Ettåring i barnehagen - erfaringer?

[FrkChihiro]

Omsider løste det seg med barnehageplass for oss, snuppen begynner rett over nyttår og har da akkuratt fylt et år. Og jeg kjenner at det stikker så i samvittigheten, men nå er alt av ferier tynt til det ytterste, så ingen bønn mer. Pappaen skal ta ut gradert perm, så hun skal være der 3,5 dager i uka, men de fulle dagene hun skal være der blir laaange:/

 

Noen som har lyst å fortelle om da deres ettåring startet? Hun er en tillitsfull liten frøken som aldri har hatt noen merkbar seperasjonsangst.. Men allikvel, lange dager og stor avdeling (21 barn). Så håper at det skal gå greit. Men har lyst å høre om hvordan det har gått for andre,

[Pumba78]

Min var gått i to uker nå. Var helt grusomt de første 7 dagene, hun hyyylte som om verden falt i grus, og satte i å hylgråte når jeg hentet henne. Hun er der bare ca 5-6 timer om dagen da. Hjalp lite at det er en mann som jobber der, hun har vært rimelig skeptisk.

 

Nå går det mye bedre, hun sover to timer midt på dagen, spiser to måltider der, og de sier hun har det bra. Har allerede mindre dårlig samvittighet når jeg går, selv om hun hyler da. Dette er en bittelite. Familiebhg, 8 barn og to voksne, alle er ett år (men min er minst).

 

Ser at hun kjedet seg hjemme, og at hun allerede lærer masse av de andre barna.

Der går jo bra med de fleste - en hos oss har brukt 6 uker, de fleste andre var innkjøpt på en uke...

[<3_2gutterogeijente_<3]

Hei:)

 

Jenta mi begynte i bhg når hun var 1 år og vet du hva? Detgikk STRÅLENDE! Ingen sure miner når hun ble levert og hun storkoser seg hele dagen. De sover jo også noen timer iløpet av dagen så de får jo en liten avkobling:)

 

Vi var i bhg med henne ett par ganger i uken i to-tre uker i forkant så hun skulle bli litt trygg på de voksne og selve avdelingen. Vi gikk ikke ifra henne men var der sammmen med henne så hun ble trygg. Dette gjorde nok sitt til at hun fikk en veldig bra start:)

 

Så om dere har muligheten så anvefaler det på det sterkeste:)

 

Masse lykke til med barnehagestart, det går nok veldig bra:)

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Eldstemann her begynte når han var et år. Det gikk veldig greit. Han er ganske reservert av seg, men det gikk veldig fint. De tre første dagene økte vi forsiktig hvor lenge han skulle være i bhg og så var det nær fulle dager på dag 4 og 5. Uka etter gikk veldig fint og da hadde han fulle dager hver dag.

 

Andremann begynte da han var 10.5 mnd. Han hadde vært med å levere og hente storebror i bhg siden han ble født omtrent, så han kjente jo både menneskene og stedet fra før og det gikk helt utrolig lett med bhg-tilvenningen. Ingen hyling og grining i det hele tatt.

 

Tredjemann skal begynne når ho bare er 9.5 mnd. Den sitter litt langt inne kjenner jeg, men sånn ble det denne gangen. Hun er med å levere og hente storebrødrene hver dag, så jeg håper og tror tilvenningen vil gå like bra for henne også

[Irene Adler]

Han var 13 mnd og begynte midt i sesongen, en mnd før jul. Det var helt uproblematisk. Han fant seg fort til rette på de ansattes fang og var veldig opptatt av de andre barna. Etter et par dager strakk han seg etter de ansatte og krabbet opp på fanget når vi leverte. Det var aldri noe gråt i hente/leveresituasjonen. Ikke før nytt bhageår i høst, da lærte han av de nye barna at men skulle gråte når mamma går. Det varte i 4 dager og så var det som før. Han ler av fryd og leger koselyder når vi parkerer foran barnehagen.

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Lillegutt begynte i bhg i september, da var han akkurat 1 år, og det har gått over all forventning!

