Samsover dere?

[zassy☆]

Leste nettopp en artikkel på babyverden om samsoving og at en forsker mener barn burde samsove til de er 3-4 år pga fordeler, bedre søvn, bedre for hjertet osv osv. (se på babyverden for artikkel)

 

Samsover dere og hvor gammel er barnet?

 

Her ligger jenta halve natta i vugga og halve natta i senga med oss og vi koser oss med det hun er bare 3,5 mnd ca, men jeg tenker jo at når hun blir større vil jeg at hun skal sove mest for seg selv..samtidig så virker det som samsoving fører til mye trygghet for barna og en god nærhet mellom oss foreldrene og barnet Hun sover også veldig godt sammen med oss både dag og natt og mer urolig alene.

 

Hvor lenge ønsker du evt å samsove og hvorfor?

 

[2,5barn+1engel]

Første 3 månedene ble det masse samsoving da vesla aldri ville ligge i egen seng.. vi la henne over da hun sovnet... men våknet alltid etter en time el to..

Fra hun bikket ca 3,5-4 mnd så sov hun plutselig 10-12 timer i egen seng uten mat el noen lyd av noe slag.. så ble ingen samsoving da.. Slik holdt hun på til nå siste uka ( nå er hun snart 8 mnd). Nå vil hun ikke sove i egen seng, så hun sovner i sengen vår så flytte vi henne over.. så sover hun 5-6 timer før hun våkner med et hyl og hun havner opp i sengen vår igjen..

Hun sover egentlig på egent rom, har gjort det siste 2 månedene..

 

Har egentlig ikke noe imot å ha henne i senge, for hun er kjempe kosette..MEN hun har begynt å ligge så sinsykt urolig.. ligger her og der over alt.. plutselig kjenner du en fot, så er det rumpa, så får du plutselig en arm i tryne.. og hun presser meg nesten ut av sengen... MEn utennom det så er det veldig koselig å ha henne isengen.. hehe..

 

Håper hun etter hvert igjen vil sove i sin egen seng igjen..

[Mikkemafian]

Samsov aldri med førstemann, noe jeg angrer på, fordi det var et strev å få henne til å sove, og når hun hadde fått mat om natten, våknet hun med en gang hun ble lagt over i sengen sin, og så var sirkuset igang igjen. Hadde fått så utrolig mye mer søvn hvis hun bare hadde fått ligge;)

 

Nr to sov ikke en natt i sin egen seng før hun var 6 mnd, fordi jeg sovnet mens hun fikk mat. Så da ble hun liggende.. Hun ble flyttet på eget rom da hun var 6 mnd, og har ligget der siden.

 

Minste sover som oftest deler av natten hos oss, men hun kan også legges tilbake hvis jeg fremdeles er våken.

 

Hun kommer til å bli lagt på eget rom når denne metoden ikke funker for oss lenger;) Jeg har problemer med å sove med større barn i sengen, så når hun blir urolig, blir det nok slutt på kosen for henne også.. Men dette er sistemann, så hun kan nok tjene litt på det, for det er ikke sikkert at mor klarer å slutte med denne koooosen så tidlig denne gangen, når jeg vet at det er siste gang;)

[Tauriel]

Nei her ligger hun i egen seng. De gangene hun har sovet i min seng har jeg nesten ikke kunne sove, hun smyger seg inntil ryggen min hvis jeg sovner. Våknet i tide en gang når jeg snudde meg, kjente noe uvant bak meg og det var jentungen :/

 

Så i frykt for å klemme henne flat tørr jeg ikke

[Liaes]

Jepp! Vi samsover! vi skulle egentlig ikke da, men det bare ble slik.. gutten sov i egen seng til han var nesten 1 mnd, men da flyttet vi så av enkelhetsgrunner så sov han bare i vår seng en stund.. Nå er han 4,5 mnd og sengen hans er fortsatt ikke ordnet til etter flyttingen..

men vi koser oss med samsovingen og alle tre sover godt! Gutten sover for det meste 12 timer sammenhengende og kunne sikkert godt ha sovet i egen seng, men er jo ikke sikkert han hadde sovet så godt da!

