Mors personlighet og babyens....

[Høna08]

Var sammen ei venninne her om dagen og da begynte vi å snakke om noe interessant. Jeg snakket om de to herlige ungene mine som ikke har vært noe særlig på å sove det første halvåret noen av dem. Førstemann var generelt urolig i tillegg, mens minsta har vært mer godlynt. Begge to har vært meget aktive og tidlig ute med det meste. Første begynte å gå da han var ti mnd og vesla ser ut til å slå det ;-)

 

Da sa venninnen min at det var jo ikke rart jeg hadde babyer som sov lite og var aktive for jeg er jo en ganske småstressa person selv, hehe. Så begynte vi å tenke på det og vi fant ut at alle vi kjenner som er som meg, dvs små kontrollfreaker som blir stressa av situasjoner hvor vi ikke har full kontroll har fått relative urolige og aktive unger. Mens de damene jeg vet om som lar seg stresse av lite og er rolige av natur har fått rolige babyer.

 

Så det er kanskje min egen personlighet som rett og slett bidrar for mye?? Kanskje jeg stresser for mye (ubevisst fordi jeg bare er sånn) under graviditeten? Hvis jeg satser på en til vil den babyen også være urolig rett og slett fordi jeg er det? Og jeg er ikke urolig som mor altså, jeg er bare mest komfortabel med å ha kontroll på enhver situasjon ;-)

 

Hvordan er din personlighet og hvordan er babyen din? Er det noe hold i det her?

[Tullsjura]

jeg tror det kan ha en sammenheng! men det betyr nokk ikke alt!

jeg er egentlig en veldig rolig person, å det er ungen min også, han sov masse, men han var høvelig tilig ute med div. ting.

nå har eg fått en til gutt, å han sover like mye om ikke mer, å er litt senere enn storebror. og veeldig rolig

 

så tror nokk det har litt å si, vi er bege rolige å har høvelig rolige barn

[Gjest Madolyn & Muffin]

Her er det litt motsatt Både pappaen og jeg var blide sovebabyer som små, og utpregede b-mennesker som voksne (spesielt faren). Vi liker best å slappe av og kose oss, har alltid hatt lite planer i helgene og på kveldene da vi hater stress. Hadde aldri orket besøk hver kveld eller annenhver kveld f eks; vi er nok ikke utpreget sosiale, selv om vi har mange venner.

 

Muffin har alltid sovet veldig lite, og vært mye urolig. Han er veldig sosial og avhengig av mennesker generelt. Selv så gikk jeg mine første skritt når jeg var 9 mnd gammel; særdeles tvilsomt at sønnen min gjør det; han rulla for første gang for en måned siden og er nå 7.5 mnd gammel

[Knotten & lille persille]

Artig tanke....

 

Med de to første mine var jeg nok en småstresset, karrierebevisst og kontrollerende mor. Hadde skjemaer for alt fra søvn til mat....

 

Nå når 3. mann meldte sin ankomst er jeg mer bedagelig, tar ting som det kommer og stresser ikke. Har også byttet yrke pga stresset i det forrige yrket.

 

Behøver vel ikke å si at de to første var urolige og denne her er svært bedagelig anlagt. Om det er noen sammenheng vet jeg ikke,men jeg nyter det iallfall.

[Sjørøveren&Brumlen]

Her har det vert helt omvendt..

Med min første var jeg suuper stressa over alt gjennom hele graviditeten pga blødninger frem til uke 22 og hyperemesis frem til uke 30. Han var en rolig baby som sov hele dagen og hele natta med spising hver 4. time fra dag 1. Var rolig og bedaglig viss du ser vekk fra hoppingen da, han var helt vill når det gjaldt å ville hoppe på fanget.

Han snudde seg fra rygg til mage rundt da han var 5-6 mnd.

Krøp og reiste seg mellom 8-9 mnd og gikk på 1 årsdagen.

 

Med min andre var jeg kjempe rolig gjennom hele svangerskapet og ble tidlig sykemeldt pga hyperemesis og bekkenløsning. Tror jeg var roligere denne gang pga jeg hadde vert gjennom en graviditet allerede og slapp å bekymre meg over alt mulig. Har vert mye roligere i etterkant også.

Men han er nå snart 4 mnd og har nesten ikke sovet verken på dagen eller natta, vil spise hver time både dag og natt, vil ikke ligge for seg selv, vognskrekk og må ha oppmerksomhet hele tiden.

Snudde seg fra rygg til mage rett før han var 3 mnd..

[1frafør_1påvei]

Her er det ingen tvil om at mor og baby deler noen av de samme genene

Jeg var en rakett som liten, var høyt og lavt. Og gutten vår ser ut til å være av samme ulla! her må vi nok ha øyne i bakhodet etterhvert!

[bittelille_persille]

Det er en interessant tanke ja, men jeg tror nok det er mange andre faktorer som også har noe å si.

 

Jeg er ganske rolig og avslappet, har en avslappet kjæreste og har ei lita jente som var en sovebaby. Men min mor er en super-duper-stresset og litt masete karrierekvinne som ikke kan sitte i ro i særlig mer enn et kvarter. Vi var tre, og av oss har vi to sovebarn som er rolige og avslappede mennesker, og en som har arvet mammas "type"..

 

Jeg tror en veldig stresset mor kan stresse en baby til å ikke få nok søvn... Babyer plukker opp mors sinnsstemning, og det kan nok (uten å ha noe med personlighet å gjøre) stresse babyen til å sove lett.

 

 

[Høna08]

Enig i at det er mange faktorer i bilde her ja :-) Med første som sov dårlig ble jeg stressa av det og da ble nok han stresset av meg og så var vi inne i en vond sirkel. Men med frøkna har jeg vært mye mer avslappet fordi jeg vet at alt blir bedre, men hun sov like dårlig allikevel ;-)

[Høna08]

Jeg får prøve å bytte jobb før en evt nestemann jeg og, så håper vi det er trukket, hi hi