Er jeg urimelig som krever dette av mannen min?

[Anonym bruker]

Vi har en baby som er en del våken på nettene, og alltid vil opp i grålysninga (ca kl 05). Etter 6 mnd med mye våkenetter er søvnhjertet mitt ganske ødelagt, så jeg klarer ikke å lenger å hvile på dagtid mens babyen sover; da prøver jeg å slappe av, men også få unna litt husarbeid.

 

Derfor svimer jeg av i senga ca kl 2030 hver kveld, mens mannen sitter oppe med spill og tv til kl 2330. Han står opp til jobb ca kl 07.

 

Ba ham i dag om å ta babyen på natta til onsdag hver uke (jeg står så klart opp med babyen, men at han tar babyen på natta), da jeg syns det er bra urettferdig at han kan sitte oppe og kose seg i 3 timer etter at jeg er utslitt hver kveld, og at det er tydelig hvem som har alt overskuddet her i heimen. Og da ble han sur, og sier det er min feil som ikke klarer å sove på dagtid når babyen sover (babyen er nå 7.5 mnd).

 

Er det jeg som er urettferdig her?? I helgene tar vi en natt hver, og sover ut hver vår morgen. Jeg sover aldri lengre enn til kl 09, mens mannen min gjerne sover til kl 11 på sovemorgenen.

 

 

[Anonym bruker]

Siden dere sliter med dette, så synes jeg ikke du er urimelig nei! Det er snakk om en natt midt i uken - han kan jo ikke synes det er noe ålreit at du må legge deg kl 2030 hver kveld fordi du er utslitt?

Skjønner akkurat hva du mener med å ikke klare å sove på dagtid, det slet jeg også med. GI ham inn og be ham hjelpe til med sitt eget barn! Det er en periode, og det kommer til å gå seg til

[Anonym bruker]

Han skal tross alt jobbe dagen etter og har sikker ikke mlighet til å legge seg nedpå engang slik du har.

MEN du kan forvente at han iallfallen gang i uka tar babyen fra den våkner og fram til han vanligvis skulle stått opp 07.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg hadde tatt fra mannen min nattesøvn om jeg hadde hatt søvnproblemer. Han skal jo fungere på jobb. Men jeg hadde nok bedt han tatt babyen noen timer etter jobb, slik at jeg kunne sove noen timer da.

 

Mannen min tar alltid jenta etter jobb. Han har jo vært borte hele dagen, så det synes han er fint. Jeg sover ikke da, for jeg er så heldig å få sove på natten, men jeg ordner litt hjemme, tar meg en tur ut, handler litt, eller bare slapper av på sofaen.

 

Be mannen din ta mye av barnets tid når h*n er liten, han skal vel ha permisjon, og bør jo kjenne barnet sitt godt da. Han får ikke den tiden tilbake

 

 

[Anonym bruker]

Du har jo full mulighet til å sove på dagtid, enn så lenge. Hvor mye er ungen våken på natta da? Hvordan tror du mannen din fungerer på jobb dersom han ikke får sove noe særlig denne natta? Det er slettes ikke gøy å være sliten hjemme, men hjemme har man i det minste en mulighet for å få sove eller legge seg litt nedpå for en strekk - de færreste har denne muligheten på jobb.

 

Det er ingenting i veien for at mannen din står opp kl. 05.00 med ungen, slik at du kan få sove litt lenger. Etterhvert skal vel dere begge to ut i jobb, da må begge ta ansvaret for barnet på urolige netter, forskjellen er vel at det ikke blir noe mating på natta, slik at ikke våkenperiodene trenger å bli så laaaaange.

 

Jeg synes det urimelig å ikke ta hensyn til partneren sin. Jeg har en historie med utbrenthet f.eks. Det er urimelig av meg å forvente at partneren min skal ta alt av husarbeid og barnepass i tillegg til sin egen jobb, men det er også urimelig av partneren min å ikke hjelpe meg å finne gode løsninger, altså å bare la det være mitt problem uten å bry seg.

 

Balansegang altså

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i at det hadde vært urimelig av meg, dersom jeg klarte å sove på dagtid/ettermiddagen. Men slik som jeg skrev i hovedinnlegget mitt, så er søvnhjertet mitt ganske ødelagt etter 6 mnd med våkenetter; de første 3 mnd fikk jeg ikke mer enn 2-3 timer søvn per døgn pga hylskrikende baby som aldri sov. Mannen min tilbød seg aldri å ta babyen på natten, selv om babyen fint kunne tatt flaske. Så jeg klarer ikke å lenger å sove på dagtid mens babyen sover (babyen er 7 mnd), da VÅR unge har ødelagt MITT sovehjerte.

