En ganske grønn mamma

[RosaParasoll]

Min datter er nå 1 mnd gammel, hun er det første barnet mitt og jeg føler meg håpløst grønn til tider..

 

Burde vi ha rutiner på spising og søvn nå? Gjør jeg henne bortskjemt ved å føye meg?

 

Jeg stortrives som mamma, men må ærlig innrømme at jeg har felt noen tårer i ren frustrasjon (særlig i de sene nattetimer)

Hun sover og spiser til veldig forskjellige tider, og har ikke mye tålmodighet med mamma og pappa.. Når hun er våken skal hun bæres og kan aldri være i den samme stillingen i mer enn 10 min (med mindre hun er trøtt og bysses i søvn, noe hun alltid må) så jeg bytter fra opp på skulderen til ned i armkroken og så inntil brystet..

Hvis vi legger henne i kurven, så er det ramaskrik til vi tar henne opp. Og hun har ingen problemer med å holde det gående i 3 kvarter til en time, som er det lengste vi har prøvd.

 

Jeg har lenge følt at hun ikke blir mett av puppen, og hun vil ikke spise mer enn i maks 5-10 minutter.. Har prøvd å rape sånn ca midt i, men det er nytteløst innimellom og de gangene det kommer en rap så gidder hun ikke spise mer enn et par slurker etterpå.. Så vi har begynt med mme på kvelden og natta, noe som har gjort at hun sover bedre på natta.. Flere som har hatt det slik?

 

Hvor ofte bør så små babyer sove? Hun er veldig fan av powernaps og siden hun må bysses i søvn, så våkner hun gjerne når vi legger henne i kurven.. Så det er mer lettvint å la henne sove på brystet, men det er vel å skyte seg selv i foten?!

 

Uff, dette ble fryktelig rotete.. Men blir sånn når man må skylde seg før powernapen er ferdig

[Babyønske ��]

For det første, nei du skjemmer ikke bort en så liten baby.

 

De første 3 mnd er ofte litt unntakstilstand med det meste. De har lite forutsetninger for å forstå rutiner. La hun spise når hun vil.

Litt rutiner kan du allikevel prøve på. F eks kveldsstell til et fast tidspunkt hver kveld. Men ikke ha forhåpninger om at hun skal skjønne at det er natta og nå skal jeg sove sånn helt med det første. Men du har det i alle fall på plass til den dagen hun vil skjønne rutiner(sånn fra ca 3 mnd).

 

De trenger mye nærhet og kroppskontakt for å føle trygghet den første tiden. Er det i armene deres hun roer seg så la henne få lov til det.

 

Jenta vår sov mye på oss den første måneden. Men etterhvert gikk det greit å sove for seg selv. Hun sov mye i vogna, sovnet hun ikke av seg selv, var det enkelt å vugge litt på den for å få henne til å sove.

 

Man tror ofte at små babyer sover hele tiden, men sånn er det nok ikke alltid. Min jente har kun sovet 30 minutts dupper fra hun var få uker, nå er hun 7 mnd og gjør det fortsatt. Jeg har innfunnet meg med det for lengst. Min eldste sluttet omtrent å sove når han var 6 uker.

 

Men ingen babyer er like. Den første tiden er slitsom for de fleste. Vi har som oftest litt forhåpninger som viser seg å ikke helt bli som tenkt, og da er det lett å bli frustrert. La det meste være på babyens premisser en stund til. Det går seg til og blir bedre etterhvert.

[Gjest Madolyn & Muffin]

Uff og uff, IKKE la et spedbarn ligge alene og skrike etter hjelp i en time!!! Et spedbarn er et særdeles primitivt vesen; hun skriker IKKE for å være slem eller for å straffe dere; hun skriker fordi hun har behov som ikke er tilfredsstilt! Uff, fikk helt vondt i magen jeg nå, men skjønner at dette er nytt for deg!

