Dette med Downs

[Trilletrill]

Jeg fant fort ut når jeg gikk med tulla mi at jeg hadde før graviditeten vært altfor stor i kjeften hva gjelder abort og Downs. Mannen var fullstendig uenig men jeg stod på mitt at fant vi ut at babyen hadde Downs så skulle vi vurdere abort. Alt dette ble snudd på hodet rett før mitt aller første ultralyd i uke 11, da husker jeg at jeg tenkte at jeg ikke brydde meg om hva det var så lenge det levde!

Noen andre som har tenkt på dette med Downs, har jo vært mye av det i media.

[Maysan81<3+gutta<3]

Jeg kan ikke 100% si hvordan jeg vil reagere om jeg skulle finne ut at muligheten for Downs er der...

Men jeg liker å tro at jeg ikke ville gjort noe med det, men tatt imot barnet med åpne armer som han/hun var!

 

Personlig er jeg ikke fan av at man kan selektere på den måten! Hva blir det neste? Om du egentlig ville ha gutt, så trenger du ikke bære frem jenten? Ja, jeg veit det ikke helt kan sammenliknes, meeeen ..

 

Det finnes mange delte meninger om dette. Og sikkert gode argumentasjoner både for og imot!

[prøver1991]

jeg og mannen min satt faktisk å snakket sammen om dette med sykdommer og slik som babyen kan bli født med. og vi er begge enige om at vi kommer til å elske barnet like mye om det er frisk eller syk.

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Vi har diskutert det ja, vi har en fra før med et syndrom så vi skl til tidlig ul for å sjekke.

Det er rett og sett bare for å få en heads up så vi ikke får sjokk ved fødsel på nytt.

Etter at vi fikk han så vet vi at vi ikke kan ta abort ved downs, for det er vårt barn og det spiller ingen rolle nå det faktisk er kommet til verden.

[skautrollet m/surprise]

Min vurdering går nok ikke DOWNS eller ikke, men helst på hvorvidt barnet vil leve et greit liv eller dø etter mye smerter og ubehag uansett årsak... Vi som foreldre vil selvfølgelig elske barnet i like stor grad som førstemann men jeg orker ikke å se på at det har vondt. DOWNS i seg selv er ikke grunnlag for abort for meg, dette er personer som kan leve et lykklig liv og spre masse glede:-)

 

Min alder og at vi er avhengige av IVF tilsier også at det vil være "tap av tid" å bære fram et barn som dør før eller rett etter fødsel. Jeg vet det er litt kynisk men det er også fordi jeg vet det vil være utrolig tøft å miste et barn sent i graviditeten eller rett etter. Jeg ønsker nok også å spare meg selv for den opplevelsen. Har mistet 5 spirer så jeg vet at det er vondt. Skal vel gjennom en duotest etterhvert og gruer meg til å få resultatet...

[kleika]

Hei Trillelill

Dette har vært et stort tema både her i huset og i familien, jeg har nemlig downs på begge sider av familien.

Jeg har en søster jeg deler far med på 19 med som er mosaik, det vil si hunn både har normale celler og mongolide celler i kroppen.

jeg er veldig glad i min søster, men det kan være en utfordring både for familien og henne til tider, spesielt fordi hun godt ved hun er annerledes.

 

Min storebror på min mors side valgte sammen med sin kone at avbryte et svangeskap i uke 20 etter påvist ille downs syndrom med liten sjanse for overlevelse utover 5 år.

 

Der er nemli forskjell på downs, der er forskjellige alvorlige sygdomme der kan følge med og forskjellige grader av kromosonfeil der hører inn under betegnelsen downs.

 

Jeg har vært medlem av downsgrupper og deltatt på kurser sammen med min familie fra teenager av og sett mye forskjellige mennesker med downs med forskjellige utfordringer.

 

En av de vanligste sykdomme hos downs er hjertefeil og jeg kjenner en familie der våknet op om morgenen og fant datteren død i løbet av natten fordi hjertet hadde stoppet, hun var 3 år og hadde vært gjennom flere operasjoner.

 

Jeg er nu gravid med nr 3 og med nr 1 sagde vi nei til fostevannsprøve,selvom vi fikk muligheten pga min familiehistorie.

etter nr 1 oplevde vi 3 spontanaborter ifølge legene sikkert pga feks downs så det økte jo risikoen betraktelig.

med nr 2 og nu nr 3 valgte vi så fostervannsprøve,der heldigvis viste sunde og friske barn, men vi ønskede valget utifra informasjonen prøven kunne gi.

 

Om jeg kunne velge og fjerne barnet når det kom til stykket ved jeg ikke,jeg har heldigvis aldrig stått i situasjonen.

Men der kan være mange hensyn å ta før man tar beslutningen, både hvor ille det er, har man barn i forveien osv.

 

Det er min menning at vi ikke har rett til å dømme noen, når vi ikke har vært i deres situasjon, dette er ikke en lett beslutning for noen tvertimot.

Alle har rett til å ta den beslutning der er riktig for dem og deres situasjon uten fordømmelse fra andre, jeg er bare utrolig glad for jeg aldrig har behøvd det.

[Trilletrill]

Mye sunne tanker og fornuft som er ute og går. Veldig interessant å lese andres meninger rumdt dette.

[OptimistHoppa]

Vi var på privat ultralyd i helgen og fikk bl.a. se et bankende hjerte og 2 armer og 2 bein. Vi var akkurat 11 uker da og reagerte på at legen gang på gang mente det var dumt at vi ikke kom etter 12 uker og om det var en feil at vi var her da, for v 11 uker kunne vi jo ikke se nakkefold (som jeg har forstått kan være indikator på Downs syndrom). Vi sa gjentatte ganger at vi bare ville se at det var noe der og at hjertet banket (siden jeg trenger litt ekstra motivasjon til å holde ut enda flere uker med oppkast), men dette forstod ikke gynekologen helt...

 

Jaja, det blir i hvert fall ingen ekstra ultralyd på oss utover den ordinære for å oppdage sånt selv om han insisterte...