 

Vi har ikke planer om hvor lenge vi skal samsove, men har sagt det slik at så lenge han legger seg og sover alene i senga før vi legger oss, så kan han få sove der! Kun fordi vi vil at han skal greie og sove alene..

[Cado1]

Vi samsover også, gutten min er 10 uker og nekter og sove i egen seng. Han har kolikk og gråter en del men roer seg fort hvis han får sove inntil brystet. Jeg håper at han snart vil sove i egen seng, då dette går utover "voksentiden" om kvelden.

[Februarmamma 2011 og 14?]

Hei. Lillemann sov i krybbe på vårt rom frem til 4 mnd da han flyttet inn i egen seng på eget rom. Akkurat da var det noe som skulle til for at vi alle skulle sove bedre. Har deretter alltid begynt natta på rommet sitt og blitt lagt tilbake etter amming i senga si. Unntaket har vært siste nattamming i 5-tiden, da han gjerne var litt vanskelig å legge ned igjen - fikk bli med inn til mor så vi begge koste oss med "sovmorgen" til 7-tiden.

 

Når jeg skulle begynne i jobb ved 8,5 måneder nattammet vi fortsatt, og vi bestemte oss for å samsove siden jeg da ville få mere søvn og minsten ville få nok mamma-nærhet. (Utsatte planlagt nattavvenning for at det ikke skulle bli så mye på en gang). Selv pappaen syns det er litt koselig å ligge alle 3. Det har dog oppstått et lite problem, og det er at lillemann gjør alt han kan for å slippe sovne i senga si på kvelden. Dvs han sovner gjerne på fanget, blir båret i seng og våkner etter en liten time. Holder seg så våken til vi skal gå og legge oss i 22-tiden. Det forkludrer også morgenammingen, siden jeg må dra på jobb før han våkner...

[Februarmamma 2011 og 14?]

Men for å svare på spørsmålet så samsover vi nok noen måneder til hvis det er det som skal til. Håper han vokser det av seg selv, hvis ikke får vi ta kampen når han har passert året (eventuelt til han er godt etablert i barnehagen).

 

Maria

[solfrøken-♂♂♂]

Mini på 6 dager er så kald at han ikke vil/får sove i kurven sin... (er 18-19 grader på rommet) så han soer med oss i senga... Han kryper faktisk inntil en varm kropp hvis han ligger litt unna.....

 

Men kommer nok ikke til å samsove til 3-4 år... Da hadde jeg blitt gal!!! Tror vi samsov med de to andre til de var rundt 6-9 mnd =) =)

[miepia30]

Snuppa mi legges i bedside crib som står kliss inntil foreldre senga. Hun legges i 19-20 tida. Går supert. Så vekker jeg henne 23-24 når vi legger oss og ammer da. Legges tilbake i criben. Men på neste nattmåltid rundt 4 er jeg så trøtt at vi sovner mens jeg ammer. Så hun sover halve natta mi inntil meg. Deilig det. Men jeg sover ikke like tungt da så er avhengig av de 4 timene sammenhengende søvn jeg har første del av natta. Når hun slutter med nattpupp (planen er rundt 7-8 mnd) blir det også slutt på å sove i vår seng.

[Vilruge]

Vi samsov til lillemor var nesten 3 mnd. Da "gikk det over" av seg selv, og nå vil hun bare sove i egen seng eller evnt vogn med bamsene (har to faste sovebamser i senga, den minste av disse er også med i vogna) sine. Jeg har forsøkt å ta henne opp i senga mi om morgenen for å få hvile/sove litt, men hun slapper ikke skikkelig av der lenger. Jeg fikk masse advarsler om at vi aldri måtte finne på å samsove da babyen aldri kom til å lære å sove alene osv. Nå er jeg kjempeglad for at vi gjorde det i starten, og selvsagt takknemmelig for at overgangen til egen seng (som står rett ved siden av min) gikk så fint =)

[Light of my life]

Litt samme situasjon som deg Zassy. Snuppa sover halve natten i egen seng på rommet vårt og halve natten (eller morgenen da) i senga sammen med oss (tar henne opp til amming mellom 5 og 8 en gang og da blir hun i senga vår frem til vi står opp i 10-11 tiden).

