min historie, håper den kan gi håp

[kleika]

hej allesammen

jeg var fast herinne og på mistet-gravid på nytt fra 2004-2006.

jeg blev gravid ved et uheld i 2002 og fikk mitt første barn i 2003 som 24 årig uten problemer.

da vi så bestemte oss for å få nr 2 kom problemerne.

jeg ble fort gravid, dette har aldrig vært noe problem, men oplevde en ma i uke 11,sorgen var stor og helsevesenets behandling av oss absolut grusom. Vi var til ultralyd fredag og fikk kontant beskjed på at der ikke fantes liv,da jeg så begynner å gråte blir personalet helt perpleks dette er jo ikke noe spesielt for dem,fikk beskjed på at dette skjer ofte og ingen grunn til å ta sånn på vei. får så time til utskrapning mandag morgen kl 8.00 og skal møte fastende.

da jeg ankommer kvinneklinikken er der stor pågang og ender med å sitte i 8 timer på venteværelset sammen med gravide kvinner der skal ha ultralyd og høygravide,tortur i mine øyne.

da jeg endelig blir kalt inn går abortene som på et rullebånd og da jeg vågner ligger vi 10 mennesker i samme rom der har fått foretatt inngrebet,jeg får en brødskive og en tlf i hånden med en gang og beskjed på å ringe noen der kan hente meg og ta vare på meg de neste par dagene.

Denne grusomme behandlingen glemmer jeg aldrig noensinne.

 

de neste 2 årene oplevde jeg så 2 sa mere,og fikk tid til utredning.

rett etter siste sa altså uten noen menses i mellomtiden brukte vi ikke beskyttelse og blir så gravid igjen(hadde bare sex 2 gange)

husker jeg astte meg ned i dusjen og grått i en halv time var jo absolut ikke planen det her.

her tok legen min så takk og sykemeldte meg fra dag 1 med crinone, etter et komplisert svangerskap,med en kraftig blødning i uke 9, lekkede fostervann fra uke 18 og innlagt 3 gange med prematurrier fra uke 24 fødte jeg 3 dage før termin en sunn og velskapt gutt.

i dette svangeskap var jeg sengeliggene hele tiden,ingen sex og redselsslagen konstant, ble faktisk gråhåret i svangeskapet som 28 om det var hormonerne eller angsten kan jo diskuteres ;-)

 

Jeg har altid ønsket meg 3 barn, men etter alt dette var vi klart enige om at en sådan omgang igjen orkede vi ikke og vi hadde jo vært utrolig heldige velsignede med 2 skjønne friske gutter som var det verdt,men det var jo heller ikke sikkert vi ville være heldige igjen.

 

Da jeg sliter med prevensjon , ble vi enige om at mannen skulle sterilisere seg her i juni i år, 2 dage før hans samtale hos legen finner vi ut av jeg er gravid igjen endda en gang ikke planlagt, og endda engang begynner jeg faktisk å grine er ikke morsomt å bli gravid for å miste.

Å fjerne den var selvfølgelig uaktuelt og angsten er tilbake, prøvde alt denne gangen for ikke å legge mitt liv om, fortalt det ikke til barna før etter 12 uker,sykemeldte meg ikke og legen nektede å gi meg crinone

så var egentlig innstilt på at det nokk ikke gikk.

nå er jeg 30 uker på vei og bortsett fra den uønskede bekkenløsning, og en tur på sykehuset med prematurier har alt gått som en vanlig planlagt graviditet, jeg er stadig redd innimellom og utrolig forsiktig feks tør ikke ha sex,og til forskjell fra de fleste andre har jeg ikke barneværelset klart endda,men jeg er begynt å glede meg, føler jeg har ramt jackpotten,gravid ved et uheld igjen alt er greit og det er en jente denne gangen, prosentsjansen for alt dette virkede veldig liten i sommers.

 

Jeg vet mange ikke er så heldige som meg å ser mennesker herinne der har mistet utrolig mange gange, det er noe av det tøffeste jeg selv har vært igjennom og forstår godt hvorfor mange gir op, som dere sikkert kan lese utifra min historie sitter disse oplevelser stadig dybt i meg og jeg vil aldrig glemme dem.

 

Men jeg jeg vil gjerne at min historie skal gi håp, jeg mener helt klart det har vært verdt det for meg.

 

jeg har vært gravid 6 gange på 9 år og er heldig nokk til ha 2 barn forhåpentligvis 3 i starten av det nye året.

 

nu er jeg ferdig , men til alle dere derute der stadigvekk sliter, det er et mareridt uten like jeg vet det,men det kan lade seg gjøre.

 

Jeg ønsker jer alle lykke til og sender mine varmeste tanker og håper mitt held smitter til dere med ønsket om at dere skal få jeres ønskebarn

i osse.

 

 

 

[Kvitveis]

Så fint at det går bra med deg!

 

Alltid godt med solskinnshistoriar!

 

Sjølv skal eg prøva meg med progesteron og blodfortynnande medisin ved neste graviditet for å sjå om det kan hjelpa på, blir spennande