Hva tenker dere om dette?

[Isola&Lille+julegave]

Fikk ei nydelig datter for snart 1 år siden. Faren hennes vil være en del av hennes liv, selv om vi ikke er sammen. Tror absolutt han kommer til å være en god far for henne. (Annenhver helg og ferier)

Saken er den at jeg har så lyst på flere barn!!! Vurderer sterkt donor, men tenker mye på at førstemann har en pappa og neste da ikke kommer til å ha noen far som er tilstede... Dette syns jeg er et vanskelig valg.

Er det likevel rett av meg å gå for ett barn (eller to ) til??

 

(Jeg har gitt opp å finne drømmemannen. Vært singel i 13 år og har mye dårlig erfaring. Trives dessuten veldig godt som alenemor, og har fantastiske foreldre som stiller opp. )

[Måne66 *gravid*]

Jeg er i samme situasjon som deg; har et barn med en velfungerende deltidspappa og prøver å få et søsken alene. Nå er jeg riktignok en del eldre enn deg så jeg kan ikke vente på en (ny) mann, det kan jo du tillate deg noen år til hvis du finner ut at du vil det.

 

Jeg tenker både på at mitt nye barn ikke vil få en pappa slik som sitt storesøsken, men tenker også på barnet jeg allerede har kommer til å syns det er urettferdig at den minste får være hos meg hele tiden (slik er barn bare, selv om de stortrives hos den andre forelderen). Så dette må jeg bare leve med, som en konsekvens av mine valg, og gjøre det beste for at det skal bli minst mulig problematisk for alle parter. På den annen side; eldstebarnet bil få et etterlengtet søsken og minsten vil vokse opp med en stor visshet om å være veldig ønsket :-)

 

Det er klokt å bruke litt tid på å la disse tankene modne tror jeg, det tok flere år fra jeg første gang tenkte tanken på donorbarn til jeg faktisk gjorde min første inseminasjon, men da var jeg også mentalt veldig klar :-) Lykke til!

[Isola&Lille+julegave]

Det er godt å høre at det ikke bare er meg som tenker på slikt. Du har jo vært i gang med prøving en stund ser jeg. Får håpe spiren sitter snart!

Ja, jeg har tenkt mye fram og tilbake i forhold til denne problemstillingen med sjalusi mht far/donor. Men jeg også tenker at man har jo aldri noen garanti for at en eventuell pappa til nr 2 blir der heller...

 

Jeg har veldig mye problemer med pappaen til førstemann, og det har vært et sant helvete.... Han behandler Lille veldig bra, men han er så hevnlysten overfor meg at han tråkker på meg og behandler meg som dritt konstant. Og selvfølgelig lager problemer av den minste ting. Utrolig kjedelig og overhode ikke slik jeg ønsket at vårt forhold skulle være, men tro meg. Jeg har prøvd og prøvd. Men det er kanskje slikt man må regne med i dag når man beholder et barn mot en manns vilje?!

 

Jeg har også andre venninner som er alenemødre, både som har vært det fra begynnelsen, og som har blitt det etter at barnet er født, og det har vært og er noen virkelig stygge tilfeller der også...Fælt å se på!

.....så dette har ført til at jeg er megaskeptisk til å få en ny mann inn i mitt liv. Man har jo ingen garanti for at det skal vare, selv om man tror det er "the one".... Og alle disse konfliktene jeg har hatt med pappaen til lille..... Skulle det vært et knust hjerte på toppen av det hele, tror jeg at jeg hadde gått i stykker!

 

Har vel egentlig funnet ut at det er best og gjøre dette alene...

 

Greit at jeg har noen år på meg, men samtidig er det NÅ mine foreldre er unge og spreke til å kunne hjelpe til om det trengs. Det er jo en faktor som også spiller inn.

 

MEN uansett så skal jeg vente litt. Mini er bare 11 mnd, og jeg må jobbe litt først Så det er ennå tid!

 

Men ett spørsmål.... Når den tid kommer, vil du anbefale Stork?? Ser jo at du har byttet til en annen klinikk underveis... hva er grunnen til det? Takk for svar!

[Måne66 *gravid*]

Mitt forhold til pappaen var vel ikke akkurat det beste i starten det heller men det har gått seg til på et vis over de siste 5 årene :-) De første 2-3 årene kommuniserte vi lite og stort sett bare via saklige mail/sms-beskjeder om praktiske ting. Men ettersom barnet ble eldre ble det behov for å snakkes litt mer og nå snakkes vi ca 10 min i uken på tlf + lit mail/sms-beskjeder + en lengre samtale 1-2 ganger i året. Funker fint. Man trenger ikke være bestevenner!

 

Det viktigste er at du gjør det som føles riktig for deg, det er jo du som skal leve med valg og konsekvenser. Det er vanskelig å anbefale klinikk og jeg mener at det vikgste er å velge en klinikk som drives av leger pga kvalitet og oppfølging, særlig hvis man ikke lykkes med inseminering og går over til IVF. Og det skjer jo for mange som ikke er helt unge lenger, inkl. meg selv. Stork har vært jordmordrevet men har i det siste startet med IVF, i tillegg til inseminasjon. Jeg har ikke studert Storks nettsider i det siste men vil nok ikke anbefale dem for tiden fordi de er helt nye på IVF og dermed nok ikke har tall å vise til. Dessuten er de dyre. Men kan godt hende det ser annerledes ut der om et par år. Mitt valg av CFC har kun en grunn; så vidt jeg kan se har de best resultater. Og det er det som teller for meg :-)

[Isola&Lille+julegave]

Det er godt å høre at det kan gå seg til. Akkurat nå ser jeg bare svart på det. Men jeg får ta tiden til hjelp. Skal på FVK rett etter nyttår å ta opp endel ting, så jeg håper det blir bedre etter dette.

 

Takk for gode råd ang Danmark og donor! Det setter jeg veldig pris på.

 

Jeg ser du har blitt ruger Masse lykke til!! Håper spiren sitter!