Jeg gruet meg fælt de siste mnd før permisjonen var over, pga bhg start, men nå ser jeg bare tilbake på den tiden og rister på hodet, det har jo gått så bra!

Den første uka (da vi hadde tilvenning) gikk knirkefritt, han var blid og trygg fra første stund,ingen gråting, ingen problemer. Han sov tilogmed 2 timer i bhg helt fra starten av, og det gikk helt greit at andre la han. Dette var noe jeg hadde gruet meg til, for jeg var sikker på at han kun ville sove i senga hjemme, hvor det var rolig

Den andre uka i bhg gråt han sårt ved levering, men det gikk over før jeg hadde gått ut av døra. Dette vet jeg fordi jeg stod i gangen i ventet helt til jeg hørte han hadde roet seg, og det tok gjerne bare 30 sek. Jeg fikk meldinger hver dag (gjerne bildemeldinger) av særkontakten som beroliget meg med at alt var fint, at han koste seg mye, og hva de gjorde å sånn. Dette syns jeg var veldig koselig at de gjorde! Og ved henting fikk jeg alltid høre at han hadde det kjempe bra, at han var veldig trygg og at han trivdes.

Uke 3 var han ferdig med å gråte ved levering også, da tok han bare matboksen sin, og løp inn på spiserommet og rett i armene på en av de ansatte. Vinket blidt til mammaen sin, og kunne egentlig ikke brydd seg mindre om jeg dro

Nå har han gått der i 3 mnd, og det går fortsatt kjempe bra. Han stortrives og syns det er kjempe kjekt i bhg

Han går bare 3 dager i uka og har korte dager, det hjelper nok mye tror jeg.

 

Det er mange som sier 1 åringer ikke har noe i bhg å gjøre, men dette tror jeg er stor forskjell fra unge til unge.Noen er klare for bhg, andre ikke.. Min unge har det kjempe bra i bhg, og jeg kan gå på jobb med GOD samvittighet og vite at han har det kjempe bra og blir tatt godt vare på.

[FrkChihiro]

Dette var fine greier å høre:) Har hørt litt andre steder og samtlige jeg har snakket med har det gått bra med. Kjenner veldig på at det er siste måneden jeg skal gå hjemme sammen med snuppa, og tror det rett og slett er veldig sårt at det ikke lenger er jeg som skal ha hoveddelen av dagen sammen med henne.

 

Hun er heldigvis en tillitsfull liten frøken, koser seg masse når besteforeldre og tanter/onkler er barnevakt, så innerst inne vet jeg nok at det vil gå bra. Hun var nå veldig søt når vi var på besøk i barnehagen, de minste barna utenom henne er 1,5 år, så hun var så kjempeliten der hun trasket mellom de. Men de ansatte mente at det nesten var en fordel at hun var minst, for da er hun den alle vil passe på og kose med. Så lever litt på den:)

 

Hun bare ble den bittelille babyen min igjen når det faktisk gikk opp for meg at hun snart skal begynne. Så måtte jo gråte en liten skvett da vi var på vei fra barnehagebesøket, for da ble det så virkelig.

 

Tusen takk for tilbakemeldinger:)

[Bad habits har tre små]

Det er vanskelig å si. De aller fleste ettåringer takler det bra, men så er det en liten prosentdel som ikke gjør det. Disse siste vet man lite om, men det gjøres noen studier nå - som jeg synes er veldig interessante (som omhandler tilknytning, stress o.l).

 

I bunn og grunn handler mye om den enkelte barnehage, og avdeling. Når så små barn begynner i barnehage, er det viktig at de klarer å knytte seg til èn person i begynnelsen (noen barnehager velger å ikke bruke tilknytningsperson på de minste.... noe som er riv ruskende galt). Når barnet har blitt trygg på denne ene personen, kan det forsiktig begynne å bli kjent med gruppen (dvs trygg på de andre barna og på de andre voksne). Det er viktig at de voksne på avdelingen er sensitive og forståelsesfulle ift barnets tilknytning. Noen barn trenger kort tid, andre lengre. Begge deler er helt greit.

