Samsoving fører til mer amming om natta?

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

Det er helt utrolig hvordan alle ser ut til å ha meninger om hvor ofte jeg skal gi mat til babyen min.

 

Jeg har en baby på snart 4 uker som spiser, spiser og spiser. De første ukene plaget det meg litt siden ammingen var grusom smertefull. Nå er jeg vant til det... Jeg ammer ca 15-20 ganger i døgnet og ofte er det bare rundt 25 minutter mellom ammingene. Han sover stort sett ikke lengre enn max halvannen time i strekk, så det blir mye amming også på natta. Min mor og svigermor sier at det ikke kan stemme at han faktisk er sulten og jeg har vært nødt til å pine meg gjennom deres forsøk på å bysse han til ro (uten at de lykkes), Jeg gir han brystet når han krever det (gutten er en liten hissigpropp og han hyler før han åpner øynene) og jeg synes nettene går greit i og med at jeg sovner momentant når han sovner, jeg sover dypt og våkner momentant når han våkner.

 

Kantinedama på jobben til mannen min mente han så trøtt ut i dag og at barnet ikke burde sove i samme seng som oss lengre fordi han "tydelig våknet så ofte pga lukta av melka til mor"! Mannen sender epost hjem om at babyen bør sove i egen seng fra i dag av, mens jeg sender en litt streng epost tilbake om at babyen og jeg samsover i dobbeltsengen også i de neste nettene, men at jeg kan re opp på gjesterommet til mannen...

 

Etter at jeg sendte eposten, begynner selvsagt tvilen å komme. Greit nok, mye av dagen sitter jeg og ammer. Regnet ut all tiden jeg satt med gutten på brystet en dag her og kom til nesten 10 timer. Samtidig er dette kun en liten periode i livet vårt og gutten vokser og har det bra!!!

 

Her inne er det mange erfarne mødre. Har dere noen synspunkter?

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

PS! Babyen sover generelt veldig lite på dagene, og ligger ofte våken mellom ammingene. Jeg har vært i tvil om at han får i seg for mye av den tynne formelken og for lite av "fløten", men nå får han drikke fra samme brystet i rundt 3 timer før vi bytter. Han er veldig sugevillig og jeg har mye melk... En ammehjelper ga han nesten 100 ml pumpet morsmelk da han var 2 uker gammel, og han svelget det unna på 4 minutter. 25 minutter etterpå hylte han etter mer mat... Pappaen til gutten spiser også konstant og er tynn som en strek, så babyen har vel arvet pappas forbrenning...

[Februarmamma 2011 og 14?]

Så typisk at alle andre skal ha meninger om dette! Jeg syns du gjør helt rett i å la babyen styre dette.

 

Hos oss var det litt omvendt de første ukene. Jeg trudde jeg måtte la han vente 2 timer mellom måltidene og kunne ikke skjønne at han var sulten så ofte. Mannen min lanserte gang på gang at "han vil nok ha pupp" og jeg irriterte meg grønn over at han hadde rett.

Viste seg under veiing at han ikke hadde gått opp så mye i vekt, så etter det la jeg ham til hver gang han skrek (ca 1,5 timer fra start til start amming, og det varte helt til 3,5 måneder). Noen ganger var han sikkert bare trøtt, men det funket som sovemedisin også så hvorfor ikke.

 

Jeg trur ikke de våkner oftere på grunn av at du ligger nære i den alderen, men hvis du er komfortabel med det så kan dere jo prøve å la ham ligge i egen seng på rommet deres. Dere finner nok en løsning, men dette skal ingen andre enn du, babyen og mannen din leve med så dere to må finne ut av hva som fungerer. Viktigst er at alle får sove.

