Sjå her! Blir spermen utvanna???

[Lillababy]

Hei! Har hørt forskjellig ang kor ofte ein skal ha sex. Nokon plassar står det at ein ikkje kan ha nok sex, andre plassar står det annakvar dag- uten at det går fram om dette er fordi ein ikkje skal bli utslitt elelr om det er fordi det er best...

 

Me skal levera sædprøve, og på den var det jo slik at ein ikkje skulle ha utløysing 2-7 dagar før. Stemmer det altså at spermen blir utvanna?? Er så usikker på kva me skal gejra denne mnd. Sex kvar dag elelr annakvar??? Kva gjer de andre som er meir erfaren enn meg? Me har hatt sex to gongar til dagen dei dagane med smilefjes, liksom for å vera sikker. Det funka den gongen eg blei gravid, men me mista ( kanskje pga utvanna sperm?????) og det har ikkje funka etterpå.

 

Blir kjempeglad for svar, eggl om ca ei veke.

[Lykkeli_med_2_i_magen:-)]

Testiklene produserer spermier konstant,men jeg tror de lærde strides litt om hvor ofte det er bra/ ikke bra å ha sex når man prøver.

Bare en ting klart først: Du har ikke hatt spontanabort pga "utvanna sperm", det er ikke mulig. Du aborterer fordi det er noe galt med embryoet, det er ikke levedyktig. Kroppen ordner opp selv, og det er veldig vanlig. De fleste har opplevd en spontanabort. Men det har altså ingenting med spermen å gjøre.

Husk at spermier kan leve i eggstokkene dine i ca 3 dager, det lønner seg derfor å ha sex i dagene før eggløsning, i tillegg til det døgnet du får smilefjes.

Jeg tror ikke du skal bekymre deg for kvaliteten på spermen, det er heller et spørsmål om hvor slitsomt dere syns det er å ha sex hele tida. Det er slitsomt å prøve hvis man ikke lykkes, vi holdt på en periode 3 ganger daglig, og var helt utslitte. Både fysisk og mentalt. Det sier seg selv at det ikke funker i lengden.

Ha dere en gang om dagen 3-4 dager før forventet smilefjes, pluss en gang eller to når smilefjeset er der. Da er du rimelig sikker på å treffe.

Nå sier du at du allerede har vært gravid, så da betyr det jo at det funker:-)

[Lillababy]

Tusen takk for svar!

 

Eg veit dette med spontanabort, men det at det er noko gale med embryoet kan jo skyldast både mannen og dama har eg forstått. Og då tenker eg at det KAN ha vore at det var noko gale med spermen som gjorde det.... Altså at spermen kan ha hatt noko med at embryoet ikkje var levedyktig å gjera... Eller at det var et dårlig egg, ein av delane.... Trur du ikkje det?

 

Det kan absolutt vera slitsomt med mykje sex. Denne gongen vil ikkje det bli et problem. Han reiser offshore og kjem heim til eggl., då lengtar me etterkvarandre, og sex vil vera veldig naturleg. Men me er altså redde- sia dei lærde strides, om det går an å ha for mykje sex. Min lege seier annakvar, at det er bra. Men andre seier kvar. Så eg veit ikkje. Men det funka altså for deko med mykje sex? KVa trur du grunnen er til at dei vil ein skal spara opp sperm før sædprøve?

[Lykkeli_med_2_i_magen:-)]

At et embryo ikke blir levedyktig skyldes møtet mellom egg og spermie, og hvordan det utvikler seg videre. Har spermien først klart å befrukte egget, er det ikke noe dårlig spermie eller dårlig egg.

Vi holdt på i 5 år på egenhånd før vi ga opp og endte med prøverør. Der fant vi ut at det var i nettopp den prosessen, møtet mellom egg og spermie, det feilet for oss. Da sjekker de jo alt i et mikroskop. Det er veldig mye som skal klaffe når egg og spermie møtes! Hos oss var det kun 2 av 15 befruktede egg som kunne brukes, veldig dårlige odds. Så det skulle mye til for at vi skulle blit gravide på egenhånd.

 

Mitt råd: Ikke tenk så mye på dette! Ikke analysér og tenk for mye på det, bare ha sex på riktige tider, på den måten som føles riktig for dere. Om det fortsatt ikke er gravditet etter halvannet år: Søk hjelp, og ikke nøl med å gå for prøverør. Det er det lureste vi gjorde!

[Lillababy]

Hei!

 

Først av alt: Gratulerer så masse med graviditeten etter såå lang prøvetid! Så fantastisk at de er gravide!! <3

 

Og så: Tusen takk for den forklaringa. Eg har lese så masse her inne og andre plasser og bøker osv osv at det er sjelden no eg føler at nokon kan sei noko om desse tema som eg ikkje alt har høyrd. Men dette var nytt. OG ein stor lettelse å høyra. Eg har vore veldig redd for spermen til mannen min, for han hadde vannkoppar for et år sidan. Las ein plass at det kunne vera negativt, men ahr ikkje klart å finna det igjen. Det at det er mykje som skal klaffa, er også vansekleg å ta til seg, fordi så mange blir raskt gravide. Står her på barn i magen at 7 av ti blir etter 3 mnd ved sex kvar dag. Då er det vondt å ikkje passa inn. Eg må prøva å slappa av ja. Og eg må slutta å samanlikna meg med andre- kor eg stadig kjem til for kort, fordi eg fann den rette kjærleiken seinare, og no ingen barn, sjølv om "alle andre" har. Eg håpar så inderleg eg vil kalra å slappa av denne gongen. Håpar denne veka som kjem no kan bli ei veka kor eg er snill med meg sjølv, blir i betre balanse, og meir klar for eggl neste veke... Tusen takk. Me har søkt hjelp. Me skal inn 22. des. Lykke til vidare med ditt svangerskap.