 

Et godt råd:

 

IKKE hør på andre, velmenende mødre/bestemødre/venner som forteller deg at spedbarnet må få "skrike litt". Dette er folk som har hatt enkle babyer som så og si aldri gråter, men så klagesutrer litt i 5 minutter før de sovner. Du har fått en annen baby; en med temperament, sterk vilje, og et stort nærhetsbehov. Spedbarn skal IKKE ligge og skrike i 45-60 minutter før du tar de opp Da opplever de bare at ingen bryr seg, og at ingen er der for å hjelpe dem.

 

Jeg anbefaler deg et bæresjal eller en bæresele. Slik kan snuppa di få den nærhet og varme hun trenger, og du har likevel begge armer fri:

 

www.tettinntil.no

 

Her er det mange gode tips og råd, samt mye informasjon om slike hjelpemidler til dem med krevende små.

 

Mange babyer finner søvnen selv fra de er nyfødte, andre bruker lang tid på dette, og må få foreldrene til å lære seg dette. Men de første 3 månedene så må du følge babyens vilje og behov, dersom hun ikke lett føyer seg etter dine. Noen babyer er født med flott døgnrytme, andre får dette når de blir rundt 3 måneder gamle og utskiller hormoner som hjelper dem med å merke forskjell på natt og dag.

 

Du skjemmer IKKE bort babyen din ved å la henne sove på deg! Hun trenger deg, og mens du er i foreldreperm så er det faktisk din jobb å være der for henne Jeg kan love deg med den største sikkerhet at hun ikke forlanger å ligge og puppe seg i søvn når hun er tenåring hehe

 

Her hadde jeg også en svært krevende baby de første 4-5 månedene av livet hans. Jeg gruet meg til stellesituasjoner, da han hylskrek hver eneste gang jeg la ham ned. Babyen gråt og mammaen gråt hver gang vi måtte skifte bleie Trillevogn var uaktuelt, bilturer et rent helvete. Han sov usle 9 timer i døgnet frem til han var 3 måneder gammel, og aldri mer enn 2 timer sammenhengende. Han krevde pupp hver time/annenhver, og doblet fødselsvekta når han var 8 uker gammel. Jeg var helt utslitt av søvnmangel og selvforsakelse, av isolasjon og fortvilelse over at "alle andre mødre" skrøt på facebook av at de "kosa seg på stranda med vesla", "bakte eplekaker og kosa seg med babyen", "har hatt vennelag med 5 vennepar" osv. Jeg satt med dyvåte ammeinnlegg, en utmerket teknikk på å få inn kontaktlinser med èn hånd, og grein...

 

Men det BLIR BEDRE!! Men slik som det er nå - ikke vær redd for at du skjemmer bort ditt skjønne, lille spedbarn. Hun trenger deg, og du er nok ti ganger mer mamma enn de fleste andre mødre med sine blide babyer som sover søtt i vugga mesteparten av døgnet.

 

Virker det som om babyen din har luftsmerter; dvs trekker hun beina opp og gjør grimaser? Reagerer hun på kostholdet ditt, blir hun f eks mer urolig av at du drikker kaffe, spiser luftfremkallende mat som kål og erter, eller reagerer hun når du spiser melkeprodukter? Hvordan er avføringen, er den f eks slimete?

 

TING DU BØR GJØRE NÅ:

 

Ta barnet til en manuellterapeut eller kiropraktor, for å sjekke for låsninger/KISS. Gutten min ble merkbart bedre etter at han fikk 5 behandlinger hos kiropraktor for nakkelåsning når han var 10-11 uker gammel.

 

Har du prøvd å reive babyen din? Dette kan minne om den trange og trygge tiden i livmoren:

 

 

Prøv å legge en myk trøye som lukter mamma i krybba/vogna når du legger henne ned. En varmeflaske som varmer opp senga før du legger henne ned, kan også hjelpe (fjern varmeflaska før du legger babyen oppi). Her hadde jeg Muffin oppå/inntullet i en dyne mens jeg ammet ham, og når han sovnet kunne jeg av og til klare å lirke ham oppi vogna, med dyna fremdeles rundt ham.