 

(Min sov dog veldig lenge om natta, så det problemet hadde vi ikke)

[MiraculixGRAVID]

Hei på deg :-)

 

Jeg er ingen "erfaren mor" , fikk min første for snart 7 mnd siden, men jeg kan iallefall gi deg min mening. Jeg husker de første ukene her var veldig likt det du beskriver, syntes jeg satt fremme med puppene hele iden, mens den lille hang på ;-) Jeg har aldri hatt problemer med at det er vondt og amme, så det gikk jo stort sett greit, men man følte seg til tider VELDIG som en mor ;-) Hehe. Jeg fikk beskjed fra alle om å legge han til brystet så ofte som mulig for å sikre en god melkeproduskjon, og det gjorde jeg. Jeg har aldri hatt veldig mye melk, men tydeligvis nok til å holde han fornøyd for han har aldri klaget pga for lite mat.

 

Jeg pleide å stå opp å amme han på natta, og legge han i egen seng, men etter noen uker fant jeg ut at det beste var å legge han til hos oss - dermed sover jeg gjerne igjennom ammingene, og det går omtrent av seg selv ;-) Det blir mer amming, det gjør det. Det fordi jeg gir han pupp omtrent automatisk bare jeg hører ett lite kvepp. Samtid føler jeg mer mer uthvilt fordi jeg slipper å stå opp og våkne skikkelig til.

 

Min erfaring er at barna regulerer ammingen selv. Av gammel vane legger jeg han til oftere enn han selv trenger det nå, og da viser han bare at han er uinnteressert i brystet. Nå har vi jo også startet med fast føde, og ammingene blir sjeldnere.

 

Jeg tror du skal følge det du føler er best for deg å barnet ditt. Tror ikke man kan være firkantet på så små barn. Kanskje han også er ute etter nærheten det er å ligge inntil mammas trygge bryst og dekker behovet sitt på det. Alle barn er jo så forskjellige.

 

Håper du finner ut av hva som er best for deg da :-)

 

 

[Knotten & lille persille]

Sånn er det de første ukene. Alle mine 3 har krevd pupp ofte de første 6-7 ukene. Noen ganger fordi de er sultne og noen ganger for kos og nærhet. Om ikke du er nevneverdig plaget av det så ville jeg latt han die når han vil.

 

Min lille er nå 11 uker og jeg ammer fortsatt 10 ganger om dagen, men bare 1 gang om natten.....og vi samsover. Hun sover nå ca 6-7 timer i strekk, får mat og sover videre 3-4 timer. Mannen min har flyttet inn på gjesterommet og det er helt greit. På den måten ligger jeg ikke inntil lille om natten og sover derfor bedre. Når vi skal flytte babyen på eget rom kommer mannen tilbake, i mellomtiden "besøker" vi hverandre innimellom og det fungerer ihvertfall for oss:)

 

lykke til med valget, gjør det som føles tryggest for deg du.

[81-Mamma<3<3]

Følg det som er best for deg ja!!! Det er tross alt du som må stå til ansvar for de valg du gjør! Da er det viktig at det kjennes riktig, og at man ikke lar seg overtale.

Så lenge det ikke plager deg så amm i vei! Kan hende det endrer seg etterhvert. Er jo uansett ikke sååå lenge de bare skal ha morsmelk heller!

Ang samsoving så våkner iallefall mi jente mer når hun ligger alene enn når hun ligger m meg! Så igjen: gjør som du føler er best!!!

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

Takk for svar til dere alle!

 

Ja, jeg får stole på at babyen selv klarer å regulere hvor mye mat han trenger :-) Jeg kommer til å høre mer på han enn (velmenende) svigermødre!!

 

Jeg er uansett sengeliggende etter fødsel enda (brudd i halebein samt prolaps), så da kan jeg like godt ligge her med puppene ute ;-)

[Gjest Baby♡Lykke]

Min erfaring er at det er sånn i starten, og så går det seg til etterhvert.

Jeg hadde babyen i sengen ved siden av meg de første ukene. Mannen sov på gjestesengen.

Syns det var en grei løsning. Syns ikke det ble noe mer amming av den grunn. Etterhvert sov babyen 5 timer i strekk. Syns heller det virket som babyen ble tryggere av det. Etter 3 uker kunne jeg flytte baby over i sin seng. Bruk magefølelsen, og du og mannen din finner sikkert løsninger som passer for dere.