 

PS, trur du bidronninggele og slikt har noko å sei? eller kosthold, sukker? spør sia du har lang erfaring, og openbart veit mykje meir enn eg

[Lykkeli_med_2_i_magen:-)]

Takk for det, er superhappy:-)

Det dummeste du gjør er å stresse! Lett å si, men det er sant. Det kan fort ta 2 år å bli gravid, selvom noen blir det på første forsøk. Vi er forskjellige. Men du kan jo trøste deg med at du er blitt gravid før, det er det ikke alle om kan!

 

Det er feber som ikke er ikke bra for sædkvaliteten, men denne tar seg jo opp igjen etterhvert. Ikke ta sorger på forskudd, ikke anta noe før dere faktisk er undersøkt.

 

Ikke stress med bidronninggreier, jeg har vært igjennom min runde med alternative behandlinger, jeg har prøvd MYE i løpet av 5 år. Sitter igjen med to positive erfaringer: Akupunktur er bra. Ikke bare sies det å være bra for blodsirkulasjon og stimulasjon av viktige punkter, men du "tvinges" til å ligge og slappe heeeeelt av en halvtimes tid på fast basis, og det er gunstig når du forsøker å bli gravid. Koble av, rett og slett. Ikke er det vondt, heller, om du ikke har prøvd det før. (Jeg er skikkelig pyse)

 

Det andre går mer på psyken. Det er tøft å gå år etter år som ufrivillig barnløs når "alle andre" blir gravide lett som bare det. Det gjør noe med deg, jeg ble deprimert. Jeg så ikke poenget med å leve uten barn.

Hypnoterapi ble løsningen for meg, etter noen behandlinger "løsnet" det for meg, og jeg klarte å nyte livet selvom jeg var barnløs. Det kan jo lett bli altoppslukende når man prøver å bli gravid. Det er viktig å finne andre ting å gjøre. Nyt de tingene du kan UTEN barn, som å dra på vingårdsferie eller ta spontane turer på kino og restaurant. Vær sammen med venner uten barn, og beskytt deg selv hvis du syns det er tøft å f.eks besøke en venninne med barn. Vær heller ærlig på det og si at du syns det er tøft.

 

Lykke til!

 

[Lillababy]

Tusen takk skal du ha!

 

Eg har tilbud om akupunktur hos ho eg skal på fotsoneterapi til. Trur du akupunktur er betre enn fotsone? Eg bkir meg litt med det. tok øreakupunktur, etter at eggl slime tkom, men eggl kom ikkje. Det kan jo ha vore andre grunnar til det, men eg va så redd at det var det som ødelagte. Det var første syklusen etter ma, så den ville gjerne blitt lang uansett. Eg merker eg blir veldig stressa av å vei for og i mot kva som er bra. Så har litt tenkt på å prøa å gjera mindre av det som gjer emg usikker- berre for å unngå å bli stressa rett og slett.

 

Det e rtungt å gå slik ja. Vera positiv, gå på jobb, mestra alt mulig, mens ein innerst inne berre er djupt fortvila, redd og i sorg. I det siste så har eg gått og vore redd for den neste og den neste som blir gravid før meg. Vil ikkje vera ein slik stakkar som ikkje klarar å gleda meg på andre sine vegner. No er det altså 7 nære venninner, samt nokre ekstra som er gravide. Det e rjo heilt sprøtt. Ein eller to, eller kanskej 3 hadde vel vore meir normalt. Og så er det ei i klubben som prøver, og som eg trur har kalrt det. Då er ho nr to i klubben som blir gravid eter eg mista. Og det å vita at dei truleg snakakr om stakkars "lilla" koss vil ho takla dette, gjer meg heilt fortvila!

 

Eg og føler slik- at det er nesten ikkje vits i noko- utan barn. Og syns det er vondt og- for rett etter aborten var eg så flink- tenkte at eg skulle opprettholda ei sunn psykisk helse mtp den neste babyen. Men kor lenge skal ein klara det? Og kvifor er det så mange som får det dei vil så lett?

 

Eg er så sjalu. Sjalu på svigerinna og svogeren min fordi dei er dei som har fått gitt barnebarn. Det er så vondt å gå i familieselskap kor alt dreier seg om det, og vera utanfor. Eg er gansek ny i familien og...

 

Huff her blei det syting. Kor får ein tak i hypnoterapi? Eg går berre her med ein angstklump i magen og venter på at dagane skal gå....

 

Igjen- eg bøyer meg i støvet for ventetida di!!!!!