over bekymret mamma eller feiler det han noe?

[Anonym bruker]

kan starte med at jeg er veldig dårlig på forklaringer! men håper dere forstår!

 

min sønn er nå 14mnd! han veier det samme nå som når han var 9mnd! helsestasjonen mistenker cøliaki da han ikke vokser, verken i lengde eller i vekt og han elsker mat!

men jeg som mamma ser mer enn hva de gjør! flere personer har gitt sin bekymring på at han kan være autistisk men jeg vet ikke! har sjekket litt opp på symptomer osv og det er mye som stemmer!

har bla vært på familiesenteret for å få hjelp med hans selvskading (hodedunking, slår seg selv, lugger seg osv) han har et ekstremt sinne og trenger faste rutiner, både når det gjelder stelling, bading,mat osv! han trives best alene når han leker, kan leke lenge uten å si noe, detter ofte bort i sin egen verden og gjør mange rare bevegelser! men samtidig så elsker han folk, skal gjøre seg til og vise stolt hva han kan! klapper hver gang han får til noe

i barnehagen vil han være med de andre barne når det er samling eller musikk ellers trekker han seg unna å vil leke alene der det er rolig!

 

men så er det mye som ikke stemmer med autisme, som det med at han elsker å være med folk, han viser følelser, vil kose, kan sitte en stund på fanget uten å bli utålmodig osv! han har en del språk men sier gjerne det samme men det gjør vel barn generelt, veldig høflig (sier takktakk når han får noe)

han ligger litt etter språkmessig men det med språket tror vi er grunnet hørsel, han skal kanskje få dren i starten av januar!

 

hvordan tar man opp bekymringen sin uten å høres ut som en absolutt må finne feil i barnet?

tar jeg feil i min bekymring? jeg og samboeren min har snakket mye om det og jeg er redd at jeg kanskje har hengt meg litt opp i det!

 

håper noen kan svare!

[Anonym bruker]

Han er jo enda veldig liten, men det er selvsagt noe grunn til bekymring når dere har måttet ta kontakt med noen ang selvskading.

 

Helsestasjon er jeg generelt skeptisk til. De er over lag dårlige til å fange opp barn som sliter nevropsykologisk. Det du kan gjøre er å be fastlegen om henvisning til bup. Du trenger ikke nevne autisme om du syns det er pinlig, men si at det er flere ting som bekymrer dere foreldrene.

 

Så vil jeg legge til at jeg har en gutt med autisme. Jeg var absolutt ikke så flink som dere til å fange opp signaler, så hos oss ble ikke barnet utredet før han var fem år. Han er sosial, har bare ligget bittelitt etter språklig, er ofte veldig glad og blid, kan kose når han selv vil. Ja, på mange måter som et hvilket som helst barn. Men så er det noe da.. Noen ting som gjør at han skiller seg fra andre barn, men som andre faktisk kan ha vanskeligheter med å se.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar

setter stor pris på dette