ser dere en ende på alle forsøkene eller fortsette i det "uendelige"?

[kommer nr3?]

hei

lurer litt på om dere har tenkt noe på det og hvordan dere evt forholder dere til det...

 

vi har hatt 7 forsøk,er midt i det åttende nå,og klaffer ikke det denne gangen heller så har vi ett igjen...

men da sier mannen stopp..

jeg er nok av de som kunne holdt på i det "uendelige" og synes det er litt vanskelig å tenke på at det snart er stopp.

 

det skal jo sies at vi fikk en gutt i 09 på det tredje forsøket,og er jo nå i det 5 søskenforsøket....

 

hva tenker dere om dette??

glad for noen inspill siden det er så fryktelig mye følelser og tanker rundt dette..

 

takk

[Tante_Esel]

her blir det de 3 offentlige, og 3 privat, saa tenker jeg vi stopper... da vil jeg heller adoptere! orker ikke all den kampen og ikke faa "premien"... tror ikke jeg hadde kjempet saa mye hvis vi hadde hatt et barn allerede...

men full forstaaelse...

 

jeg tenker det er lettere aa takle det psykiske naar jeg vet at det evt blir stopp en gang, men samtidig saa ser jeg jo det naa.. etter hvert forsøk som gaar dritt og graviditet som gaar i vasken, saa vil jeg jo bare i gang med neste forsøk....

 

vi gar bare et offentlig forsøk igjen...

[kommer nr3?]

når vi startet denne prosessen var alt jeg ønsket en barn....jeg kunne ikke forstå hva folk som hadde barn "maste" om liksom...hvorfor kunne de ikke bare si seg fornøyd med det de hadd fått...

men ting endrer seg...for nå vet jeg jo hva gevinsten er...og det har jo klaffet før,så hvorfor ikke igjen!? det er sånne tanker man får nå.

vanskelig dette her.

jeg har jo fått det jeg ønsket meg og er så fornøyd med det....alikevel er ønsket om ett søsken like sterkt og jeg føler vi ikke er helt komplett.

er selv enebarn og ønsker så indelig at vår gutt kan få gleden av ett søsken.

 

vi var også veldig for adopsjon og er det egentlig enda...men den følelsen har også forandret seg litt etter at man har gått gravid...

 

synes det er vanskelig å forklare alt man føler men ønsket å lufte det litt alikevel..

 

 

[Tante_Esel]

skjønner godt at ønsket om søsken er stort, og det var ikke vondt ment for deg bare så det er sagt.. men det jeg mener er: hvis jeg får et barn med hjelp av ivf, saa håper jeg at nr 2 kommer uten ivf.. for det er mulig med min prob.stilling... jeg vet jo ikke hva som "feiler deg".

Så da tenker jeg : få hjep med nr 1, leve som vanlig uten prevansjon, og drømme om at nestemann bare hopper inn i livmora... hehe...

 

det må da være lov å drømme

 

men pga psyke og kropp, føler jeg at det "holder" etter 3 offentlig og 3 private forsøk... selv om ønsket for eget barn er veldig sterkt...

 

så som sagt: om det blir mer etter 3 private forsøk vet jeg ikke, fordi jeg ikke har vært i den situasjonen før...

 

kjenner noen som sa 3 forsøk, ikke mer. de ga seg... men det tror jeg ikke jeg hadde klart...