 

Tar babyen smokk? Dersom hun har et stort suttebehov, så kan det godt hende at hun bruker brystet like mye for kos og trøst, som for mat. Smokk kan gi deg velfortjent avlastning. Tar babyen flaske? Om hun gjør det, så bør far avlaste deg hvertfall en natt per uke, slik at du får sove ut. Dete er viktig at far er mye sammen med barnet, slik at du kan være trygg og slappe av når de to er sammen. La ham bli kjent med jenta uten at du "henger over skuldra" hans og forteller hva han gjør feil

 

Masse lykke til videre og velkommen hit, her inne kommer du til å få mange gode tips fra flinke mødre!

[RosaParasoll]

Åh, så godt høre at det som føles riktig er riktig.. Det er som du sa gode råd fra bestemødre, oldemor og tanter, så den gangen vi lot henne skrike måtte jeg gå i tvstua for å hylgrine litt selv.. Skjønner at samboeren ikke har samme oppfattelsen av situasjonen som meg, han er nemmelig livredd for å få en bortskjemt unge og jeg føler at siden snuppa er like mye hans som min og at han burde ha like mye å si, så kan jeg ikke skjære igjennom å gjøre som jeg føler er best..

 

tusen takk for gode råd!!!!

[C.L.H85]

En så liten baby blir ikke bortskjemt;) Ikke noe å stresse med. De 3 første mnd sov vesla her på meg 24/7... Ja slitsom til tider, men det går over. Milde skrikekurer skal ikke utprøves før de minimum er 6 mnd og da burde du finne info på området først. Men som Madolyn&Muffin sier, så ta turen til manuell terapeut eller kiropraktor for å utelukke Kiss eller andre ting.

 

Her tok jeg med vesla til manuellterapeut når hun var 5 mnd og fikk konstatert KISS, det forklarte mye for vår del.

 

Fortell samboeren din at han ikke trenger å være redd for å få en bortskjemt unge... Spedbarn oppdrar man ikke, da de ikke har grunnlag for å forstå. De er suuuper avhengig av deg den første tiden og "craver" for nærhet og kroppskontakt.

 

Lykke til og klem fra en annen grønn mamma;))

[Gulosten™]

Les dette:

 

http://www.solveig-spedbarn.com/tapt.htm

 

Og kjøp deg et fantastisk vevd bæresjal.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg synes denne artikkelen er fin- om de første månedene av babyens liv, hva man kan forvente og hva som er "normalt";

 

http://sovlillebaby.com/foerstemaand.htm

 

Står også mye annen god info på den siden der, så det kan være verdt en kikk! Ønsker du å kjøpe et bæresjal kan jeg anbefale Close Baby Carrier/ Caboo på det varmeste; det er et ferdigknyttet sjal så man slipper knyting og styr med lange reimer:

 

http://lotusbarn.no/butikk/index.php?main_page=index&cPath=545_332

 

 

[Babyønske ��]

Det er ikke når de er babyer man gjør de bortskjemt. Da dekker man bare behovene deres.

Når de blir eldre og får egen vilje er det derimot lettere å gi etter og gi de det de vil for å unngå hyling og skriking. Så viktigere å ha fokus på det da og ikke nå.

[uhhuhher]

Jeg fant etter en stund ut at det som funker, det gjør vi. Her gråt gutten i sengen mens vi bysset og klappet og koste og strøk. Hvis vi la ham i vogna, sovnet han med en gang. Ja, da la vi ham i vogna. Nå ligger han i senga uten problemer. Jeg var også usikker på om han spiste nok, men han la på seg og var fornøyd. Jeg la ham til kanskje hver 3. time, bare fant ut at slik gjør jeg det.

 

Alt er en fase med små unger, og slik jeg ser det, finnes det ingen regler.

 

Tenk at de har ligget varmt og godt og ganske lydtett i magen veldig lenge, og nå er de små og kalde og forstår ingenting. Alt de vil, er å være inntil deg og føle seg trygge. Det er slitsomt, men sånn er det. Få deg et bæresjal eller en bæresele. Ta ting som de kommer. Jo mer trygghet de får, jo tryggere blir de. Det er logisk for meg. Barn blir ikke bortskjemte på nærhet og tålmodighet og kos, jeg skjønner ikke hvorfor folk tenker det. De blir bortskjemte når de er fem og får alt de peker på, men spedbarn og babyer? No way. De har på ingen måte modenhet til å manipulere deg, de handler ut fra rene behov og instinkter.