 

Veldig kos å ha henne i senga inntil meg, men jeg sover veldig dårlig når hun ligger der. Både fordi jeg er redd for å legge meg oppå henne i søvne, og fordi den lille kroppen "bråker" helt utrolig mye i søvne (he he søtt da).

[abella]

Nei. Har ikke samsovet med noen av mine barn da jeg sover kjempedårlig med barn i senga. Begge har sovet godt i egen seng så har aldri hatt noe problem med det. Og så passer vi på å gi masse kos og nærhet på dagtid. Vesla bodde oppå brystet mitt fra tidlig morgen til seine kveld de seks første ukene.

[BareMeg73]

Snuppa her er 5 mnd. Vi samsover og har alltid gjort det. Hun "vil ikke" sove alene. Og jeg klarer rett og slett ikke å legge henne i egen seng og la henne gråte seg i søvn... Bakdelen med dette for vår del er at hun ikke sover uten meg ved siden av seg i det hele tatt. Går jeg ut av sena (smyger meg ut av senga) så våkner hun med en gang. Dette gjelder både på dagen og kvelden. Så det er litt stress for meg. Men bortsett fra det koser vi oss med å sove sammen alle 3 :-)

[El1]

Vi har aldri samsovet men jeg har ikke ammet. Først sov han i vogna, så i en vugge og nå i sprinkelseng på eget rom. Han er straks 11 mnd. Han er veldig enkel å legge, ikke noe tull og de gangene han må ha flaske om natta får han det i senga. Jeg er kjempeglad for at jeg får ha min egen seng i fred

[Flaggermusa]

Nei, vil ikke kalle det samsoving. Men når mannen stikker på jobb kl 06.30 så tar jeg mini på 10 mnd oppi senga til meg for en flaske og soving ett par timer

Han har aldri ligget hele natta i senga sammen med oss utenom en gang når han var urolig pga tannebissene.

Når han spiste på natta stod jeg opp og ga han flaske så la jeg han bare i senga igjen og han sovnet fint med en gang.

[zassy☆]

Hei weegirl høres ut som vi har det ganske likt, legger henne rundt 20 jeg (blir av og til 21) enn du? og får da mat igjen som regel kl 3 eller 5 og så rundt 8-9, står ikke opp før 10-11 vi heller, herlig da!

 

Har noen ganger lagt henne tilbake i vugga etter første nattmåltid og hun sover fint der til neste måltid, men synes det er kos å ha henne i senga også. Men det er klart, min egen søvn blir nok bedre når hun ligger i vugga, deilig at hun kan ligge alene på natten da hun er som en klegg på dagtid, skulle tro jeg ville bruke den pustepausen til å ha alenetid, men rekker faktisk å savne henne, hehe.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg har samsovet mye med begge jentene mine=) Synes det er veldig koselig og også veldig praktisk når man ammer, styrer med nattevåk osv (deilig å slippe å fly ut og inn av senga hele natta:)

 

Lillesøster er nå 14 mnd gammel og sover fint i sin egen seng første halvdel av natta, og så tar jeg henne bare over i senga vår når hun småvåkner midt på natta en gang (ofte mellom kl 01- 03 ). Hun våkner ikke helt, men skriker i søvne og må roes ned for å sove videre, så da tar jeg henne likesågodt med meg inn til senga vår og så snorker vi videre sammen der:)

 

Hvis hun ikke våkner iløpet av natta sover hun såklart hele natta i egen seng, men ulempen med det er at da våkner hun gjerne en times tid tidligere enn det hun ville gjort oppi vår seng, så jeg foretrekker faktisk å ha henne hos meg hehe;) Så dette med avvenning vil nok ikke bli noe problem, og det var det ikke med storesøstern heller (med henne samsov jeg litt i perioder til og fra, helt til hun fikk sitt eget rom rett før hun ble 2 år gammel).