 

Jeg synes man skal forsøke å begrense antall timer for de aller minste, men det kan jo for noen være vanskelig. Trøsten er at de sover en stund på formiddagen og på den måten få en pause. Allikevel er det mange inntrykk for en liten tass i løpet av en barnehagehverdag, så det er nok riktig å forvente at barnet er ganske så sliten etter disse lange dagene.

 

Jeg har opplevd barn som har sørget i månedsvis, og barn som bare har løpt inn på avdelingen og blitt en del av gruppen fra dag 1. Det er ikke alltid lett å forutsi hvordan det enkelte barn vil fungere. Barn som oppleves som utadvendte og tillitsfulle, kan bli engstelige og utrygge i barnehagesettingen. Det er èn ting å oppleve verden sammen med mamma eller pappa, noe annet å gjøre det på egen hånd.

 

Gå inn i dette med et åpent sinn, og ha en løpende dialog med avdelingen i barnehagen. De aller fleste barnehager strekker seg langt for å gjøre hvert enkelt barn trygg, men om de ikke gjør det - så stå opp for barnet ditt og kom med forslag!

 

 

[MammaMø med to små]

Min lille var 10mnd da han begynte i barnehagen:) Det gikk over all forventning og han elsker å være der:-) Nå er han 20mnd og lyser opp når vi snakker om barnehagen:)

[Ane Elise]

Hei,

 

Nå som du fortsatt er hjemme, hva med å ta nurket med deg på barnehagen i ny og ne for å bli bedre kjent med barnehage personel og ungene som går der før hun begynner? Det gjorde vi iallfall, og det angrer jeg ikke på et sekund på at vi gjorde det. Du må selvsagt ta kontakt med barnehagen på forhånd og høre om det er greit for dem.

 

En måned før lille nurket skulle begynne på barnehagen, var vi og besøkte dem en gang i uka de to første ukene, mens de to siste ukene var vi der 2 ganger i uka, og da fikk han lov å være litt lenger. Den siste uka fikk han til og med spise lunsj ilag med dem. Det syns han var kjempe stas! Siden vi ga han myk start på barnehage tilværelsen, ble tilvenningsdagene bare barnemat Han stortrives fra dag en. Selvsagt ble han litt lei seg da vi tok farvel med han de 3 første dagene, men det gikk fort over Nå vinker han bare hadet til pappa sin når han ser at pappa går. Når mamma kommer og henter han, lyser ansiktet opp, smiler bred og babler om masse rart. Han prøver sikkert å fortelle meg hva dem har gjort på barnehagen i løpet av dagen

 

Dere får lykke til Det kommer nok til å gå bra skal du se!

[maibaby2012]

Min lillegutt begynte da han var 10mnd... Da hadde ikke vi mer ferier eller permisjoner å ta av. Hadde også kjempedårlig følelse med det, og grua meg veldig.

Men det gikk utrolig bra! Han har trivdes fra 1.dag. Har ikke vært noe problem i det hele tatt, og nå har han gått der et år. Han er bare glad og blid når jeg leverer og henter. Av og til blir han til og med skuffa når han blir henta...:-) Jeg tar det som et tegn på at han har det kjempebra der!

Lykke til!!

[FrkChihiro]

Tusen takk for mange svar! Skal nok gå bra, men river i mammahjertet. Men det gjør det vel hos alle:/

 

Bhg frøkna begynner har oppe i romjula, så tenket å avtale med de noen besøk da, for så å ta ordentlig tilvenning på nyåret. Har forsåvidt fått en liten oppvåkning også med at jeg ikke er uerstattelig. Etter matforgiftning var jeg ute av stand til å holde følge med en ettåring, så da måtte hun være to hele dager hos farmor. Og det gikk helt strålende! Ungen var så blid og fornøyd at jeg nesten ble fornærmet:P

 

Så har etterhvert skjønt at det går bra med de aller fleste ettåringer. Og går det ikke bra, får vi ta det derfra (har en plan B med dagmamma).