Ikke alene

[anna t]

Jeg er altså midt oppi min 2. spontanabort på litt over 4 mnd. For meg hjelper det både å skrive og å lese. Det er så mye tanker og spørsmål i denne vonde situasjonen. Blir litt mye å skrive alt her inne på forumet. Så jeg skriver i en blogg. Det er mest for å ha et sted å skrive, det er ikke noe poeng i seg selv for meg om noen leser det.

Men hvis noen syns det kan hjelpe å lese om noen som går gjennom det samme, er det helt greit for meg.

 

http://ensunnkroppiensunnkropp.wordpress.com/

 

 

 

 

[Peispå!]

Hei!

 

Så fin blogg.

Tok en liten titt innom og syntes du var flink til å skrive.

-Til å ordlegge deg og sette ord på de vanskelige følelsene som kommer med en ufrivillig abort.

 

Kjenner meg så godt igjen og da jeg også var midt i den værste stormen, fant jeg trøst i å lese at flere følte det samme som meg.

 

Vet at vi alle reagerer ulikt på slike ting, men jeg sørget...ville ingenting i en periode. Bare ligge apatisk i senga. Hadde mareritt, gledet meg ikke over noe, tenkte, tenkte og tenkte.

 

Fortsatt får jeg frysninger av å "gå tilbake" og "kjenne" på de følelsene jeg hadde da.

Innser at jeg var deprimert.

Heldigvis hadde jeg en superfantastisk lege, og jeg tok noen grep selv også. (priv.spes. i gyn som fulgte meg opp)

 

Heldigvis ble også jeg lett gravid, og på det 3. skulle det skje!

Har i dag en fin-fin gutt på litt over 4 mnd, og heldigvis blekner sorgen over det man mistet.

Håper du lykkes snart, og at du er like heldig som meg:-)

 

Fortsett å skrive, det er god terapi for både deg og til hjelp til andre!

 

Lykke,lykke til:-)

[anna t]

Hei

 

Takk for melding. Så godt å høre at det gikk bra for deg til slutt, akkurat nå er det jo nettopp historier om dem som lykkes på 3. forsøk som hjelper mest. Kos deg masse og tenk så heldig gutten din er som er så indelig ønsket.