 

Lykke til! Det er stress i begynnelsen når du ikke vet opp ned, det er helt normalt å gråte og være fortvilet, men så lærer du litt hver dag, og så løsner det. :-)

[kirsty*2barnsmamma]

Ett spedbarn kan ikke bli bortskjemt, de reagerer bare på instinktene og behovene sine, og dette er reelle behov. De lærer seg faktisk ikke evnen til å manipulere før de er mere enn 10-12 mnd gamle Så om det er nevnt over, ikke hør på råd fra de som ikke har hatt babyer på en stund. Med noen er rådene utdaterte, og hos andre har de rett og slemt glemt hvordan det er å ha baby. merker at med de som har barn over 4 år blander sammen alder. At de gir råd om hva de gnjode med sin nyfødte... men så husker de feil, barent var faktisk 1 år før degjorde ditt og datt hehe.

 

Følg babyen sin rytme så blir livet mye bedre

[min<3]

Jeg tror også at en del pappar har de samme oppfatningene som samboeren din..om at babyer feks kan bli bortskjemte ol hvis de blir mye bært og ikke kan ligge og gråte en stund alene. Vis han de innleggene som har kommet her. Jeg måtte prate med min samboer om det også og sa tydelig at det er helt uaktuelt. Har også sagt det til besteforeldre. Stol på mamma hjertet og som flere her sier,så blir det bedre. Har du forresten prøvd og pumpe deg for å se hvor mye melk du har? Hvis du har lite kanskje hun trenger mere mme på dagen også?

[1frafør_1påvei]

Måtte bare skrive en liten kommentar til min<3 sitt innlegg det er ikke alle som får til pumpingen. Så hvis det skulle komme lite når du pumper, behøver det ikke å bety at du har lite melk! babyen er eksperten og suger som oftes bedre enn pumpa pumper

 

Bare sånn at du ikke blir helt fortvilt hvis du skulle prøve å pumpe deg!

[min<3]

Ja det er sikkert sant ja,godt du skrev det:-)

[Jomfruen76]

Hei. Håpløs er du ikke. Det få barn er en ny situasjon når man ikke har barn fra før. Det tar tid for både mor og barn å bli kjent/ venne seg til hverandre. Vist det er noen trøst er de første 6-8 ukene de "verste" med en nyfødt baby. Tror ikke at du skal være redd for å skjemme bort babyen. De fleste babyer trenger mye stell og oppmerksomhet de første ukene. Husk at det er normalt at babyer i samlet sum skriker i 2 timer pr.dag.

Dersom du tror hun får forlite næring i mm, er mitt råd å prøve mme.Du gjør ikke noe galt om du prøver med mme. Dette kan også være med på å ro babyen.

Babyer sover stortsett når de har behov for å sove. Babyer kan ikke skille mellom dag og natt før de er 3-4 mnd.Grunnen til at babyen gjerne vil sove på brystet ditt er at de søker mot noe kjennt, de kjenner igjenn din "kroppslukt". Legger du feks en teskjorte eller lignde under/ ved hodet til babyen( som du har brukt) når den ligger i seng/vogn, kan dette ha samme efekt som å la babyen ligge på brystet ditt å sove.

[Bad habits har tre små]

Jeg føyer meg inn i rekken av de som sie at spedbarn (ei helle babye) blir bortskjemt i ordets rette forstand. Ja, de kan få vaner som vi kanskje ikke er helt tilfreds med (vaner som for oss kan virke utmattende etterhvert...), men at spedbarn eller babyer vokser opp til å bli arrogante og selvoptatte fordi de har fått mye nærhet som små, nei det er riv ruskende galt. Spedbarn og babyer trenger mye nærhet. Det er et fåtall som kan ammes og legges over i vogn/kurv/seng og deretter sovne selv (og ligge der i time etter time). Å ha baby er en intens tilværelse. Man føler at man alltid har en annen person klistret til kroppen. Det er svært liten tid til en selv, eller til partneren. Det er absolutt mest krevende de første månedene. Da er alt gjerne uforutsigbart. Spedbarnet våkner og sover når det måtte passe spedbarnet, og de færreste responderer på at vi som foreldre forsøker å påtvinge rutiner.

