fram alt som ligg bak overskirfta . Men ønske iallefall deg og alle andre på tråden masse lykke til!!!

 

Stor klem frå meg.