 

Jeg sover kjempegodt med barn i senga mi, og ser egentlig ingen ulemper med det i det hele tatt. I alle land til alle tider har jo foreldre sovet sammen med barna sine, så det er jo egentlig den mest naturlige ting i verden! Nesten så jeg synes det er litt synd at det så mye fokus på å sove hele natta i egen seng helt fra de er bittesmå- at det liksom er idealet og så er man liksom en litt dårligere forelder hvis man ikke "klarer" dette (ihvertfall ifølge diverse helsesøstre kan det virke som). Nei, dette synes jeg er veldig snodig, for hva er vel koseligere enn å kjenne den varme lille bylten sovende ved siden av seg, og bli vekket av to små hender som dasker deg i ansiktet og som gir deg et stort og fornøyd morgensmask på kinnet Samsoving har også flere fordeler, som nevnt over her, og her står det litt mer om dette;

 

http://www.sovlillebaby.com/fordeler.htm

 

[Light of my life]

Ja, det er superdeilig og koselig med de sene morgenene - vi koooser oss, og mammahjertet smelter fullstendig når hun våkner ved siden av meg og smiler bredt når hun ser meg <3

 

Eneste laberet er at dagene blir så korte.... Vi kommer oss liksom ikke ut av døra før det begynner å mørkne....

 

Vi prøver å innføre 21 som leggetid, men de fleste kveldene sovner hun ikke før rundt midnatt. Hun er bare 8 uker så foreløpig gidder vi ikke styre så mye med det. Vil hun ikke legge seg får hun kose på sofaen med oss til hun blir trøtt Litt avhengig av hvor sliten hun er selvfølgelig, i går var vi i barnebursdag med masse folk så da var hun tydelig sliten når vi kom hjem og sovnet som en sten 21:30 og rørte ikke på seg før 5 om morgenen. Føler vi er veldig heldige som har en baby som sover så lenge i strekk de fleste netter!

 

Vi har også en sjelden gang de tilfellenene hvor hun våkner tidligere og er sulten (2-3 tiden), og da har jeg noen ganger lagt henne tilbake i egen seng slik at mor får litt kvalitetssøvn

 

 

[81-Mamma<3<3]

Samsover nå med nr 2. Nr 1 har vi samsovet litt av og på med (hun er to år nå). Faren går inn og legger seg med henne hvis hun våkner om natta. Noe som skjer ganske ofte.

Vi har ingen plan på hvor lenge vi skal samsove med babyen, tar det litt som det kommer. Sover hun greit i egen seng kan hun godt sove der, men hittil våkner hun bare og vil ligge m meg.

 

Vi har tatt av bunnen på senga vår, så madrassene ligger rett på gulvet. Dette for å forhindre at babyen faller ut! (nr1 krøp nemlig ut (falt ned) ganske tidlig).

Ellers ligger jeg med nattskjorte slik at jeg ikke fryser og drar dyna helt opp mens jeg sover!

Jeg snur meg i søvne og våkner ofte med babyen bak ryggen, men føler ikke det er noe probl! Skal godt gjøres å klare å sove oppå en baby! Babyer skriker jo også hvis de får vondt! (så noen i tråden her bekymret seg for å sove med babyen).

 

Enig i at det er naturlig å sove m barnet! Dyr sover også sammen, gjerne i klynger! Vi har en plan om å legge lillesøster sammen med storesøster når hun blir stor nok. Da får de varmen og kosen med å ha hverandre.

[Gjest Baby♡Lykke]

De første 3 ukene samsov vi. Men etter det var det bare å legge babyen i sengen sin. Da syns jeg det er like greit at han blir vant til å sove i sin seng.