Barnehagestart = urolig barn?

[Puppen og lillemor]

Suppa mi på 13 mndr startet for 2 uker siden i barnehagen.. Det har gått veldig bra der og hun har slått seg til ro! Bittelitt gråting i det vi går, men hun gir seg veldig raskt i følge de som jobber der..

 

Men på kveld og natt er det andre boller.. Hun våkner ofte og er vanskelig å få til å sovne igjen - kan holde på godt over en time.. På kvelden hun uroli, sutrete og rett og slett mye sinna..

 

Har selvfølgelig blitt skikkelig forkjølet i tillegg ( snørrete og skikkelig hes stemme) og så arvet kommet en tann og en på vei midt oppi det hele.. :/

 

 

Jeg går egentlig utfra at det er summen av alt dette som gjør henne sutrete og sinna på kvelden, og som gir dårlig nattesøvn.. Hun virk veldig trøtt og sliten

 

Men hva gjør jeg for å hjelpe henne? Blir helt utrolig lei meg av å se en liten suppe som absolutt ikke er seg selv om dagen.. Føler meg som verdens verste mamma for når hun er på sitt sinteste så er ingenting bra nok..

[TPK]

Helt normalt! Vi hadde det også sånn. Gikk over av seg selv etter noen uker. Du må bare trøste og kose, og tenke at det bare er en kort periode.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Vi merket også urolig nattesøvn, med gråt i søvne og mange oppvåkninger på kveld/ natt, da eldstejenta begynte i barnehagen. Jeg var da sprekkeferdig høygravid med lillesøster, så timingen kunne ha vært bedre ja- for det ble jo ikke så mye nattesøvn å snakke om :/ Men her gikk det heldigvis ganske fort over igjen, og etter en måneds tid var vi tilbake til normalen!

 

Har hørt at det er ganske vanlig dette her, siden det er jo en veldig stor omveltning i hverdagen deres- og mange nye inntrykk og opplevelser som må "fordøyes" iløpet av natten. På det verste flyttet jeg inn på rommet hennes, og lå og "sov" på en madrass rett vedsiden av senga hennes. Da kunne jeg bare strekke ut en hånd og roe ned, istedet for å springe mellom rommene. Jeg tenker ihvertfall at det beste er å gi dem all den ekstra trygghet og kos de måtte trenge, i en slik litt vanskelig overgangsperiode i livet deres- så får man bare krysse det som krysses kan for at det snart roer seg ned igjen=)

[2010 Mammaen]

Gutten vår sov veldig dårlig i barnehagen den første måneden og han var ikke i humør i den perioden. Når han ble vant til nye soverutiner og sov bedre var alt i orden igjen. Håper det ordner seg om noen ukers tid, men det er helt normalt at det tar tid før barn er helt tilvent barnehagen.

[Bad habits har tre små]

Å starte i barnehage er som regel den første store krisen et barn opplever. At barn reagerer på adskillelsen er ikke rart i det hele tatt. Det er fullstendig normalt at denne omveltningen kommer til uttrykk ved plutselige og hyppige oppvåkninger på kveld og natt. Gråt, sinne, klenging, skepsis/redsel for fremmede, nervøsitet når man reiser på besøk ("kommer mamma eller pappa til å forlate meg her også?).

 

Forsøk å gi barnet ditt all den nærhet hun vil ha nå, samtidig som du opprettholder de vanlige rutinene så mye du kan.

[Nithuviel]

Lillemor her ble sånn tre-fire uker etter barnehagestart. Vi fikk tips av min venninne barnepsykologen og la henne sove mellom oss i senga en ukes tid (fra fredag til fredag for vår del, og sette av den påfølgende helge til å venne henne til egen seng igjen) Det gjorde susen for vår del iallefall. Hun ble trygg, vi fikk sove (og slapp og bruke 1-3 timer hver bidige kveld på å få nurket til å sove). Gikk faktisk helt smertefritt og flytte henne over til eget rom og seng igjen