 

Det var en god idè å selv ta natta, men at mannen står opp med babyen kl 05 en morgen per uke. Jeg er jo svimetrøtt kl 05, og sover da lett en time eller to til, så det skal jeg foreslå i stedet

[Anonym bruker]

Til 08:15

 

Jeg har allerede vært sykemeldt en kortere periode for noen mnd siden, pga fødselsdepresjon og utmattelse.

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke urimelig! Men du må nok legge det fram for mannen din på en annen måte enn at du "krever" dette av han. Han burde selvfølgelig skjønt av seg selv at han må stille opp, men sånn er det ikke alltid.

Dere er i en spesiell situasjon, du trenger å få tatt deg inn litt og for å gjøre det trenger du hjelp av han. Men tenk over om det er bedre at han står opp på morgenen enn flere ganger på natta. Evt. om han kan ta en feriedag og gi deg en hel dag/natt fri?

[Anonym bruker]

De færreste plukker helt intuitivt opp hva du tenker. Jeg har måttet fortelle mannen min hva det vil si å være utbrent, hva utfordringene mine har vært og hva jeg trenger hjelp med. Ofte har han ikke skjønt det likevel, det er ikke alltid helt enkelt å skjønne hva andre går gjennom når man ikke har vært der selv. Mannen din kunne kanskje lært noe om deg av å stå opp midt på natta også.

 

Du kan jo fortelle ham at å stå opp med barnet ikke er noen form for straff - han er jo heldig som får tilbringe tid med en solstråle før han går på jobb, og du trenger virkelig litt mer søvn akkurat nå.

 

Ta vare på deg selv <3

[Anonym bruker]

Minn mannen din på at snart er det hans tur til å ha permisjon og at du gleder deg til å sove ut. Da er det han som må ta alle nettene og morgnene, holde huset i orden osv.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Må nesten svare deg da vår situasjon er ganske lik deres. Vi har ei jente på 7,5mnd som er mye våken om natta, og da skal hun ammes-ammes-ammes.... I tillegg våkner hun ofte og vil opp kl.5. Og våkner ikke hun så tidlig, kan du banne på at storebroren gjør det. Jeg klarer heller ikke å sove på dagtid.

 

Her løser vi det slik at min mann får sove om natta (han tar en av storesøsknene om de våkner, men de sovner oftest fort igjen). Hender han ligger på eget rom for å få sove også, etter mitt ønske. Til gjengjeld står han opp med babyen/storebror ca. annenhver dag.

 

Min mann legger seg oftest i rimelig tid da, sjelden senere enn kl.22.

 

Man er to voksne i familien, og fungerer ikke den løsningen man har, så må begge gjøre sitt for å finne andre løsninger som kan fungere for begge. Og søvn er utrolig viktig!

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke du krever for mye!

Dessverre er det slik at noen menn ikke ser ting selv og trenger rett og slett en "wake up" call eller å bare forstå.

Mens noen har menn som ser ting selv, og som sikkert hadde gått på skift med deg med babyen på natta selv om han skulle på jobb!

Men det er mannfolk veldig forsjellige....

 

Vi var heldige og fikk 2 sovebarn, de sov natta rundt fra 2 måneders alder så søvn har aldri vært noe problem sånt sett her.

Men kjenner meg igjen når du forteller at mannen din sier "ja, du er hjemme på dagen da...og liksom da har du mulighet til å gjøre alt!

Slik var nemelig min samboer også da vi fikk første barn for 5år siden.

Han var heller særlig "intresert" i barnet og knyttet seg ikke til barnet.

Jeg gjorde stortsett alt og sto opp hver dag i helgene osv til barnet var ca 1 år...

 

Men da fikk jeg nok og sa til han: enten så stikker jeg eller så blir det familieterapi.

Mange ble med meg på familieterapi, og etter det forsto han at han måtte ta ansvar, kanskje ekstra siden barn nummer 2 allerde var på vei!

 

Så fra jeg var gravid med minsten så ble han totalt forandret...vi delte på å stå opp, delte på alt rett og slett..og fra dag 1 når minsten var født så var samboer helt tilstede og fikk ett nære bånd til minsten.

Nå er barna 5 og snart 4 år, og han er en SUPER dad på alle måter, veldig engasjert:))

 

Men poenget mitt er vel at for mange menn så ligger ting kanskje ikke naturlig, og de må prates til og noen ganger så må du være bestemt!

Jeg var kvass, gav han et ultimatium den gang jeg, men det er fordi jeg ALDRI hadde funnet meg i at mannen ikke tok like ansvar for barna på samme måte som meg! aldri. derfor fikk han valget, enten å miste oss eller forandre seg..

 

Nå sier ikke jeg at deres forhold er slik, vi kranglet mye også...men ville bare fortelle min historie og poengtere at noen mannfolk trenger en liten "waku up" call for dessverre så er ikke alle mannfolk like!

Noen har kasnkje ikke hatt en far selv i barndommen osv, like forsjellige som oss damer disse mannfolkå.