 

Når det er sagt, er det ingenting i veien for at du øver med babyen. Legg babyen våken i kurv/seng/vugge. Kanskje sovner den av seg selv, men mest sannsynlig ikke (blir det gråt, avbryter du øvingen).

 

Veldig mange spedbarn sover for lite. Forsøk å legg opp til mange lurer i løpet av dagen. Poenget er å unngå at barnet blir overtrett.

 

Som de andre sier: Unngå å lytte til råd om å la babyen skrike, og at det ikke gjør noe. Spedbarn skal ikke gråte uten å få respons. Basta.

[Bad habits har tre små]

"R`en" på tastaturet henger seg opp ser jeg;-)

[Håpefull77]

Jeg hadde det mye som deg til å begynne med. Jeg begynte å jobbe med datteren min ganske tidlig på at hun skulle lære å sovne selv. Min måtte puppes/mates i søvn (jeg hadde ikke nok melk) og har venninner som måtte gjøre det lenge, og det orket jeg ikke tanken på. Det jeg hadde som fokus var hvordan jeg ville ha det om noen måneder.

 

Det jeg gjorde var å legge henne rett før hun sovnet og rugget henne i søvn i vogna. Jeg lærte henne å ta smokken. Og jobbet mye med å finne søvnen. jeg lærte meg å lese når det var rett tidspunkt å legge henne på. Etterhvert fikk hun mindre og mindre hjelp. Nå er det bre å legge henne når hun er trøtt nok. Da sovner hun selv i vogn eller senga. Det er ikke sikkert det er oppskriften for dere, men tenk litt på hvor du vil i fremtiden og hva som passer dere. Det er ikke alle barn en klarer å "forme", men gjør et forsøk om du ønsker å ha det anderledes. Kanskje kan barnet "formes" noe. Med dette mener jeg ikke at barnet skal gråte i søvn, men prøve mye å legge det til å sove i seng/vogn rett før de sovner, og vugges i søvn. Så litt før når de viser tydelige tegn til trøtthet. Så justere vuggingen slik at det blir mindre og mindre. Min datter kan gråte litt før hun sovner, men det er ikke hysterisk gråt, bare missfornøyd med å gå glipp av noe. Og det gir seg veldig raskt. Ved gråt som ikke gir seg raskt ga jeg meg raskt og forsøkte senere.

 

Det er også mange barn som gråter i søvne. Gå bort til de og se om de sover eller ikke. Om barnet sover så ikke vekk det eller ta det opp. Da lærer de å våkne ofte og vil gjøre det som en vane. Det var i hvertfall et tips jeg fikk av helsesøster.

 

Barn gråter mye til å begynne med, i hvertfall gjorde min det. Det viktigste er å gi nærhet. Vi har bysset mye, det er slitsomt, men det går seg til. Jeg leste at de hadde en gråtetopp ved 6 uker, så roer det seg gradvis til 3 mnd. Det stemte med vår, men det roet seg fort etter 6 uker.

 

Vårt barn sover fortsatt mye og sov for det meste den første tiden. Det er som regel ikke lange tiden de orker å være oppe. Så la det sove mest mulig. Men får de for lange soveøkter om dagen (mer en 3-4 timer siden de spiste sist) fikk jeg beskjed av helsesøster å vekke, dette fordi de skal lære seg at den lange søvnen skal være om natten.

 

Fordi jeg har flere venner som har slitt mye med søvn på barna sine har jeg jobbet mye og lest mye om det. Nettopp for å slippe unna selv. Men barn har forskjellig personlighet, så det er ikke sikkert dette ville fungere på et annet barn.