Ventetiden endelig over - 11 dager på overtid

[Eplebiten]

24.11.11 ble jeg endelig mamma til en nydelig liten jente.

Begynte 21.00 ca med sterke kynnere og menssmerter som kom regelmessig. Kl. 02.00 dro vi til kk.

 

Var en relativt kjapp og vond fødsel og jeg ble i grunnen ganske skremt av hele opplevelsen.

Når jeg ble sjekket halv 3 hadde jeg 3 cm åpning. Kl. 07.44 gikk vannet, som var misfarget. Kl. 08.16 var hun ute.

Var ganske hektisk på slutten med 2 jordmødre, en barnepleier, en student og en lege. Fikk ikke med meg alvoret der og da, noe jeg er veldig glad for. Men babyen hadde veldig høy puls og navlesnoren rundt halsen. Hadde jeg ikke fått hun ut der og da, måtte de ha tatt henne ut med tang.

Pga hastverk på slutten revnet jeg en del, og måtte på operasjonssalen å sy.

 

Nå er vi kommet hjem og prøver å kose oss så mye som mulig. Fødselen, stingene, ammingen har ødelagt litt for barseltiden føler jeg. Og at babyen faktisk er min, hun som har lagt i magen min i 9mnd, ikke bare er her på besøk er rart. Men jeg koser meg også og prøver å nyte tiden så godt som mulig.

[Underveis -->]

Gratulerer med vesla! Nei, det er ikke bare bare med fødsel, og tiden etterpå kan være en prøvelse. Ikke forvent eller tro at alle har det glitrende etter fødsel og får til alt og at morsfølelsen er overveldende lykkelig. Du er ikke alene, og det ER LOV å ikke ha det bra. Bare sørg for å snakk med jordmor eller noen (hvemsomhelst) før det går for langt.

 

Når det kommer til fødselsopplevelsen, så kan jeg vel kjenne meg litt igjen der. Rask fødsel er heftige saker, og når man revner så husker man det jo også rimelig godt etterpå :-P Jeg måtte ikke på operasjonssalen, men det tok noen uker før jeg kunne sitte og gå normalt. Tankene om barnet som er stresset kom også hos meg i etterkant, og da har man jo også veldig god tid til å tenke på det, dessverre.

 

Mitt beste råd er å ta tiden til hjelp, si nei til besøk om du ikke vil og bearbeid opplevelsen. Det tar nok litt tid, men jeg sitter nå her jeg, gravid i 7. måned og skal forsøke det hele på nytt. Jeg skal dog ha en fødselsforberedende samtale på sykehuset ;-)

 

Lykke til!

[strikkedilla]

Gratulerer med vesla! Skriver under på det hun over sier. Snakk med folk om hvordan du har det og hvilke følelser du har.

 

Selv hadde jeg en rask fødsel sist med rommet fullt av folk på slutten. De mistet fosterlyden under mine rier og de menta at hun begynte å bli sliten. Heldigvis var alt i orden da hun kom, men det føltes ganske skremmende da de (ikke mannen min) klippet navlestrengen og løp inn på naborommet med henne. Det var noen lange sekunder til vi hørte henne skrike!

 

Jeg tror ikke min fødsel var like dramatisk som din, men jeg var hvertfall fryktelig sliten i tiden etterpå. Jeg orket lite besøk på føden og var veldig glad for at min familie (som bor langt unna og derfor må bo hos oss når de er på besøk) ikke kom før ca 14 dager etterpå. Da hadde mannen min og jeg hatt tid til å bli litt kjent med jenta og hatt tid til å komme oss litt ovenpå igjen!

 

Lykke til med tiden som kommer!