 

lykke til!!

[Anonym bruker]

Næmmen hallo da damer! Er det mulig???

 

Greit, mannen jobber og skal ha overskudd og energi til det. Men mor er da hjemme med barn og hjem og det er en fulltidsjobb det også, fortjener ikke hun og barnet at hun har litt energi og overskudd??!!!!!

 

Hun sier hun ikke klarer å slappe av på dagen så da er det lite vits at mannen tar over barnestell en time eller to etter jobb tenker jeg, hvis hun uansett ikke får hvile. To timer på eftaen/dagen er uansett ikke det samme som en hel natt med sammenhengende søvn! Og såpass må da en far kunne ta i løpet av uka så mor kan få hente seg inn litt og ha muligheten til å være en bedre, blidere og mer opplagt mamma for hans barn?!!!! En natt i uka?!?!?!!!!! Det er jammen meg ikke for mye forlangt!!! Og som det blir sagt over her så er det for en periode! Til babyen får bedre søvnvaner.

 

Søvn er da like viktig for en mamma som for en pappa! Like viktig jobb på dagtid begge to! en sløv og utslitt, og kanskje etterhvert nedstemt mamma pga søvnmangel, er da ikke bra det heller. Og når far i huset Velger å sitte oppe til sent på kveld i stede for å sove, mens mor ikke makter å holde seg våken lenger enn til unga har sovna... Da kan jammen i meg han steppe opp litt!!! Og heller legge seg litt tidligere et par kvelder i uka da, kvelden han skal ha babyen på natta og evt kvelden etter hvis det var fryktelig slitsomt med natten før med baby...

 

Nei, er man to i et forhold og har barn sammen så må man kunne dele ansvaret! Hjelpe hverandre! Støtte hverandre! Spesielt hvis man ser at den ene har det tøft! Det er da en selvfølge i et sunt forhold!

 

Provoserer meg at det skal være likestilling for enhver pris i forhold til fedre og barn, så lenge det gavner far og ikke er et slit! Men utover det skal vi ikke og kan vi ikke forvente at far skal stille opp???? Fordi han er mann? Fordi han har en jobb? Fordi det da plutselig er mors ansvar å ta barna? Fordi far ikke orker? Eller gidder? Er det mulig!!!

[Anonym bruker]

Jeg ville unngått å kreve noe nå. Av den enkle grunn at hvis dere nå gjør det sånn at han tar babyen på natten noen dager hver uke - så kommer han til å mene at sånn skal det være når han er i pappaperm, at du skal ta halvparten av nettene. Hold ut, og ikke still opp en eneste gang på nattetid når han er i pappaperm. La ham slite seg dønn ut, så kanskje han lærer til en eventuell neste gang.

[Anonym bruker]

Jeg er mildt sagt sjokkert over mange av svarene du har fått.

Her en minsten 5mnd og vil stort sett begynne dagen kl 3 på natta. Er også veldig urolig ellers. Sover kun 1/2 time av gangen på dagtid så det er umulig for meg å sove da. Her tar vi selvsagt annenhver natt til han sover normalt på natta. Dette tar jeg som en selvfølge. Man er da to om dette barnet. Veldig viktig at mor også får nok søvn, for å forebygge depresjoner o.l.

[Anonym bruker]

I velfungerende parforhold vil jeg tro at de fleste gjør som følger: den som har mest overskudd, avlaster den som har minst overskudd. Uten å jabbe om hvem som har mest "rett" til å ha lite overskudd eller annet tull.

Og joda, det GÅR faktisk an å fungere bra på jobb selv om man har en natt med lite søvn innimellom, så sant man ikke er fullstendig tafatt.

[Anonym bruker]

Vel hi, da håper jeg ikke du er såpass tøffel at du hjelper mannen din om natta og på morgenen når han er i permisjon heller.

 

Noen menn har det for enkelt hjemme.

[Anonym bruker]

AMEN til deg 11:30!!

 

Det er så mange ubrukelige menn der ute. Blir helt oppgitt.

[Anonym bruker]

Jeg synes du kan KREVE at dere setter dere ned sammen for å finne en felles løsning på problemer. La han også være med på å bestemme hvordan han vil det skal være.

 

Du kan jo sette opp noen forslag for deg selv, men pass på at han også får komme med sine forlag til løsninger. Eksempler på løsninger kan være;

* Dere tar barnet annenhver natt

* Du tar natta, men han står opp med barnet når det våkner kl 05. Da får han også kvalitetstid bare han og barnet.

* han tar med barnet på tur hver ettermiddag slik at du får sove

* Dere tar med barnet på tur annenhver ettermiddag mens den andre gjør husarbeidet. Da trenger ikke du gjøre noe husarbeid på dagtid

 

 

[Anonym bruker]

Madolyn?

[Anonym bruker]

Hæ?